Contents
Kapittel 1 · Innledende bestemmelser
§ 1Tilbydere av samfunnsviktige tjenester#
Tilbydere av samfunnsviktige tjenester etter digitalsikkerhetsloven § 2 første ledd bokstav a og § 6 er1. KBO-enheter, jf. kraftberedskapsforskriften § 2-1 andre ledd2. virksomheter som ved enkeltvedtak helt eller delvis er underlagt kraftberedskapsforskriften § 1-3 andre ledd3. hovedtankanlegg for petroleumsbasert drivstoff4. flysikringstjenesten5. kommersielle lufthavner og tjenesteleverandører innenfor sikkerhetsbegrenset område på en kommersiell lufthavn6. flyselskaper som driver kommersiell transport med AOC i Norge7. infrastrukturforvaltning og trafikkstyring av det nasjonale jernbanenettet8. persontransport som overstiger 375 000 togkilometer per år, inkludert grenseoverskridende transport9. godstransport som overstiger 500 000 togkilometer per år, inkludert grenseoverskridende transport10. infrastrukturforvaltning, trafikkstyring og togfremføring av tunnelbane og trikk som overstiger 12,5 millioner årlige passasjerreiser11. trafikkstyring og -overvåking av TEN-T-vegnettet12. det viktigste vegnettet i områder med årsdøgntrafikk over 20 00013. alarmsentraler for eCall14. nasjonale databanker som inneholder veg- eller trafikkinformasjon15. trafikkstyring og -overvåking av kysttrafikken16. havner eller havneanlegg som har et godsomlag på mer enn 100 000 tonn per år over en femårsperiode17. havner eller havneanlegg som håndterer mer enn 100 000 passasjer per år over en femårsperiode18. rederier som har skip med fast anløp eller som transporterer minst fem prosent av passasjerantallet eller godsomslaget i en havn som nevnt i nr. 16 og 1719. Helse- og omsorgsdepartementet med underliggende etater, foretak og andre offentlig eide virksomheter, som utgjør den nasjonale helseberedskapen20. tjenester som tilbys av de regionale helseforetakene21. sentrale systemer for rekvirering og utlevering av legemidler og andre medisinske produkter22. helse- og omsorgstjenester som tilbys av en kommune med flere enn 50 000 innbyggere eller flere enn 20 000 brukere som er avhengige av tjenesten, og tjenesten ikke kan overføres eller avlastes av andre tjenester23. vannforsyningssystem etter drikkevannsforskriften § 3 bokstav k, som behandler minst 2000 m3 per døgn24. sentralt register over norske toppnivådomener (.no)25. rekursiv navnetjeneste som i gjennomsnitt per 30 dager besvarer flere enn 15 000 domenenavnsystemforespørsler per sekund26. samtrafikkpunkter for internett27. banker som Finansdepartementet har truffet beslutning om at skal anses som systemviktige i Norge, jf. CRR/CRD forskriften § 3028. foretak som Finanstilsynet vurderer at har vesentlig betydning for det norske kapitalmarkedet.
§ 2Unntak for små virksomheter#
Krav til digital sikkerhet for tilbydere av digitale tjenester etter § 15 og varslingsplikten etter § 17 gjelder ikke for tilbydere av digitale tjenester som har færre enn 50 ansatte og som har en årlig omsetning eller årlig samlet balanse som ikke overstiger 10 millioner euro.
§ 3Anvendelse for Svalbard#
Digitalsikkerhetsloven gjelder også for Svalbard.
§ 4Vedtak om at digitalsikkerhetsloven også skal gjelde for andre tilbydere av samfunnsviktige tjenester#
Ansvarlig departement kan i særlige tilfeller fatte vedtak om at loven helt eller delvis også skal gjelde for andre tilbydere av samfunnsviktige tjenester enn de som er nevnt i § 1. Nasjonal sikkerhetsmyndighet kan fatte vedtak etter første punktum overfor virksomheter som ikke omfattes av noe departements ansvarsområde.
§ 5Innmelding av tilbydere av samfunnsviktig tjeneste#
Tilbydere av en samfunnsviktig tjeneste skal snarest melde inn til Nasjonal sikkerhetsmyndighet og tilsynsmyndigheten opplysninger oma. virksomhetens navn, organisasjonsnummer og kontaktinformasjonb. tjenestenc. samfunnssektord. i hvilke andre land tjenesten tilbyse. berørt geografisk områdef. endringer i opplysninger nevnt i bokstavene a til e.
