Forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning

Contents

Kapittel 1 · Virkeområde og formål

§ 1Virkeområde og formål#

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir anestesisykepleierutdanning.Forskriften gjelder for anestesisykepleierutdanning på 90 og 120 studiepoeng.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

§ 2Formål med utdanningen#

Utdanningen bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende, norsk autorisasjon som sykepleier, ett års relevant arbeidserfaring, og skal gjennomføres i tråd med nasjonale og internasjonale anestesistandarder. Institusjonene kan også tilby mastergrad etter universitets- og høyskoleforskriften § 2-7 med krav om minst to års relevant arbeidspraksis. Fullført utdanning på 120 studiepoeng gir mastergrad i anestesisykepleie og kvalifiserer for arbeid som anestesisykepleier med handlingskompetanse til å bidra i utviklings- og forbedringsarbeid samt kompetanse til å drive og utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde. Gjennomføring av masterutdanningen skal gi kompetanse i forsknings-, utviklings- og kvalitetsforbedrende arbeid innenfor helsefaglig arbeid generelt, og i klinisk pasientarbeid med pasienten som skal ha anestesi spesielt.Studenter som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i anestesisykepleie og kvalifiserer til arbeid som anestesisykepleier, samt til å medvirke i utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.Utdanningen skal sikre kvaliteten på anestesisykepleien som ytes til pasienter i alle aldre på ulike helsetjenestenivåer både i og utenfor sykehus. Utdanningen legger vekt på utøvelse av anestesisykepleie og anestesiologisk virksomhet i og utenfor operasjonsavdelinger, hvor anestesisykepleier selvstendig skal kunne gjennomføre anestesi til funksjonsfriske pasienter klassifisert som ASA I og II, og i samarbeid med anestesilege og andre profesjoner til mer komplekse pasienter og inngrep. Utdanningen skal gi kandidaten kompetanse i preanestetiske vurderinger, planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av generell anestesi, regional anestesi og ikke-våken sedasjon samt observasjon med anestesiberedskap og overvåkning. Videre skal utdanningen gi kompetanse i ivaretakelse av akutt og kritisk syke pasienter i ulike kontekster som for eksempel smertebehandling, prehospitalt arbeid, transportmedisin, nyfødtresuscitering, hjertestans- og traumeteam, ved katastrofer og i beredskapssituasjoner og i tverrfaglige team.Utdanningen skal gi teoretisk, praktisk og forskningsbasert kunnskap innen anestesisykepleie i tråd med samfunnets krav. Kandidaten skal gjennom utdanningen bli selvstendig ved å utvikle situasjonsbevissthet, observasjons-, vurderings- og beslutningskompetanse, samt evne til å håndtere planlagte, komplekse og uforutsigbare pasientsituasjoner.Utdanningen skal legge grunnlag for livslang læring og motivere kandidaten til å tilegne seg ny kompetanse gjennom hele arbeidskarrieren.Etter endt utdanning skal kandidaten kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer. De skal kunne medvirke til innovasjon, endrings- og forbedringsarbeid og brukermedvirkning på individ- og systemnivå.Utdanningen skal sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

§ 3Kompetanseområder#

Anestesisykepleierutdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 8 for utdanning på 120 studiepoeng og kapittel 2–7 for utdanning på 90 studiepoeng, under følgende kompetanseområder:- Anestesisykepleie som fag og profesjon- Klinisk anestesiutøvelse, observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse- Digital kompetanse og medisinsk utstyr- Faglig ledelse og samhandling- Kvalitet og pasientsikkerhet- Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis- Forskning, kvalitetsarbeid og formidling.

Kapittel 2 · Læringsutbytte for kompetanseområdet anestesisykepleie som fag og profesjon

§ 4Anestesisykepleie som fag og profesjon – kunnskap#

Kandidatena. har inngående kunnskap om anestesisykepleiens profesjonelle identitetsdannelse, egenart, fagområdets historie, tradisjon og plass i samfunnetb. har inngående kunnskap om anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder i tråd med nasjonale og internasjonale anestesistandarderc. har inngående kunnskap om helse- og omsorgstjenestens organisering, profesjonens etiske retningslinjer, relevante lover og forskrifter, inkludert krav til dokumentasjon av anestesi.

