Forskrift om nasjonal retningslinje for jordmorutdanning

Contents

Kapittel 1 · Virkeområde og formål

§ 1Virkeområde og formål#

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir jordmorutdanning.Forskriften gjelder for masterutdanning i jordmorfag på 120 studiepoeng.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

§ 2Formål med utdanningen#

For å få opptak til jordmorutdanningen må kandidatene ha bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende, norsk autorisasjon som sykepleier og ett års relevant arbeidserfaring. Institusjonene kan også tilby mastergrad etter universitets- og høyskoleforskriften § 2-7 med krav om minst to års relevant arbeidspraksis.Utdanningen skal bygge på en anerkjennelse av at individer som bærer frem og føder barn kan ha et mangfold av kjønnsidentitet. Der begrepene kvinne og mor brukes i forskriften omfattes alle individer som bærer frem og føder barn.Jordmorutdanningen skal kvalifisere for arbeid innen klinisk virksomhet, forskning, utdanning, ledelse og forvaltning, i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Kandidaten skal kunne arbeide selvstendig og på eget ansvar innen hele det jordmorfaglige ansvarsområdet. De skal videre kunne samarbeide med annet personell og aktuelle aktører med et felles mål om å yte helsehjelp av høy kvalitet på alle nivå i helsetjenesten. Hovedmålgruppen er gravide og fødende og deres partner, barselkvinner og ufødte/nyfødte barn. I tillegg skal utdanningen gi kompetanse innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og mangfold.Jordmorutdanningen skal sikre at kandidaten har den nødvendige kompetansen til å kunne utøve jordmoryrket på en faglig, tillitsskapende, reflektert, omsorgsfull, ikke-stigmatiserende og etisk forsvarlig måte. Utdanningen skal være praksisnær og forskningsbasert, i tillegg skal den møte samfunnets krav om kunnskapsbaserte og likeverdige helsetjenester for alle. Dette innebærer å arbeide kultursensitivt, og å bidra til tilrettelagte språklige og kulturelt tilpassede tjenester. Utdanningen skal bidra til at kandidaten har kompetanse om samers status som urfolk i Norge og ivaretar deres rettigheter i møtet med jordmødre i helsetjenesten.Utdanningen skal sikre at kandidaten kan arbeide helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettet på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå. Videre skal utdanningen sørge for at kandidaten kan bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med globale, demografiske, sosiale, miljømessige og teknologiske endringer.Utdanningen skal til enhver tid fylle gjeldende nasjonale og internasjonale krav for å kunne utøve jordmoryrket og skal være i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU.

§ 3Kompetanseområder#

Utdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapitel 2 til 7 under følgende kompetanseområder:- Jordmorprofesjonens grunnlagstenkning- Jordmorfaglig ekspertise- Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter- Kommunikasjon, brukermedvirkning og samhandling- Faglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet- Forskning og formidling.

Kapittel 2 · Læringsutbytte for kompetanseområdet jordmorprofesjonens grunnlagstenkning

§ 4Jordmorprofesjonens grunnlagstenkning – kunnskap#

Kandidatena. kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i jordmorprofesjonens historie, tradisjoner, verdier, yrkesetikk, egenart og plass i samfunnetb. har avansert kunnskap om jordmors funksjon og ansvarsområdec. har avansert kunnskap om sentrale begreper og teorier som er relevante for jordmorfagetd. har avansert kunnskap om betydning av familiedannelse som en biologisk og psykologisk prosess, sosial begivenhet og kulturell og eksistensiell hendelse.e. har spesialisert innsikt i menneskerettigheter, inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kultur, språk, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnivå, kjønn, kjønnsidentitet, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, alder og familieform, som er relevant for jordmorfaget.

§ 5Jordmorprofesjonens grunnlagstenkning – ferdigheter#

Kandidatena. kan bruke kunnskap til å fremme, beskytte og støtte reproduktiv og seksuell helse og rettigheter, og respektere etnisk, religiøst, kulturelt, kjønns- og seksualitetsmangfold, uavhengig av alder, helsestatus, funksjonsnivå og juridisk- og sosioøkonomisk statusb. kan bruke jordmors profesjonskompetanse til å anerkjenne kvinnens autonomi og være i et likeverdig samspill med kvinnen, hennes partner, familie, andre profesjoner og aktuelle aktører.