Kapittel 2 · Krav til digital sikkerhet for tilbydere av samfunnsviktige tjenester
§ 6Styringssystem for sikkerhet#
En tilbyder av en samfunnsviktig tjeneste skal etablere og vedlikeholde et styringssystem for sikkerhet som omfatter digital sikkerhet. Styringssystemet skal dokumenteres og inngå som del av den overordnede virksomhetsstyringen. Roller og ansvar for digital sikkerhet skal defineres, utpekes og dokumenteres.Sikkerhetsstyringssystemet skal baseres på anerkjente standarder og bidra til åa. forebygge hendelserb. avdekke hendelserc. håndtere hendelserd. korrigere og gjenopprette sikkerheten i nettverk og informasjonssystemer ved hendelsere. kontinuerlig styre og følge opp at formålene i bokstavene a til d oppnås.Alle aktiviteter som er nødvendige for å etablere og opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå skal inngå i sikkerhetsstyringssystemet. Aktivitetene skal dokumenteres og gjøres kjent for personell med tjenstlig behov.Virksomhetens leder har ansvaret for at virksomheten har et forsvarlig sikkerhetsnivå innenfor virkeområdet til digitalsikkerhetsloven. Sikkerhetsstyringssystemet skal godkjennes av virksomhetens leder og gjennomgås minst årlig med sikte på å forbedre virksomhetens sikkerhetsarbeid.
§ 7Risikovurdering#
En tilbyder av en samfunnsviktig tjeneste skal utarbeide, vedlikeholde og dokumentere risikovurderinger.Risikovurderingene skal være av et slikt omfang at tilbyderen kan identifisere organisatoriske, teknologiske, fysiske og personellmessige sikkerhetstiltak som ivaretar formålene i § 8 andre ledd. Ved endringer i virksomheten som kan påvirke sikkerheten, skal tilbyderen vurdere hvilken risiko endringene medfører.Risikovurderingene skal minst beskrivea. virksomhetens nettverk og informasjonssystemer og hvilken betydning disse har for leveransen av den samfunnsviktige tjenestenb. hvilke hendelser virksomhetens nettverk og informasjonssystemer kan bli utsatt forc. hvilke sårbarheter som er knyttet til virksomhetens nettverk og informasjonssystemerd. konsekvensen av hendelsere. i hvilken grad virksomheten er avhengig av andre virksomheter for å fungere som den skal.
§ 8Risikohåndtering#
Basert på risikovurderingene i § 7 skal en tilbyder av en samfunnsviktig tjeneste ha en plan for å håndtere risiko. Som en del av risikohåndteringen skal tilbyderen iverksette organisatoriske, teknologiske, fysiske og personellmessige sikkerhetstiltak for å redusere risiko og opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå.Sikkerhetstiltakene skal som et minimum ha som formål å bidra til sikker plattform, sikker drift og vedlikehold, samt sikker hendelseshåndtering og gjenoppretting.
§ 9Organisatoriske sikkerhetstiltak#
En tilbyder av en samfunnsviktig tjeneste skal utarbeide skriftlige instrukser, rutiner og prosedyrer for digital sikkerhet. Styringsdokumentene skal tilpasses virksomhetens størrelse, kompleksitet og risikobilde.En tilbyder av en samfunnsviktig tjeneste skal ha oppdaterte tiltaksplaner som kan iverksettes dersom risikoen endrer seg eller det oppstår en hendelse, jf. § 13.Styringsdokumentene og tiltaksplanene etter første og andre ledd skal gjøres kjent for personell som utfører oppgaver for eller på vegne av virksomheten og som kan få tilgang til virksomhetens nettverk og informasjonssystemer.