§ 5Anestesisykepleie som fag og profesjon – ferdigheter#

Kandidatena. kan analysere anestesisykepleierens kompetanseområde og selvstendig anvende relevant kunnskap innenfor fagområdetb. kan kritisk analysere og anvende egen kompetanse og situasjonsforståelse for å yte omsorg, fremme helse og velvære for den enkelte pasient, i samsvar med lover, forskrifter, retningslinjer og rammer for yrkesutøvelsec. kan bruke relevante verktøy for å dokumentere anestesiforløp og anestesisykepleiend. kan selvstendig bruke anerkjente pedagogiske prinsipper til å veilede og undervise.

§ 6Anestesisykepleie som fag og profesjon – generell kompetanse#

Kandidatena. kan analysere kliniske problemstillinger i lys av profesjonens etiske retningslinjerb. kan analysere og kritisk vurdere nasjonale og internasjonale retningslinjers betydning for faget, og sette det inn i en kontekst for anestesisykepleierens rolle i helsetjenestenc. kan analysere og ta selvstendig stilling i etiske dilemmaer og kommunisere disse ut i faglige diskusjonerd. kan analysere betydningen av økonomiske og organisatoriske rammer for å sikre forsvarlig pasientbehandlinge. kan kommunisere og fremme anestesisykepleierens rolle og funksjon i profesjonelle sammenhenger og i samfunnet for øvrigf. kan analysere og kritisk vurdere samspillet mellom fagets historiske tradisjoner, samfunnets behov og helsetjenestens utvikling.

Kapittel 3 · Læringsutbytte for kompetanseområdet klinisk anestesiutøvelse, observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse

§ 7Klinisk anestesiutøvelse, observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – kunnskap#

Kandidatena. har avansert kunnskap om kommunikasjon, opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter og pårørendeb. har inngående kunnskap om helsekompetanse, hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn har for sykdomsforståelse, pasientmedvirkning og pasienterfaringer innen anestesisykepleiec. har avansert kunnskap om ulike pasientgrupper, fra det premature barnet til den komplekse pasienten med sammensatte lidelserd. har avansert kunnskap om ikke-tekniske ferdighetere. har avansert kunnskap i fysiologi og patofysiologi som er relevant for yrkesutøvelsenf. har avansert kunnskap i anestesiologig. har spesialisert innsikt i farmakologi og legemidler som brukes ved anestesi, avansert smertebehandling og palliasjonh. har spesialisert innsikt i vurdering og sikring av pasientens luftveier og ventilasjoni. har spesialisert innsikt i vasoaktiv behandling, væskebehandling og transfusjonerj. har spesialisert innsikt i intravaskulær og intraossøs tilgangk. har spesialisert innsikt i regionale og sentrale blokaderl. har inngående kunnskap om akuttmedisinske og intensivmedisinske tilstanderm. har inngående kunnskap om kirurgiske metoder og leiring av pasient under anestesin. har inngående kunnskap om relevant mikrobiologi, infeksjonssykdommer, antibiotikabehandling og resistensutvikling nasjonalt og globalto. har inngående kunnskap om smittevern og infeksjonsforebyggende tiltakp. har inngående kunnskap om anestesisykepleierens rolle ved pandemier, beredskap- og krisehåndtering ved større ulykker, terror og i krigs- og katastrofeområder.

§ 8Klinisk anestesiutøvelse, observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – ferdigheter#

Kandidatena. kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskap om kommunikasjon og mestringsstrategi for å ivareta pasient og pårørendeb. kan bruke relevante metoder ved preanestetisk vurdering, forberedelse og gjennomføring av generell anestesi, regional-, lokal anestesi og sedasjonc. kan bruke relevante metoder i gjennomføring av systematisk klinisk undersøkelse og selvstendig observere, monitorere og vurdere pasienten, samt utføre nødvendige tiltak i gjennomføring av anestesi og i situasjoner der anestesisykepleier er involvertd. kan bruke relevante metoder for å håndtere effekt og bivirkninger av anestesimedikamenter og relevante tilleggsmedikamentere. kan analysere og vurdere pasientens situasjon for å forebygge, behandle og lindre smerte, ubehag og kvalmef. kan identifisere, analysere og vurdere risiko for komplikasjoner, forebygge og iverksette nødvendige tiltak under utøvelse av anestesig. kan analysere og selvstendig vurdere pasientens bevissthet og sikre adekvat ventilasjon og sirkulasjon ved gjennomføring av anestesih. har avanserte tekniske ferdigheter i å opprettholde frie luftveier og ventilasjon ved bruk av maske/bag, supraglottiske hjelpemidler, og tracheal intubasjon hos barn og voksne, samt anvende hjelpemidler ved vanskelige luftveieri. kan bruke relevante metoder for å etablere intravaskulær og intraossøs tilgang, inklusiv ultralydveiledet tilgangj. kan analysere, vurdere og selvstendig ivareta pasienters vitale funksjoner i akutte situasjoner i og utenfor sykehusk. kan anvende relevante kunnskaper og aktuelle retningslinjer for å forebygge infeksjoner og smittel. kan bruke kunnskaper og ferdigheter for å håndtere akutt- og intensivmedisinske pasienter ved pandemier og andre beredskapssituasjoner ved katastrofer og større ulykker.