§ 6Jordmorprofesjonens grunnlagstenkning – generell kompetanse#

Kandidatena. kan analysere faglige problemstillinger i tråd med etiske prinsipper, rettferdighet og respekt for menneskeverdet og kan anvende dette i utøvelse av jordmorfaget.b. kan anvende kunnskap om urbefolkning, migranter og andre minoriteters særlige behov og eventuelle helseutfordringer i utøvelsen av jordmorfaget, herunder også kunnskap om hvordan språk og kultur påvirker kommunikasjon og samhandlingc. kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å fremme helse og forebygge utvikling av uhelse på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivåd. kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å veilede og utdanne jordmødre i tråd med yrkets autonomi, verdier og egenarte. kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å tilrettelegge for en respektfull, forutsigbar og fleksibel omsorg som ivaretar behovene til kvinnen, barnet og partneren.

Kapittel 3 · Læringsutbytte for kompetanseområdet jordmorfaglig ekspertise

§ 7Jordmorfaglig ekspertise – kunnskap#

Kandidatena. har avansert kunnskap om normalt svangerskap, fødsel og barseltid herunder anatomi, fysiologi, psykologi og farmakologi som er relevant for yrkesutøvelsenb. har avansert kunnskap om det friske ufødte og nyfødte barnet herunder avansert kunnskap i anatomi og fysiologi samt grunnleggende kunnskap i genetikk og embryologic. har avansert kunnskap om anatomi og fysiologi i forbindelse med amming, og faktorer som påvirker etablering og opprettholdelse av melkeproduksjon, samt ernæring av nyfødte dersom forelder ikke kan/skal amme og/eller at barnet ikke kan få morsmelkend. har avansert kunnskap om patologiske tilstander i svangerskap, fødsel, barseltid, ved amming/morsmelkproduksjon og hos det ufødte og det nyfødte barnete. har inngående kunnskap om hvordan den gravides og partners nettverk, livssituasjon, levevaner, helsekompetanse, fysiske, psykiske og seksuelle helse påvirker svangerskap, fødsel og barseltid, familiedannelse, tilknytningsprosesser og det ufødte eller nyfødte barnets helsef. har avansert kunnskap om sammenheng mellom de ulike levevaneområdene (fysisk aktivitet, kosthold, alkohol og andre rusmidler), mors og barns helse og risiko for fødselsutfall, og kan benytte denne kunnskapen til å veilede og støtte kvinnen i å ta gode valgg. har inngående kunnskap om kartleggingsverktøy, undersøkelser og behandling som tilbys i svangerskap, fødsel og barseltid herunder grunnleggende kunnskap om fosterdiagnostikk inkludert tidlig ultralyd og non invasiv prenatal test (NIPT).

§ 8Jordmorfaglig ekspertise – ferdigheter#

Kandidatena. kan analysere og bruke relevante metoder for å veilede og forberede den gravide og eventuell partner til fødsel og foreldrerolleb. kan analysere og bruke aktuelle digitale og medisinsktekniske hjelpemidlerc. kan analysere og bruke relevante metoder for å observere, undersøke, faglig vurdere, faglig begrunne og selvstendig iverksette og dokumentere tiltak innen det jordmorfaglige ansvarsområdetd. kan analysere og bruke kliniske og teknologiske metoder for fosterovervåkning, og tilkalle og/eller involvere lege ved avvikende funne. kan analysere og bruke relevante metoder for å veilede og administrere ikke-medikamentell og medikamentell smertelindring under fødself. kan analysere og bruke relevante metoder for å forebygge, diagnostisere og suturere fødselsrifter samt utføre episiotomi på indikasjong. kan analysere og bruke relevante metoder for å identifisere avvik i svangerskap, fødsel og barseltid, hos det nyfødte barnet, og ved amming/morsmelkproduksjon og ved behov sette i verk hensiktsmessige tiltak, tilkalle nødvendig faglig ekspertise og/eller henvise videreh. kan bruke relevante metoder for forløsning av barn i seteleiei. kan bruke relevante metoder for livreddende obstetriske nødtiltak dersom lege ikke er tilgjengelig, herunder vakuumforløsning og manuell uthenting av placenta for å stoppe alvorlig postpartumblødningj. kan bruke kunnskaper og relevante metoder til å identifisere, iverksette og behandle barn som har behov for gjenoppliving.