§ 10Teknologiske sikkerhetstiltak#
Basert på risikovurderingen etter § 7 skal en tilbyder av en samfunnsviktig tjeneste iverksette teknologiske sikkerhetstiltak som er tilpasset omfang, kompleksitet, driftsmiljø, brukermiljø, funksjon og risiko ved virksomhetens nettverk og informasjonssystemer.Teknologiske sikkerhetstiltak skal minst omfattea. sterk autentisering for adgang til nettverk og informasjonssystemerb. styring av og kontroll med tilganger til virksomhetens nettverk og informasjonssystemerc. tiltak for segmentering av nettverk og tjenester basert på minste privilegiums prinsippd. tiltak som skal sikre at nettverk og informasjonssystemer kan håndtere forskjellige typer avbrudd og gjenopprettes innen rimelig tid uten vesentlig reduksjon av tjenestens kvalitete. tiltak som skal sikre at nettverk og informasjonssystemer har tilstrekkelig kapasitet til å tåle overbelastning og utstyrssviktf. tiltak som skal sikre at nettverk og informasjonssystemer videreutvikles kontinuerlig, herunder at oppdateringer kvalitetssikres, installeres og testes fortløpendeg. sikkerhetsovervåkning av nettverk og informasjonssystemer for å avdekke hendelser.Dersom et eller flere av tiltakene i andre ledd ikke kan gjennomføres, skal dette godkjennes av virksomhetens leder. Begrunnelsen for unntaket skal dokumenteres i styringssystemet for sikkerhet. Tilsynsmyndigheten skal orienteres om unntaket.
§ 11Fysiske sikkerhetstiltak#
En tilbyder av en samfunnsviktig tjeneste skal iverksette tiltak for fysisk sikkerhet for å opprettholde forsvarlig sikkerhet i nettverk og informasjonssystemer.Fysiske sikkerhetstiltak skal minst omfattea. tiltak for å forhindre at uvedkommende får tilgang til lokasjoner og fysisk og teknisk infrastruktur som nettverk og informasjonssystemer benytter eller er avhengig avb. tiltak for å identifisere og beskytte bygninger, rom og tilstøtende områder som har betydning for sikkerhetsnivået til nettverk og informasjonssystemer som understøtter den samfunnsviktige tjenestenc. tiltak for å ivareta eksterne avhengigheter, herunder datakommunikasjon og strømtilførseld. tiltak for å avdekke hendelser med negativ virkning på sikkerheten i nettverk og informasjonssystemer.
§ 12Sikkerhetstiltak for personell#
En tilbyder av en samfunnsviktig tjeneste skal iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for ansatte, leverandører og oppdragstakere som kan få tilgang til virksomhetens nettverk og informasjonssystemer gjennom å sørge fora. at adgang til lokaler og tilganger til nettverk og informasjonssystemer tildeles basert på roller, oppgaver, ansvar og tjenstlig behov, samt følge opp at personell ikke har flere tilganger enn nødvendigb. at personell nevnt i leddet her er gjort kjent med relevante sikkerhetstiltak, at de har tilstrekkelig kompetanse innenfor sikkerhet og gis nødvendig opplæring ved behov.Når et arbeidsforhold eller en tjeneste avsluttes, skal en tilbyder av en samfunnsviktig tjeneste sikre at den som slutter ikke lenger har tilgang til virksomhetens nettverk og informasjonssystemer.
§ 13Hendelseshåndtering og beredskap#
En tilbyder av en samfunnsviktig tjeneste skal ha en beredskapsplan for håndtering av hendelser og varsling etter § 17. Tilbyderen skal vurdere relevante beredskapstiltak og skjerping i eksisterende sikkerhetstiltak som raskt kan iverksettes ved behov.Når tilbyderens nettverk eller informasjonssystem er utsatt for en hendelse, skal hendelsens karakter og omfang identifiseres. Tilbyderen skal iverksette nødvendige mottiltak og tiltak for å gjenopprette den sikre tilstanden i nettverk og informasjonssystemet.En tilbyder av en samfunnsviktig tjeneste skal utarbeide, vedlikeholde og dokumentere beredskapsplaner og gjennomføre øvelser for å teste planverket og utvikle virksomhetens kompetanse til å håndtere hendelser.
§ 14Oppfølgingsplikt#
En tilbyder av en samfunnsviktig tjeneste skal påse at leverandører og andre som utfører arbeid som kan påvirke sikkerheten i nettverk og informasjonssystemer og som utfører arbeid for eller på vegne av virksomheten, utfører arbeidet på en måte som gjør at kravene til forsvarlig sikkerhet overholdes.En tilbyder av en samfunnsviktig tjeneste skal, gjennom avtale eller på annen egnet måte, gjøre sikkerhetstiltakene gjeldende overfor leverandører som nevnt i første ledd, i den grad det er nødvendig for å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå.
