Forskriften gjelder for universiteter og høgskoler som gir masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie.Forskriften definerer de nasjonale rammene for utdanningen.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.
Masterutdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie skal bidra til å styrke kvaliteten på helse- og omsorgstjenester i kommunene. Målgruppen for de som er utdannet innen avanserte kliniske allmennsykepleie er pasienter i alle aldre med helseutfordringer og sykdommer. Utdanningen omfatter avansert sykepleie ved både akutte, kortvarige og kroniske tilstander, men legger særlig vekt på pasienter med kroniske sykdommer og pasienter med flere og sammensatte tilstander, blant annet med både somatiske, psykiske og rusrelaterte helseutfordringer og sykdommer.Utdanningen skal gi breddekompetanse til å håndtere sykepleiefaglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå. Yrkesutøvelsen skal skje i nært samarbeid med pasienter og pårørende, samt andre faggrupper, inklusive pasientens lege og andre i det tverrfaglige teamet rundt pasienten. Videre skal studiet gi fordypet kunnskap om forskningsmetode og sentrale vitenskapelige og etiske teorier og begreper med relevans for avansert klinisk allmennsykepleie.Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.Det er gjort en avgrensning mot innholdet i helsesykepleier- og jordmorutdanning. Videre er det gjort en avgrensning mot leger og annet helsepersonell med avansert kompetanse på tilgrensende fagområder.Kandidatene skal yte sykepleie ut fra helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende perspektiver. De skal bidra til helhetlige pasientforløp, ivareta pasienten og pårørende i overganger og bidra til trygge, virkningsfulle og samordnede tjenester med god ressursutnyttelse. De skal også bidra til innovasjon, endrings- og forbedringsarbeid og brukermedvirkning på individ- og systemnivå.Kandidatene skal kjennetegnes ved å inneha omfattende klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse for å ivareta roller med funksjons- og ansvarsområde i tråd med deres kompetanse, med særlig vekt på behov i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. De skal arbeide selvstendig i tråd med egen kompetanse og gjeldende regelverk og i nært samarbeid med leger og annet helsepersonell.Kandidaten kan ha oppgaver som omfatter undervisning og veiledning av pasienter og pårørende slik at de kan mestre helseutfordringer og sykdom, og være veileder for kolleger slik at de kan støtte pasienter og pårørende.
Masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 5 under følgende kompetanseområder:- Klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse- Helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning- Faglig ledelse og koordinering- Kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteforbedring og innovasjon.
§ 4Klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – Kunnskap#
Kandidatena. har bred kunnskap om anatomi, fysiologi, patofysiologi og mikrobiologib. har bred kunnskap om smittestoffer, smitterisiko, antibiotikabruk, resistensutvikling og infeksjonsforebyggende tiltakc. har inngående kunnskap om de vanligste akutte og kroniske sykdommer og helseproblemer hos pasienter i kommunale helse- og omsorgstjenesterd. har bred kunnskap om farmakologi, legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering, inklusive bivirkninger, legemiddelinteraksjoner og systematisk legemiddelgjennomgange. har bred kunnskap om hvordan, aktuell livssituasjon, livsstil og sosioøkonomiske forhold og språklig og kulturell bakgrunn påvirker helse, sykdom, behandling og sykepleief. har bred kunnskap om systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for yrkesutøvelseng. har inngående kunnskap om overganger i pasientforløpet og hvordan disse kan sikres på en god måteh. har inngående kunnskap om forebyggende og rehabiliterende sykepleietiltaki. har inngående kunnskap om sykepleiefaglig palliasjon ved livsforkortende sykdom gjennom hele sykdomsforløpet.
§ 5Klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – Ferdigheter#
Kandidatena. kan gjennomføre systematiske og sykepleiefaglige relevante undersøkelser og vurdere helsetilstanden til pasienterb. kan identifisere, vurdere og analysere tegn til endring i pasientens helsetilstand og gjøre kvalifiserte vurderinger, føre faglige resonnement i bedømmingen av helsetilstanden og iverksette relevante sykepleiefaglige tiltakc. kan analysere sammensatte og komplekse pasientsituasjoner for å kunne planlegge og gjennomføre helhetlig sykepleie, sikre nødvendig helsehjelp og foreslå oppfølgingstiltak i samarbeid med andre faggrupperd. kan analysere og forholde seg kritisk til kulturkompetanse og kulturforståelse som begreper i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleiee. kan håndtere akutte helsesituasjoner på en sikker og trygg måte i samarbeid med andre profesjoner og tjenester.