§ 9Jordmorfaglig ekspertise – generell kompetanse#

Kandidatena. kan analysere og kritisk vurdere kunnskapsgrunnlag og foreta faglige vurderinger og handlinger i tråd med teoretisk og forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens behov og ønskerb. kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å ta et selvstendig ansvar for oppfølging av normalt svangerskap, fødsel, barseltid og det friske nyfødte barnet herunder tilrettelegge for helhet og kontinuitet i tjenestenc. kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å støtte de fysiologiske, sosiale og kulturelle prosesser i svangerskap, fødsel og barseltid, og bare intervenere når det er nødvendigd. kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å fremme en god ammestart, ta et selvstendig ansvar for å støtte og veilede i amming, samt ivareta og støtte de som ikke kan, eller ikke ønsker å ammee. kan anvende kunnskaper og ferdigheter til praktisk, fysisk og psykisk ivaretakelse av familier i krise relatert til dødfødsel og alvorlig syke foster / nyfødte barn.

Kapittel 4 · Læringsutbytte for kompetanseområdet seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

§ 10Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter – kunnskap#

Kandidatena. har avansert kunnskap om reproduktiv helse og rettigheter, familieplanlegging, prevensjon og abortb. har inngående kunnskap om hvordan svangerskap, fødsel og barseltid kan påvirke seksuell helse, relasjon til partner og parforholdetc. har inngående kunnskap om ulike typer vold og overgrep, negativ sosial kontroll og kjønnslemlestelse inkludert juridiske rettigheter og plikter i samarbeid rundt voldsutsatted. har inngående kunnskap om kjønn, seksualitetsmangfold, seksuelle rettigheter og seksuell helse og uhelse i ulike livsfaser og i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, herunder faktorer som påvirker oppfattelsen av seksuell og reproduktiv helsee. har kunnskap om gynekologi som er relevant for jordmorfaget.

§ 11Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter – ferdigheter#

Kandidatena. kan bruke relevante metoder for å veilede, informere og undervise om seksualitet og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter med åpenhet og respektb. kan bruke relevante metoder for prevensjonsveiledning, rekvirering og administrering av alle typer prevensjonsmidlerc. kan bruke relevante metoder for enkel gynekologisk undersøkelse herunder gjennomføre livmorhalsprøve.

§ 12Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter – generell kompetanse#

Kandidatena. kan analysere relevante faglige problemstillinger knyttet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i utøvelse av jordmorfaget og henvise videre ved behovb. kan anvende kunnskaper om kultur og mangfold for å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter på individ og befolkningsnivåc. kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å avdekke voldserfaringer og vold i nære relasjoner, samarbeide med andre profesjoner ved avdekking av vold og henvise videre ved behov.

Kapittel 5 · Kommunikasjon, brukermedvirkning og samhandling

§ 13Kommunikasjon, brukermedvirkning og samhandling – kunnskap#

Kandidatena. har avansert kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging, samt inngående kunnskap om helsepedagogiske metoder relevant for jordmorfagetb. har inngående kunnskap om hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers helseadferd, forståelse, håndtering og mestring av egenomsorg.

§ 14Kommunikasjon, brukermedvirkning og samhandling – ferdigheter#

Kandidatena. kan bruke kunnskapsbaserte og helsepedagogiske metoder i helseopplysning, veiledning, endringsarbeid og rådgivning på et selvstendig grunnlagb. kan gi informasjon og veiledning tilpasset pasienters, brukeres og pårørendes helsekompetanse, herunder kunne kommunisere via profesjonell tolk.

§ 15Kommunikasjon, brukermedvirkning og samhandling – generell kompetanse#

Kandidatena. kan analysere og anvende kunnskap om egen og andres rolle i ulike former for samarbeidb. kan anvende kunnskaper og ferdigheter slik at brukermedvirkning på individ-, gruppe- og systemnivå blir ivaretattc. kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å skape en trygg og tillitsfull relasjon i møte med kvinnen, partner, familien, samarbeidspartnere og allmenhetend. kan kommunisere og samhandle med brukere, pårørende, intraprofesjonelt, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivå, samt initiere slik samhandlinge. kan kommunisere med urfolk og minoriteter på en måte som tar hensyn til deres språklige og kulturelle bakgrunn.

Kapittel 6 · Faglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet

§ 16Faglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet – kunnskap#

Kandidatena. har inngående kunnskap om aktuelle lover og forskrifter, samt politiske og faglige føringer for en sammenhengende svangerskap-, fødsel- og barselomsorgb. har avansert kunnskap om pasient- og brukersikkerhet herunder meldeplikt ved uønskede hendelser, kvalitets- og forbedringsmetodikk, og innovasjonsprosesser innenfor tjenesteområdetc. har inngående kunnskap om ledelse på ulike nivåer innen tjenesteområdet.