Kapittel 3 · Krav til digital sikkerhet for tilbydere av digitale tjenester
§ 15Tiltak for sikkerhetsstyring for tilbydere av digitale tjenester og kriterier for å avgjøre om en hendelse skal anses for å ha betydelig innvirkning#
EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5cpaa (forordning (EU) 2018/151) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XI, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Kapittel 4 · Fellesbestemmelser
§ 16Responsmiljøer#
Nasjonal sikkerhetsmyndighet er nasjonalt responsmiljø for håndtering av hendelser etter digitalsikkerhetsloven.Ansvarlig departement kan utpeke responsmiljøer som kan bistå en tilbyder av en samfunnsviktig tjeneste med å håndtere hendelser innenfor sektorene nevnt i digitalsikkerhetsloven § 2 første ledd bokstav a. Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal orienteres om utpekingen.Enhver som utfører eller har utført arbeid eller oppdrag for et responsmiljø, plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det vedkommende i forbindelse med arbeidet eller oppdraget får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningshemmeligheter. Taushetsplikt vedkommende er pålagt ved lov eller på annen måte, er ikke til hinder for at responsmiljøene gjensidig kan utveksle informasjon i den utstrekning det er nødvendig for å utføre pålagte oppgaver i eller i medhold av digitalsikkerhetsloven.Et responsmiljø skal overholde relevante krav som følger av eller i medhold av digitalsikkerhetsloven og i tillegg sørge fora. redundante og sikre kommunikasjonsløsninger, med klart definerte og tydelig formidlede kommunikasjonskanaler til medlemmer og samarbeidspartnereb. sikre lokasjoner for arbeidssteder, infrastruktur og systemerc. beredskaps- og kontinuitetsløsninger som sikrer at varsling og hendelseshåndtering kan utføres og overleveres mellom flere, med tilstrekkelige ressurser for kontinuerlig tilgjengelighet og tilgang til redundante systemer og lokasjoner.Videre skal responsmiljøene bidra til det nasjonale responsmiljøet sin oppdragsløsning og som minimuma. bidra til helhetlig cyberrisikobilde, gjennom å til enhver tid ha oversikt over og rapportere om hendelser, sårbarheter og trusler innen eget ansvarsområdeb. formidle varsler om cyberrisikoer og hendelser til relevante mottakerec. respondere på hendelser innen eget ansvarsområded. bidra til offentlig-privat samarbeid, gjennom blant annet å fremme bruk av standarder for hendelseshåndtering, risikohåndtering, taksonomi.Det nasjonale responsmiljøet skal i tillegg som et minimuma. koordinere og gi råd om nasjonal innsats for tilsiktede alvorlige cyberhendelserb. ivareta et rettidig og nasjonalt cyberrisikobildec. bidra til helhetlig situasjonsforståelse i cyberhendelserd. delta i CSIRT Network, samt kunne delta, der hensiktsmessig, i andre internasjonale samarbeidsnettverk.
§ 17Varslingsplikt#
Et varsel etter digitalsikkerhetsloven §§ 8 og 11 skal sendes til tilsynsmyndigheten med kopi til Nasjonalt kontaktpunkt. Varselet skal sendes senest innen 24 timer etter at en tilbyder av en samfunnsviktig tjeneste fikk kjennskap til hendelsen. Varselet skal inneholde informasjon oma. tilbyderens navn og kontaktinformasjonb. berørt tjenestec. hendelsen, herunder mulige årsaker og konsekvenserd. antall berørte brukeree. hendelsens virkninger i andre land.Informasjonen i varselet skal oppdateres innen 72 timer.Innen en måned fra varsel som nevnt i første ledd er sendt, skal tilbyderen gi tilsynsmyndigheten en hendelsesrapport. Hendelsesrapporten skal inneholde oppdatert informasjon om forhold som nevnt i første ledd og hvilke avhjelpende tiltak som er iverksatt.Tilsynsmyndigheten kan kreve statusoppdateringer og de opplysningene som er nødvendige for å utføre pålagte oppgaver.
§ 18Deling av taushetsbelagt informasjon#
Tilsynsmyndigheten kan dele taushetsbelagt informasjon mottatt ved varsling etter § 17 med nasjonale og internasjonale aktører når det er nødvendig for å oppnå digitalsikkerhetslovens formål. Mottakeren skal informeres dersom den delte informasjonen er underlagt taushetsplikt.Ved fare for alvorlige hendelser skal Nasjonal sikkerhetsmyndighet informere relevante nasjonale og internasjonale aktører om risiko og mulige tiltak.