§ 9Klinisk anestesiutøvelse, observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – generell kompetanse#

Kandidatena. kan selvstendig gjennomføre generell anestesi på ellers funksjonsfriske pasienter, og i samarbeid med anestesilege gjennomføre anestesi til pasienter med mer komplekse sykdomstilstander og tilrettelegge for behandling og kirurgib. kan selvstendig gjennomføre administrering og vedlikehold av regional og lokal anestesi samt sedasjon, og tilrettelegge for behandling og kirurgi,c. kan anvende kunnskap og ferdigheter for å bistå i smertebehandling og palliasjond. har utviklet situasjonsbevissthet og evne til å kunne prioritere, og eventuelt omprioritere relevante tiltak for å være i forkant og forutse og forebygge komplikasjonere. kan anvende kunnskap og ferdigheter for å prioritere hensiktsmessig i akuttsituasjoner og handle raskt og forsvarlig, slik at pasientens livsviktige funksjoner opprettholdes eller gjenopprettesf. kan analysere, vurdere og håndtere komplekse og kritiske situasjoner i samsvar med helselovgivning og profesjonsetikkg. kan anvende relevante metoder for å ivareta god pasientbehandling samt tilpasse kommunikasjon og samhandling ut fra pasienters og pårørendes helsekompetanse og språklige bakgrunn.

Kapittel 4 · Læringsutbytte for kompetanseområde digital kompetanse og medisinsk utstyr

§ 10Digital kompetanse og medisinsk utstyr – kunnskap#

Kandidatena. har avansert kunnskap om lover og forskrifter knyttet til bruk av medisinsk utstyr og digitale verktøy som er relevant for yrkesutøvelsenb. har spesialisert innsikt i funksjon, kontroll, anvendelse og vedlikehold av avansert medisinsk utstyr innenfor anestesi- og akuttmedisin for å kunne håndtere avvik og ivareta pasientsikkerhet.

§ 11Digital kompetanse og medisinsk utstyr – ferdigheter#

Kandidatena. kan bruke relevante metoder for å forberede, kontrollere og anvende anestesiapparatur, monitorer, relevant medisinsk utstyr og digitale verktøyb. kan analysere, forstå og tolke digitale parameter opp mot kliniske funnc. kan bruke relevante metoder for å ivareta pasienters og pårørendes behov i et komplekst høyteknologisk miljød. kan bruke digital kompetanse, bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi på individ- og systemnivå.

§ 12Digital kompetanse og medisinsk utstyr – generell kompetanse#

Kandidatena. kan bidra til nytenkning og selvstendig vurdere behov for og anvendelse av medisinsk utstyr og digital teknologi til den enkelte pasient, samt forstå og forholde seg kritisk til muligheter og begrensningerb. kan bidra til nytenkning ved utvikling og bruk av ny teknologi ut fra ulike aspekter som tjenesteutvikling, innovasjon og informasjonssikkerhetc. kan bidra til at implementering og bruk av digitale verktøy og medisinsk utstyr er faglig forsvarlig.

Kapittel 5 · Læringsutbytte for kompetanseområdet faglig ledelse og samhandling

§ 13Faglig ledelse og samhandling – kunnskap#

Kandidatena. har inngående kunnskap om ledelse av eget fagområdeb. har inngående kunnskap om samhandlings- og kommunikasjonsverktøyc. har inngående kunnskap om betydningen av fagspesifikt og tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon, på individ-, gruppe- og organisasjonsnivåd. har inngående kunnskap om fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, stressreaksjoner og mestringsstrategier, og hvordan arbeidsbelastninger kan forebygges og reduserese. har avansert kunnskap om pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning til kollegaer og studenter.

