Contents
- Kapittel 1 Virkeområde og formål
- Kapittel 2 Læringsutbytte for kompetanseområdet barnevernsfaglig kompetanse
- Kapittel 3 Læringsutbytte for kompetanseområdet forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet
- Kapittel 4 Læringsutbytte for kompetanseområdet yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste
- Kapittel 5 Læringsutbytte for kompetanseområdet innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis
- Kapittel 6 Studiets oppbygging og praksisstudier
- Kapittel 7 Ikrafttredelse og overgangsordninger
Kapittel 1 · Virkeområde og formål
§ 1Virkeområde og formål#
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr 3-årig bachelorgrad i barnevernspedagogikk.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.
§ 2Formål med utdanningen#
Formålet med utdanningen av barnevernspedagoger er å kvalifisere profesjonsutøvere som kan identifisere behov og gi rett hjelp til rett tid til barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner. Kandidaten skal ha særlig kompetanse til å løse oppgaver innenfor barnevernet og på andre arenaer hvor barn og unge i en utsatt livssituasjon befinner seg.Kjernekompetansen i utdanningen er knyttet til barneverns- og sosialfaglig forskning og praksisbasert kunnskap, samt kunnskap fra barn, unge og deres foresatte. Barnevernsfaglig arbeid tar utgangspunkt i barn og unges livssituasjon og rettigheter og anerkjenner barn og unges behov for trygghet, omsorg, forståelse og kjærlighet. Kandidaten skal kunne forebygge og avdekke omsorgssvikt, sette inn relevante tiltak og bidra til forsvarlige tjenester. Etter endt utdanning skal kandidaten være etisk bevisst, reflektert og samarbeidsorientert.Kandidaten skal med utgangspunkt i barnevernets samfunnsmandat møte barn, unge og familier i en utsatt livssituasjon med forståelse, empati og anerkjennelse.Barnevernfaglig kompetanse skal bygge på bidrag fra flere fagområder innenfor samfunnsvitenskap, humaniora, rettsvitenskap og naturvitenskap. Integrasjonen av ulike fagdisipliner, blant annet psykologi, juss, pedagogikk og sosiologi, skal foregå gjennom hele utdanningsforløpet og utgjør kjerneområdene for barnevernspedagogens kompetanse.Kandidaten skal ha kunnskap og ferdigheter til å sikre at barn, unge og familier i en utsatt livssituasjon opplever trygghet, inkludering, læring og mestring. Kandidaten skal også ha kunnskap om å arbeide forebyggende på individ-, gruppe- og samfunnsnivå med utgangspunkt i barnets beste. Barnevernspedagoger skal kunne bidra i fag- og tjenesteutvikling for utsatte barn, unge og deres familier.Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester. I tillegg skal utdanningen sikre kompetanse om samiske barns rettigheter til eget språk og kultur.Fullført utdanning kvalifiserer til tittelen barnevernspedagog.
§ 3Kompetanseområder#
Barnevernspedagogutdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til følgende fire kompetanseområder:- Barnevernsfaglig kompetanse- Forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet- Yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste- Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis.Læringsutbyttebeskrivelsene i § 4 a, b, c, d, e, f, g, h, i, j, k, l, m, n, o, § 5 a, b, c, d, e, f, § 6 a, § 7 a, b, c, d, e, § 8 a, b, c, § 9 a, b, c, § 10 a, b, c, d, e, f, h, § 11 a, b, c, d, e, f, g, h, i, § 12 a, b, c, d, e, § 13 a, b, c, d, e, § 14 a, b, c og § 15 a, b er basert på forskrift 4. juli 2025 nr. 1478 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2, og tilpasset utdanningen.