§ 6Klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – Generell kompetanse#
Kandidatena. kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter som kreves til yrkesrollen som avansert klinisk allmennsykepleier, og beslutte og gjennomføre sykepleietiltak, samt kunne iverksette tiltak i samarbeid med andre og følge opp etter at diagnostikk og behandling er fastsattb. kan innhente spesialisert kunnskap fra relevante fagområder og tilpasse og anvende kunnskapen i utøvelsen av yrkesrollen.
§ 7Helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning – Kunnskap#
Kandidatena. har kunnskap om pasienters, brukeres og pårørendes vanlige reaksjoner og behov ved sykdom i et alders-, kjønns-, sosialt- og flerkulturelt perspektivb. har inngående kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, for å bidra til likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet, inklusive nasjonale minoriteter og samers rettigheter som urfolkc. har kunnskap om helsepedagogikk, inklusive hvordan kartlegge og aktivere helseressurser hos brukere, pasienter og pårørende, og inngående kunnskap om effektive mestringsstøttende tiltakd. har inngående kunnskap om hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomsforståelse, sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg.
§ 8Helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning – Ferdigheter#
Kandidatena. kan bruke kartleggingsverktøy for å vurdere ressurser, helsekompetanse og grad av psykisk, fysisk og sosial mestringb. kan analysere pasienters, levevaner, ressurser, mestringsevne og sosiale situasjon i lys av blant annet deres språklige og kulturelle bakgrunn, og iverksette tiltak for å kunne fremme helse og forebygge eller begrense helsesvikt.
§ 9Helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning – Generell kompetanse#
Kandidatena. kan anvende kommunikasjons- og samhandlingsmetoder for å sikre at pasienter, brukere og pårørendes medbestemmelse og autonomi ivaretas i alle leddb. kan anvende kunnskapsbaserte og helsepedagogiske metoder for å undervise og veilede pasienter, brukere og pårørende, tilpasset deres helsekompetanse, for å støtte pasientene i å ta velinformerte beslutninger og fremme mestring, funksjon og livskvalitetc. kan anvende sine kunnskaper om hvordan diagnose og behandling kan påvirke seksualitet, fysisk og psykisk, og veilede pasienter og pårørende om dette.
Kandidatena. har inngående kunnskap om helse- og omsorgstjenestens oppbygning, organisering, rammer og styring, og om relevant lovverkb. har inngående kunnskap til hva som kjennetegner helhetlige pasientforløp og risikofylte overgangerc. har inngående kunnskap om samhandling, tverrsektorielt samarbeid og tjenestekoordinering som er relevant for yrkesutøvelsend. har avansert kunnskap om pasientsikkerhet, deriblant kunnskap om samers rett til språklig og kulturelt tilrettelagte tjenestere. har avansert kunnskap om faglig ledelse og veiledning som er relevant for yrkesutøvelsenf. kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets kunnskapsgrunnlag, historie, tradisjon, rolle og funksjon i samfunnet.
Kandidatena. kan bruke relevante metoder for involvering i beslutninger som omhandler pasienten, vise forståelse for kompleksiteten i brukermedvirkning og kunne bidra til økt brukermedvirkning i tjenestene, deriblant bidra til samers rett til språklig og kulturelt tilrettelagte tjenesterb. kan bruke anerkjente pedagogiske prinsipper til å veilede og undervise personell i komplekse pasientsituasjoner.
§ 12Faglig ledelse og koordinering – Generell kompetanse#
Kandidatena. kan kommunisere om faglige problemstillinger med leger, annet helsepersonell og andre faggrupper, for å bidra til forsvarlige og kvalitativt gode helse- og omsorgstjenester til pasienteneb. kan bidra til koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer for å medvirke til helhetlige pasientforløp og pasientsikkerhetc. kan bidra til hensiktsmessig involvering av pasienter, brukere, pårørende og sosialt nettverk på individ- og systemnivåd. kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å lede og å arbeide effektivt i team, ha god forståelse for grensene for egen kompetanse og innsikt i andre profesjoners kompetanse og vite når disse bør involverese. kan innhente og anvende kunnskap for å utvikle egen kompetanse og dermed bidra til høy kvalitet på eget klinisk arbeidf. kan analysere faglige problemstillinger og bidra i diskusjoner om utvikling av yrkesrollen, inklusive veilede studenterg. kan analysere og anvende relevante etiske teorier og prinsipper i yrkesutøvelsen, inklusive drøfte problemstillinger knyttet til prioritering av helsehjelph. kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre og å begrunne faglig forsvarlige prioriteringer av helsehjelp i lys av nytte, tilgjengelige ressurser og alvorlighet, herunder ta hensyn til helseøkonomiske vurderingeri. kan kommunisere med leger og annet helsepersonell, spesielt i akutte og ustabile situasjoner, på en måte som ivaretar personvern og pasientsikkerhetj. kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å koordinere tjenester, lede tverrfaglige team og lede samhandling på tvers av grupper, sektorer, tjenester og instanser.
