Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir ergoterapeututdanning.Forskriften gjelder for 3-årig bachelorgrad i ergoterapi.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.
Formålet med ergoterapeututdanningen er å utdanne kandidater med kjernekompetanse i å forstå og endre samspill mellom person, aktivitet og omgivelser for å fremme helse, deltakelse og inkludering.Ergoterapeututdanningen skal gi kandidaten bred kunnskap om personers forutsetninger for aktivitet og omgivelsenes innvirkning. Kandidaten skal ha ferdigheter til å analysere, tilpasse og anvende meningsfull aktivitet overfor personer i alle aldre, livsfaser og på ulike arenaer. Kandidaten skal fremvise profesjonsidentitet, grunnleggende fagkunnskap og ferdigheter og bidra til å utvikle ergoterapi som fagfelt. Utdanningen skal kvalifisere kandidaten til selvstendig å bidra på alle områder der deltakelse og inkludering hindres av individuelle eller strukturelle barrierer. Den skal ha nærhet til praksis og gi kandidaten kompetanse til å praktisere kunnskapsbasert ergoterapi, i samarbeid med andre og med mål om å finne løsninger og utvikle praksis.Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.
Ergoterapeututdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 7 under følgende kompetanseområder:- Aktivitet og deltakelse i hverdagslivet- Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse- Rehabilitering, habilitering og behandling- Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging- Inkludering, deltakelse og tilhørighet- Innovasjon, fagutvikling og ledelse.Læringsutbyttebeskrivelsene i § 7 b og d, § 8 a og b, § 9 b–d, § 11 b, § 12 a og b, § 14 c, § 16 c, d og f, § 17 e, § 19 a og b, § 20 b og § 21 a, er basert på forskrift 4. juli 2025 nr. 1478 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2, og tilpasset utdanningen.
Kandidatena. har bred kunnskap om aktivitetsvitenskap og sentrale aktivitetsteorier og -modeller i ergoterapib. har bred kunnskap om hvordan aktivitetsanalyse, vurdering av fysiske, psykiske, kognitive og sosiale funksjoner og meningsfull aktivitet brukes målrettet i intervensjon for å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivetc. har bred kunnskap om hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom livsløpetd. har bred kunnskap om forutsetninger for aktivitetsutførelsee. har bred kunnskap om betydningen hverdagslivets aktiviteter, lek, læring og arbeid har for helse og identitetf. har kunnskap om hvordan levevaner og aktivitetsbalanse kan fremme helse og livskvalitetg. har kunnskap om å fremme aktiv aldring og eldres mestring av hverdagslivets aktiviteter.
Kandidatena. kan beherske aktivitetsanalyse og ergoterapeutiske arbeidsprosesser gjennom kartlegging og intervensjonerb. kan beherske aktivitetsbaserte kartleggings- og undersøkelsesredskaperc. kan anvende aktiviteter metodisk for å fremme aktivitetsutførelsed. kan anvende faglig kunnskap om å tilpasse aktiviteter for å utvikle eller vedlikeholde ferdigheter, aktivitetsvaner og aktivitetsrollere. kan anvende faglig kunnskap for å engasjere og involvere personer i hverdagslivets aktiviteter.
Kandidatena. har bred kunnskap om ergoterapeutiske arbeidsprosesser og -metoder som fremmer aktivitet og deltakelseb. har kunnskap om og holder seg oppdatert på relevant lovverk for ergoterapeutisk profesjonsutøvelsec. har kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling, egenart og betydning i samfunnetd. har kunnskap om menneskerettigheter, brukermedvirkning, veiledning, kommunikasjon, etikk og relasjonsbygging.
Kandidatena. kan finne og henvise til lovverk som er relevant for ergoterapeutisk profesjonsutøvelseb. kan identifisere, reflektere over og anvende terapeutisk og etisk kompetanse i møte med brukere, pasienter, pårørende og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesserc. kan anvende veiledende, ressursorienterte, myndiggjørende, problemløsende og kreative strategier som fremmer aktivitet og deltakelse.
Kandidatena. kan reflektere over faglige og helse- og sosialpolitiske spørsmålb. har innsikt i og kan følge ergoterapeutenes yrkesetiske retningslinjer for å fremme personers rett til aktivitet og deltakelsec. kan formidle og dokumentere ergoterapeutisk profesjonsutøvelsed. kan vurdere og forebygge risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge dette opp systematisk.
§ 10Rehabilitering, habilitering og behandling – Kunnskap#
Kandidatena. har bred kunnskap om ergoterapeuters tilnærming innen rehabilitering og habiliteringb. har bred kunnskap om hvordan ergoterapeuter kan bidra til etablering og endring av vaner, rutiner og rollerc. har kunnskap om hvordan overgangsfaser i livet har betydning for mestring, aktivitet og deltakelsed. har kunnskap om palliativ og behandlende ergoterapi.
§ 11Rehabilitering, habilitering og behandling – Ferdigheter#
Kandidatena. kan anvende faglig kunnskap om meningsfull aktivitet i personers habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjonb. kan anvende relevant faglig kunnskap om barn og unge, inklusive personers og pårørendes erfaringskompetanse, i terapeutisk samhandling.
§ 12Rehabilitering, habilitering og behandling – Generell kompetanse#
Kandidatena. kan planlegge og gjennomføre behandling eller tjenester som sikrer barn og unges medvirkning og rettigheterb. kan planlegge og samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer, og initiere slik samhandling.
§ 13Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging – Kunnskap#
Kandidatena. har bred kunnskap om bomiljø, universell utforming og tilrettelegging av omgivelseneb. har bred kunnskap om hvordan teknologi og hjelpemidler kan fremme personers aktivitet og deltakelsec. har bred kunnskap om ergonomi, tilrettelegging av arbeidsplass og sammenhenger mellom funksjonsnedsettelse, helse og arbeidsdeltakelse.