Kapittel 2 · Læringsutbytte for kompetanseområdet barnevernsfaglig kompetanse
§ 4Barnevernsfaglig kompetanse – Kunnskap#
Kandidatena. har bred kunnskap om barnevernets samfunnsmandat, samarbeidspartnere, ansvars og oppgavefordeling i helse- og velferdstjenesteneb. har kunnskap om samiske barns rett til oppvekstforhold der deres etniske, språklige og kulturelle tilknytning vektleggesc. har bred kunnskap om omsorgssvikt, overgrep og vold; mulige årsaksforhold, uttrykk og konsekvenserd. kan oppdatere sin organisasjonsteoretiske kunnskape. kan oppdatere sin kunnskap om barnevern som fagområdef. har kunnskap om ulike pedagogiske metoder og tiltak innenfor miljøterapeutisk og annet barnevernsfaglig arbeidg. har bred kunnskap om barns oppvekst, med fokus på utvikling, sosialisering, læring og danningh. har bred kunnskap om familie- og nettverksarbeid, og oppmerksomhet om ressurser i den enkelte familie, nettverk og nærmiljøi. har bred kunnskap om samspill og utviklingsstøttende omsorgj. har bred kunnskap om rusmiddelbruk, psykisk helse, og ulike symptomer på rusmiddelproblematikk eller psykiske plager og hvordan dette kan komme til uttrykk på hos både barn og voksne, og hvilke konsekvenser det hark. har kunnskap om urfolk, etniske minoriteter og flyktningers livssituasjoner og rettigheterl. har kjennskap til ulike former for familieliv og familiepolitiske føringerm. kan oppdatere sin kunnskap om sammenhenger mellom helse, utdanning, arbeid, sosioøkonomiske faktorer, levekår, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkluderingn. kan oppdatere sin kunnskap om helse- og sosialpolitikko. kan oppdatere sin kunnskap om barns digitale hverdagsliv.
§ 5Barnevernsfaglig kompetanse – Ferdigheter#
Kandidatena. kan anvende forskningskunnskap, erfaringskunnskap og kunnskap fra barn, unge og foreldre som grunnlag for kunnskapsbasert praksis i møte med barn, unge og familier i egne tjenester, og henvise videre ved behovb. kan anvende et bredt og flerfaglig kunnskapsgrunnlag for å arbeide systematisk og målrettet med barn, unge og familierc. kan anvende et bredt og flerfaglig kunnskapsgrunnlag i helsefremmende, forebyggende og miljøterapeutisk arbeidd. kan anvende aktiviteter for å fremme lek, læring, inkludering, mestring og deltakelsee. kan anvende forsknings-, praksis- og erfaringsbasert kunnskap til å veilede barn, unge, deres foreldre og foresatte i lærings-, mestrings- og endringsprosesserf. kan anvende forsknings-, praksis- og erfaringsbasert kunnskap for å utrede barn og unges omsorgssituasjon og atferd og barnevernfaglig kunne vurdere utredningen og tilrettelegge for hensiktsmessige tiltak.
Kapittel 3 · Læringsutbytte for kompetanseområdet forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet
§ 7Forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet – Kunnskap#
Kandidatena. har bred kunnskap om sentrale rettskilder på barnevernfeltetb. har bred kunnskap om barnerettigheter, herunder retten til beskyttelse, omsorg, rett til informasjon og medvirkningc. har bred kunnskap om barns rettigheter i institusjon og grensene for bruk av tvangd. har bred kunnskap om kravet til forsvarlighet i utrednings- og tiltaksarbeid, og i beslutningsprosessere. kjenner til samers rettigheter, og har kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk.
§ 8Forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet – Ferdigheter#
Kandidatena. kan beskrive juridiske problemstillinger, og identifisere rettskilder for å sikre barns og foreldres rettigheterb. kan redegjøre skriftlig og muntlig for barnevernsfaglige og juridiske vurderinger og beslutningerc. kan anvende sentrale rettskilder og veiledere, og foreta forsvarlig juridisk og barnevernfaglig skjønnsutøvelse.
§ 9Forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet – Generell kompetanse#
Kandidatena. har innsikt i relevante juridiske-, yrkes- og forskningsetiske problemstillingerb. har innsikt i juridisk metode og sentrale rettskilder på barnevernfeltet, herunder FNs barnekonvensjonc. kan vurdere barnets beste som rettsprinsipp.
Kapittel 4 · Læringsutbytte for kompetanseområdet yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste
§ 10Yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste – Kunnskap#
Kandidatena. har bred kunnskap om tverrfaglig, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeidb. har bred kunnskap om vurdering og forståelse av barns beste og barn og familiers rettigheter, deriblant samiske barns rett til eget språk og kulturc. har bred kunnskap om kommunikasjon, konflikthåndtering og samarbeid i et samfunn preget av mangfoldd. har kunnskap om velferdsstatens strukturer og profesjonere. har kunnskap om inkludering, ikke-diskriminering og likestilling, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnetf. har kunnskap om profesjonsetikk, etiske verdier, dilemma og problemstillinger i barnevernsfeltetg. har kunnskap om egen profesjon og barnevernfeltets historieh. har kunnskap om og kan vurdere risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk.