§ 19Behandling av personopplysninger#
Virksomheter og myndigheter som er omfattet av digitalsikkerhetsloven kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artiklene 9 og 10, når det er nødvendig for å utføre oppgaver i eller i medhold av digitalsikkerhetsloven.Personopplysninger skal behandles for spesifikke, uttrykkelig angitte og berettigede formål, herunder for åa. iverksette sikkerhetstiltakb. håndtere hendelser, herunder bistandc. utøve varslingspliktd. motta varslere. utøve oppgaver som responsmiljøf. utøve oppgaver som nasjonalt kontaktpunktg. føre tilsyn.Behandlingen av personopplysninger og inngrepet i personvernet skal ikke være mer omfattende enn det som er nødvendig for å oppnå formålet.
§ 20Nasjonalt kontaktpunkt for sikkerhet i nettverk og informasjonssystemer#
Nasjonal sikkerhetsmyndighet er nasjonalt felles kontaktpunkt for sikkerhet i nettverk og informasjonssystemer i henhold til direktiv (EU) 2016/1148 artikkel 8 nr. 3. Det nasjonale kontaktpunktet skal sikre samarbeid mellom norske myndigheter og relevante myndigheter i andre EU/EØS-land og delta i samarbeidsgruppen og CSIRT-nettverket etablert etter direktivet artikkel 11 og 9. Nasjonalt kontaktpunkt bør videreformidle meldinger om hendelser til nasjonale kontaktpunkter i andre berørte medlemsstater. Nasjonalt kontaktpunkt skal rutinemessig sende en kvartalsvis sammenfattende rapport til samarbeidsgruppen, over antall mottatte meldinger og arten av de meldte hendelsene, herunder type sikkerhetsbrudd, alvorlighetsgrad eller varighet. Når det er hensiktsmessig bør nasjonalt kontaktpunkt rådføre seg med myndigheten etter personopplysningsloven.
§ 21Tilsyn med tilbydere som omfattes av digitalsikkerhetsloven#
Ansvarlig departement utpeker myndigheter som skal føre tilsyn med virksomheter innenfor egen sektor. For virksomheter uten tilsynsmyndighet er Nasjonal sikkerhetsmyndighet tilsynsmyndighet.Tilsynsmyndigheten kan benytte bistand fra andre i forbindelse med tilsynet.
§ 22Begrensning i adgangen til å føre tilsyn med tilbydere av digitale tjenester#
Tilsyn med tilbydere av digitale tjenester kan kun gjennomføres dersom tilsynsmyndigheten mottar opplysninger om overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av digitalsikkerhetsloven og tilsynsmyndigheten finner det nødvendig.
§ 23Opplysningsplikt og tilgang til lokaler#
Tilsynsmyndigheten kan fastsette frister og i hvilken form opplysningene etter digitalsikkerhetsloven § 14 skal gis.Nødvendig dokumentasjon og informasjon skal gjøres tilgjengelig for tilsynsmyndigheten. Den det føres tilsyn med eller dennes representant kan pålegges å være tilstede under tilsynet.
§ 24Overtredelsesgebyr#
Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr etter digitalsikkerhetsloven § 17. Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen og kan utgjøre opptil 25 ganger grunnbeløpet i folketrygden eller fire prosent av virksomhetens årsomsetningen forutgående regnskapsår dersom det dreier seg om foretak. Det høyeste beløpet utgjør den øvre rammen. Overtredelsesgebyret kan uansett ikke overstige 50 millioner kroner.Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmålingen, skal det særlig legges vekt påa. overtredelsens art, herunder varighetb. hvor alvorlig overtredelsen erc. utvist skyldd. tilbyderens gevinst og omsetninge. overtredelsens faktiske innvirkning på markedetf. størrelsen på det berørte markedetg. om overtrederen har hatt en ledende eller passiv rolle i overtredelsen.Andre momenter som kan være relevante ved ileggelsen og utmålingen av overtredelsesgebyr er blant anneta. om tiltak er gjennomførtb. om tilbyderen ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsenc. om tilbyderen har bistått myndigheten i forbindelse med utredning av overtredelsen.Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom det anlegges sak mot staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften.
Kapittel 5 · Avsluttende bestemmelser
Contains data from Lovdata (lovdata.no) under the Norwegian Licence for Open Government Data (NLOD) 2.0.