§ 13Kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteforbedring og innovasjon – Kunnskap#
Kandidatena. har inngående kunnskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis, inklusive metoder for systematisk innhenting, vurdering og implementering av ny kunnskapb. har avansert kunnskap om sentrale sykepleievitenskapelige perspektiver som er relevant for å kunne utøve og videreutvikle yrkesrollenc. har inngående kunnskap om vitenskapsteori, metode og forskningsetikkd. har spesialisert innsikt i et valgt fordypningsområde innenfor avansert klinisk allmennsykepleiee. har avansert kunnskap om pasientsikkerhet, faglig ledelse og veiledning i arbeid med tjenesteforbedring og innovasjonsprosesserf. har inngående kunnskap om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og forutsetninger for vellykkede endringsprosesserg. har bred kunnskap om brukermedvirkning i forskning, utviklings- og forbedringsarbeid.
§ 14Kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteforbedring og innovasjon – Ferdigheter#
Kandidatena. kan analysere kliniske, faglige og etiske problemstillinger innenfor eget fagområdeb. kan analysere relevante teorier, metoder og fortolkninger, og gjennomføre et avgrenset vitenskapelig arbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer under veiledningc. kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i fagutvikling og forbedringsarbeidd. kan bruke relevante metoder for å vurdere pasientsikkerhet og behov for forbedring av tjenestenee. kan gjennomføre utviklings- og forbedringsarbeid med utgangspunkt i relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskap.
§ 15Kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteforbedring og innovasjon – Generell kompetanse#
Kandidatena. kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å implementere kunnskapsbasert praksis for å oppnå ønskede effekterb. kan analysere og delta i relevant innovasjons- og forskningsarbeid for å forbedre helse- og omsorgstjenestetilbudet generelt og sykepleietilbudet spesielt, til alle pasienter og brukere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, herunder pasienter med sammensatte og langvarige sykdommerc. kan vurdere og bidra til at implementering av velferdsteknologi er faglig forsvarlig og til forsvarlig bruk av medisinsk teknisk utstyr i samarbeid med pasient og pårørende.
Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng.Utdanningen skal gi et tilstrekkelig natur- og samfunnsvitenskapelig kunnskapsgrunnlag for å sikre kandidatens sluttkompetanse.Utdanningen skal ha en begrunnet oppbygning som viser hvordan de ulike fagområdene bygger på hverandre og bidrar til at klinisk og vitenskapelig kompetanse utvikles og integreres. Videre skal oppbygningen sikre progresjon og fordypning. Utdanningsinstitusjonen skal så langt som mulig, alene eller i samarbeid med andre, tilby valgfrie emner.
§ 17Praksisstudier, ferdighetstrening og simulering#
Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttene oppnås.Praksisstudiene skal utgjøre minimum 12 uker à 40 timer per uke.Ved utvelging av praksistilbydere skal utdanningsinstitusjonene forsikre seg om at det tilbys relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere. Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å følge opp studentene hos praksistilbyder, skal være oppdatert i praksistilbyders problemstillinger og bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk og evaluering.Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder normalt er av samme profesjon og minst på samme utdanningsnivå som den som blir veiledet. Praksisveileder skal ha relevant faglig kunnskap om rollen og funksjonen til avanserte kliniske allmennsykepleiere, og bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse. Veiledning kan ivaretas av veilederteam bestående av fagpersoner fra utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet. Utdanningsinstitusjonen skal tilby opplæring i veiledning, og partene skal samarbeide om plan for gjennomføring av veiledningsopplæring.Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid.Ferdighetstrening, simulering og kritiske refleksjoner skal utgjøre minimum seks uker à 40 timer per uke, og bør supplere teori- og praksisstudiene. Praksisstudier, ferdighetstrening og simulering skal kunne benyttes i gjennomføringen av valgemner og fordypningsoppgaver.
Forskriften trer i kraft 1. august 2025.Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 3. januar 2020 nr. 45 om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie.
Contains data from Lovdata (lovdata.no) under the Norwegian Licence for Open Government Data (NLOD) 2.0.