§ 11Yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste – Ferdigheter#
Kandidatena. kan reflektere over maktforhold, profesjonalitet og egen rolle som yrkesutøver i møte med barn og familierb. kan anvende faglig kunnskap og kompetanse til å initiere og lede tverrfaglig, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeidc. kan anvende faglig kunnskap fra barn og unge som del av grunnlaget for å sikre barn og unges deltakelse og medvirkningd. kan anvende faglig kunnskap til å kommunisere og samarbeide hensiktsmessig med barn, unge og foresatte, og kan samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrepe. kan bruke erfaringer og kunnskap til å bygge relasjoner, samarbeide og kommunisere på en måte som fremmer inklusjon, deltakelse og medvirkningf. kan vurdere og ivareta barns beste og barn og familiers rettigheterg. kan anvende kunnskapsbaserte metoder, teorier og faglig skjønn til det beste for barn og familierh. kan anvende faglig kunnskap om kulturelt mangfold og vise flerkulturell forståelse og kultursensitivitet i tjenesteutøvelseni. kan anvende erfaringer og faglig kunnskap til å støtte og veilede medarbeidere, samt reflektere kritisk over egen og tjenestens praksis og justere praksis under veiledning.
§ 12Yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste – Generell kompetanse#
Kandidatena. har innsikt i egen forforståelse, holdninger og verdier og betydningen av relasjonskompetanse i barnevernfaglig arbeidb. har innsikt i og kan håndtere etiske problemstillinger innen fagområdet og egen tjenesteutøvelsec. har innsikt i og kan ivareta barn, unge og familiers rettigheter og bidra til å sikre likeverdige tjenester i et samfunn preget av mangfoldd. kan bruke kunnskap, ferdigheter og erfaringer til å møte barn, unge og familier i en utsatt livssituasjon med forståelse, empati og anerkjennelsee. kan dokumentere og formidle faglige vurderinger, muntlig og skriftlig.
Kapittel 5 · Læringsutbytte for kompetanseområdet innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis
§ 13Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis – Kunnskap#
Kandidatena. har kunnskap om vitenskapsteori og hvordan kunnskap utvikles og forståsb. har kunnskap om samfunnsvitenskapelig metode og dets muligheter og begrensingerc. har kjennskap til relevante fagdebatter, forsknings- og utviklingsarbeid, og nasjonale veiledere og retningslinjerd. har kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosessere. har digital kompetanse, deriblant kunnskap om digital sikkerhet, og kan bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi både på individ- og systemnivå.
Kapittel 6 · Studiets oppbygging og praksisstudier
§ 16Studiets oppbygging#
Utdanningen skal organiseres slik at den fremmer integrering av teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Undervisningsformer, pensum og vurderingsformer skal korrespondere med læringsutbytteformuleringer. Studiet bør tilrettelegges slik at studentene får trening i kritisk og etisk refleksjon samt praktiske ferdigheter. Videre bør studiet gi studentene mulighet til å utfordres på og arbeide med egne holdninger og forforståelser.Progresjon i utdanningen nødvendiggjør at kompetanseområder og læringsarenaer utfyller hverandre gjennom utdanningsløpet. Faglig progresjon forutsetter at studenten bygger kompetanse fra generell mot spesialisert kompetanse.
§ 17Praksisstudier#
Praksisstudier er en sentral del av studiet og skal bidra til integrering av læringsutbytte innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttet oppnås. Praksisstudier bør ha et omfang på 24 uker hvor minimum 20 uker skal være i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudier bør utføres i direkte arbeid med utsatte barn, unge og/eller deres familie.Hovedvekten av praksisstudiene bør gjennomføres innenfor kommunalt og statlig barnevern. I praksisstudiene skal studentene få erfaring med å etablere kontakt med barn og familier, samt at de bør delta i vurderings- og beslutningsprosesser i barnevernsfaglig arbeid. Videre skal studenten få kjennskap til tverrfaglig samarbeid på individ- og systemnivå, og bør delta i samarbeidsmøter.
Kapittel 7 · Ikrafttredelse og overgangsordninger
§ 18Ikrafttredelse og overgangsordninger#
Forskriften gjelder fra 1. januar 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1. august 2027. For utdanninger som starter opp etter 1. august 2026 velger universiteter og høyskoler om de vil følge denne forskriften eller forskrift 4. juli 2025 nr. 1464 om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning.Studenter som følger utdanning etter forskrift 4. juli 2025 nr. 1464 om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning, har rett til å avlegge eksamen etter denne inntil 31. desember 2031.Forskrift 4. juli 2025 nr. 1464 om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning oppheves 1. januar 2026.
Contains data from Lovdata (lovdata.no) under the Norwegian Licence for Open Government Data (NLOD) 2.0.