§ 14Faglig ledelse og samhandling – ferdigheter#

Kandidatena. kan bruke samhandlings- og kommunikasjonsverktøy for å ivareta god pasientbehandling og pasientmedvirkningb. kan analysere og vurdere fagspesifikke og overlappende funksjoner for å fremme god samhandling mellom profesjonenec. kan bruke relevante metoder til å lede og organisere eget arbeidd. kan bruke pedagogiske prinsipper og metoder til å veilede og undervise studenter og kollegaer.

§ 15Faglig ledelse og samhandling – generell kompetanse#

Kandidatena. kan analysere og vurdere eget kompetansenivå og konsultere relevant personell ved behovb. kan anerkjenne og respektere kompetansen til andre teammedlemmer og kollegaer, og delta aktivt med sin kompetanse i team i og utenfor sitt faste arbeidssted.

Kapittel 6 · Læringsutbytte for kompetanseområde kvalitet og pasientsikkerhet

§ 16Kvalitet og pasientsikkerhet – kunnskap#

Kandidatena. har inngående kunnskap om pasientsikkerhetsteori, kvalitets- og forbedringsmetodikk, og innovasjon innenfor anestesisykepleieb. har inngående kunnskap om pasientsikkerhetskultur og arbeidsmiljøc. har inngående kunnskap om viktigheten av språk- og kulturkompetanse, for å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet, i utøvelsen av anestesisykepleie.

§ 17Kvalitet og pasientsikkerhet – ferdigheter#

Kandidatena. kan bruke relevant pasientsikkerhetsteori og forbedringsmetoder i klinisk praksis for å opprettholde anestesisykepleie av høy kvalitetb. kan analysere og forholde seg kritisk til utvikling, nytenkning og innovasjonc. kan analysere uønskede hendelser og bidra til systematisk læring.

§ 18Kvalitet og pasientsikkerhet – generell kompetanse#

Kandidatena. kan bidra til kvalitetsarbeid, nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksisb. kan bidra til god pasientsikkerhetskultur og et godt arbeidsmiljø for å ivareta pasient, pårørende og kollegaer ved uønskede hendelserc. kan anvende og formidle fagkunnskap, relevant bruk av pasientsikkerhetsteori og forbedringsmetodikk for å forebygge pasientskader faglig forsvarlig utøvelse av anestesisykepleie.

Kapittel 7 · Læringsutbytte for kompetanseområde vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis

§ 19Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – kunnskap#

Kandidatena. har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, ulike trinn i forskningsprosessen og forskningsetikk som er relevant for anestesisykepleieb. har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis og kvalitetsarbeid innen anestesisykepleie.

§ 20Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – ferdigheter#

Kandidatena. kan analysere og forholde seg kritisk til teori og ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen anestesisykepleieb. kan bruke metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normerc. kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid.

§ 21Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – generell kompetanse#

Kandidatena. kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskapsbasert praksis for å kunne medvirke til utvikling av tjenestenb. kan formidle og kommunisere om forskningsbasert kunnskap i møte med pasient, pårørende, helsepersonell og allmennheten.

Kapittel 8 · Læringsutbytte for kompetanseområde forskning, kvalitetsarbeid og formidling

§ 22Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – kunnskap#

Kandidatena. har avansert kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, forskningsprosessen, vitenskapelig arbeid, kvalitetsarbeid og forskningsetikk, herunder personvernreguleringer og krav til innsamling og håndtering av sensitive data, som er relevant for anestesisykepleieb. har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidetc. har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset område relevant for utøvelse av anestesisykepleie.

§ 23Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – ferdigheter#

Kandidatena. kan analysere og anvende teori og metoder til å formulere og strukturere faglige og teoretiske problemstillinger innen anestesisykepleieb. kan analysere og forholde seg kritisk til forsknings-, bruker- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av tjenestenc. kan gjennomføre et selvstendig avgrenset anestesisykepleiefaglig forsknings- eller kvalitetsarbeid under veiledning og i tråd med forskningsetiske prinsipper.

§ 24Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – generell kompetanse#

Kandidatena. kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av anestesisykepleiefaget og helsetjenestenb. kan analysere, konkludere og formidle faglige problemstillinger innenfor anestesisykepleiec. kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger innen anestesisykepleie.