§ 14Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging – Ferdigheter#
Kandidatena. kan anvende faglig kunnskap om omgivelsenes utforming og bomiljø for å fremme selvstendighet, helse og livskvalitetb. kan anvende faglig kunnskap om ergonomi og tilrettelegging av arbeidsplassc. kan anvende digital kompetanse og kan bistå i utviklingen av, og bruke, egnet teknologi både på individ- og systemnivå. Videre skal kandidaten også ha kunnskap om digital sikkerhet.
§ 15Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging – Generell kompetanse#
Kandidatena. kan utveksle synspunkter og samarbeide med andre om utvikling og bruk av velferdsteknologib. har innsikt i og kan reflektere over konsekvenser av digitaliseringen.
§ 16Inkludering, deltakelse og tilhørighet – Kunnskap#
Kandidatena. har bred kunnskap om inkluderende og ekskluderende forhold som påvirker deltakelse og tilhørighetb. har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innen ergoterapi som kan knyttes til folkehelse, helsefremmende og forebyggende arbeidc. har kunnskap om og forholder seg til helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelsed. har kunnskap om hvordan sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer har konsekvenser for aktivitetsdeltakelsee. har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnetf. kjenner til minoritetsgruppers rettigheter og aktivitetsdeltakelse, og har kunnskap om og forståelse for samers rettigheter og status som urfolkg. kjenner til hvordan lokale, nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer påvirker aktivitetsmuligheter i ulike kontekster.
§ 17Inkludering, deltakelse og tilhørighet – Ferdigheter#
Kandidatena. kan anvende faglig kunnskap om fysiske, psykososiale, strukturelle, digitale, kulturelle og holdningsmessige forhold for å fremme inkludering og deltakelseb. kan anvende faglig kunnskap om og sette inn tiltak og/eller behandling for mennesker med sosiale og helsemessige utfordringer, eller henvise videre ved behovc. kan reflektere over hvordan menneskerettighetene og retten til aktivitet kan sikre likeverdige tjenester for sårbare grupperd. kan reflektere over aktiviteters kulturelle betydning for tilhørighet i lokalsamfunne. kan reflektere over sammenheng mellom helse, oppvekst, utdanning, arbeid og levekår for å bidra til utvikling av god folkehelse og arbeidsinkludering for både enkeltpersoner og grupper.
§ 18Inkludering, deltakelse og tilhørighet – Generell kompetanse#
Kandidatena. kan planlegge og gjennomføre samarbeid med frivillige, personer og organisasjoner og andre relevante aktørerb. kan utveksle synspunkter og erfaringer som sikrer likeverdige tjenester og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
§ 19Innovasjon, fagutvikling og ledelse – Kunnskap#
Kandidatena. har kunnskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksisb. har kjennskap til innovasjon, fagutvikling, ledelse, veiledning, prosjektarbeid og entreprenørskapc. har kjennskap til vitenskapsteori, forskningsetikk og -metoder, og hvordan dette har betydning for kunnskapsutvikling i ergoterapi.
§ 20Innovasjon, fagutvikling og ledelse – Ferdigheter#
Kandidatena. kan finne og vurdere vitenskapelig litteratur som er relevant for egen profesjonsutøvelseb. kan anvende ny faglig kunnskap og kan foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis.
§ 21Innovasjon, fagutvikling og ledelse – Generell kompetanse#
Kandidatena. kjenner til nytenkning og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesserb. kan planlegge og gjennomføre ergoterapifaglige utviklingsprosjekter.
Ergoterapeututdanningen skal organiseres slik at studentene tilegner seg særskilt kompetanse i å fremme og legge til rette for personers aktivitet, deltakelse og inkludering i samfunnet. Utdanningen skal ha en oppbygging som bidrar til progresjon gjennom studiet. Utdanningen skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold, pedagogiske virkemidler, vurderingsformer og praksisstudier kobles sammen.Utdanningen skal tilrettelegges slik at studentene får trening i praktiske ferdigheter og muligheter til å arbeide med egne holdninger og forforståelser. Studentene skal gjennom utdanningen bli trygge i egen profesjon. Det skal legges vekt på at studentene kan integrere teoretisk og praktisk kunnskap, og at de trenes i kritisk refleksjon over egen profesjon, profesjonsutøvelse og i tverrprofesjonell samhandling.
Praksisstudier er den delen av utdanningen hvor studentene lærer å planlegge, gjennomføre og evaluere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse. Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttet oppnås, og er en viktig arena for å praktisere og lære ergoterapi gjennom erfaring, og for å styrke studentenes profesjonsidentitet.Praksisstudier skal utgjøre minimum 30 uker. Det bør være en lengre praksisperiode hvert studieår, og de ulike praksisstudiene bør være varierte for den enkelte student. Praksisstudier innbefatter tverrprofesjonell, personsentrert praksis i kommune- og spesialisthelsetjeneste og på andre arenaer der ergoterapeuter arbeider. Praksisstudiene kan også organiseres i prosjekt med offentlige, private og frivillige aktører der studentene arbeider på arenaer som fremmer personers aktivitet og deltakelse.
Forskriften trer i kraft 1. august 2025.Universiteter og høyskoler som tilbyr utdanningen, kan tilby eksamen etter forskrift 1. desember 2005 nr. 1374 til rammeplan for ergoterapeututdanning inntil 31. desember 2025.Forskrift 15. mars 2019 nr. 413 om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning oppheves 1. august 2025.
Contains data from Lovdata (lovdata.no) under the Norwegian Licence for Open Government Data (NLOD) 2.0.