§ 17Faglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet – ferdigheter#

Kandidatena. kan bruke relevant faglig kunnskap til å ta lederskap og håndtere en akuttmedisinsk situasjon, og til selv å bli ledet i relevante situasjonerb. kan bruke relevante metoder for systematisk kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, herunder analysere og forebygge uønskede hendelserc. kan bruke reglene for avvergeplikt, taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett.

§ 18Faglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet – generell kompetanse#

Kandidatena. kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å utvikle og lede eget arbeid og fagområdetb. kan anvende digitale løsninger og har kunnskap om og kan kritisk vurdere teknologiens muligheter, begrensninger og juridiske rammer i helsesektorenc. kan bidra til systematiske arbeidsprosesser, nytenking, innovasjonsprosesser og bærekraft i klinisk praksis herunder videreutvikle en kunnskapsbasert jordmortjenested. kan anvende kunnskaper og ferdigheter til selvivaretakelse, ha evne til å søke veiledning samt bidra til medarbeiderskap og et godt arbeidsmiljø.

Kapittel 7 · Læringsutbytte for kompetanseområdet forskning og formidling

§ 19Forskning og formidling – kunnskap#

Kandidatena. har avansert kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk som er relevant for jordmorfagetb. har avansert kunnskap om krav til vitenskapelighet i forskning, fagutvikling og profesjonsutøvelse.

§ 20Forskning og formidling – ferdigheter#

Kandidatena. kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementerb. kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset vitenskapelig arbeid, under veiledning, i tråd med forskningsetiske normer.

§ 21Forskning og formidling – generell kompetanse#

Kandidatena. kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennhetenb. kan anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter.

Kapittel 8 · Studiets oppbygging og praksisstudier

§ 22Studiets oppbygning#

Teoretiske studier, praksis, simulering og ferdighetstrening skal gi en helhet i utdanningen og skal utformes slik at de sammen sikrer at læringsutbyttene kan oppnås. Det skal være en sammenheng og progresjon i studentenes kompetanse gjennom studiet, fra det grunnleggende til en helhetlig og avansert kompetanse ved avsluttet utdanning.

§ 23Praksisstudier#

Praksisstudiene er en integrert del av studiet og kvaliteten i utdanningen skal sikres gjennom samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksistilbyderne. Aktuelle praksisarenaer er innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten; kvinneklinikker, fødeavdelinger, fødestuer, barselavdelinger, nyfødtavdelinger, gynekologiske avdelinger og helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert helsestasjon for ungdom. Private og ideelle virksomheter kan også være aktuelle praksisplasser.Praksisstudiene skal ha et omfang på 40 uker med minst 30 timer i gjennomsnitt per uke. Praksisstudiene skal som hovedregel avvikles på praksisstedet.Inntil tre uker av praksisstudiene kan erstattes med simulerings- og ferdighetstrening dersom dette bedrer muligheten for å sikre at læringsutbyttebeskrivelsene oppnås. Simulering og ferdighetstrening kan foregå i regi av utdanningsinstitusjonen og/eller praksisarenaen.Skal være i tråd med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU med en tilpasning.Studenten skal gjennom utdanningen selv ta imot barnet ved minst 40 fødsler.Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å følge opp studentene i praksisstudiene, og skal være oppdatert i praksistilbyders problemstillinger og bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk og vurdering. Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene og skal sikre at praksisveileder er jordmor. Praksisveileder bør ha formell veiledningskompetanse. Utdanningsinstitusjonene skal tilby opplæring i veiledning og praksistilbyderen har ansvar for at praksisveiledere kan delta på disse.Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid.

Kapittel 9 · Ikrafttredelse og overgangsordninger

§ 24Ikrafttredelse og overgangsordninger#

Forskriften trer i kraft 1. august 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1. august 2026.Studenter som følger rammeplan for jordmorutdanning fra 2005, har rett til å avlegge eksamen etter denne inntil 1. juli 2027.Forskrift 1. desember 2005 nr. 1390 til rammeplan for jordmorutdanning oppheves 1. januar 2026. Universiteter og høyskoler som tilbyr utdanningen, kan tilby eksamen etter denne rammeplanen inntil 31. desember 2029.Forskrift 5. juni 2023 nr. 822 om nasjonal retningslinje for jordmorutdanning oppheves 1. januar 2026.

Contains data from Lovdata (lovdata.no) under the Norwegian Licence for Open Government Data (NLOD) 2.0.