Kapittel 9 · Studiets oppbygning og praksisstudier

§ 25Studiets oppbygging#

Utdanningen skal sikre at det faglige innholdet, de pedagogiske virkemidlene og praksisstudiene er integrert slik at læringsutbyttene kan oppnås. Det skal tilrettelegges for at kandidater kan avslutte utdanningen etter 90 studiepoeng. Utdanningsinstitusjonene skal samarbeide med tjenestesektoren/tjenestene om hvordan dette mest hensiktsmessig kan organiseres ved den enkelte utdanningsinstitusjon.Utdanningen skal ha en oppbygning som viser hvordan de ulike kompetanseområdene bygger på hverandre og bidrar til at klinisk og vitenskapelig kompetanse utvikles og integreres.Utdanningen skal gi et tilstrekkelig naturvitenskapelig og anestesiologisk kunnskapsgrunnlag for å sikre kandidatens sluttkompetanse. Sentrale områder i utdanningen skal være anestesisykepleierens handlingskompetanse, selvstendige funksjon og funksjon i tverrfaglige team.Utdanningens organisering skal legge til rette for stadig veksling og integrasjon mellom teoretisk fordypning og kompetanseutvikling i det kliniske feltet. Gjennom hele studiet anvendes læringsformer der studenten integrerer forskningsbasert, erfaringsbasert og pasienterfaringsbasert kunnskap.

§ 26Praksisstudier#

Kvalitet i praksisstudiene og hvordan det virker sammen med undervisningen ved utdanningsinstitusjonen er avgjørende for den samlede studiekvaliteten.Praksisstudier skal ha et omfang på minimum 30 uker med minst 30 timer i gjennomsnitt per uke i direkte pasientnært arbeid. I tillegg skal det i løpet av utdanningen inngå minimum 10 dager simulering og ferdighetstrening. Dette for å forberede studentene til praksisstudier og sikre at læringsutbytter oppnås innenfor komplekse, livstruende og sjelden forekommende situasjoner. Praksisstudiene skal være knyttet til oppnåelse av læringsutbytter i kap. 2 til 7.Praksisstudier skal legge til rette for utvikling av funksjonsdyktighet og handlingskompetanse innen anestesisykepleie. Utdanningens organisering skal legge til rette for stadig veksling mellom teoretisk fordypning og kompetanseutvikling i det kliniske feltet. Praksisstudiene organiseres slik at studenten får erfaring med og utvikler kompetanse i anestesisykepleie ved alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner. Det bør legges til rette for praksisstudier gjennomgående i hele utdanningen.Praksis skal organiseres slik at studenten kan oppnå de angitte læringsutbyttene. Som et minimum kreves det at kandidatene får erfaring med ulike anestesiformer som total intravenøs anestesi, inhalasjonsanestesi, regional og lokal anestesi. Det bør tilstrebes at studenten får erfaring med de anestesiologiske utfordringene ved ulike kirurgiske metoder som større bløtdels-, ortopedisk-, obstetrisk-, øre-nese-hals-kirurgi og anestesi ved ulike undersøkelser og behandlinger i og utenfor operasjonsavdelinger. Studenten skal også få erfaring med anestesi til barn og akutt kirurgi, samt håndtering av kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.Ved utvelgelse av praksistilbydere skal utdanningsinstitusjonene forsikre seg om at det tilbys relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere.Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å følge opp studentene hos praksistilbyder, og skal være oppdatert i praksistilbyders problemstillinger og bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk og evaluering. Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder er anestesisykepleier, fortrinnsvis med masterkompetanse. Praksisveileder bør som hovedregel i tillegg ha formell veiledningskompetanse. Veiledning kan ivaretas av veilederteam bestående av fagpersoner fra utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet. Utdanningsinstitusjonen skal tilby opplæring i veiledning, og aktørene skal samarbeide om plan for gjennomføring av veiledningsopplæring.Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid.

Kapittel 10 · Ikrafttredelse og overgangsordninger

§ 27Ikrafttredelse og overgangsordninger#

Forskriften trer i kraft 1. januar 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1. august 2026.Universiteter og høyskoler som tilbyr utdanningen, kan tilby eksamen etter forskrift 1. desember 2005 nr. 1388 til rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie inntil 31. desember 2027.Forskrift 26. oktober 2021 nr. 3091 om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning oppheves 1. januar 2026.

Contains data from Lovdata (lovdata.no) under the Norwegian Licence for Open Government Data (NLOD) 2.0.