Contents
- § 1 Formål1 change
- § 2 Fordelinga mellom aktørane1 change
- § 3 Fordelinga mellom sektoravgifter og gebyr
- § 4 Periode for sektoravgift og gebyr
- § 5 Regulering av beløp og satsar
- § 6 Sektoravgift og gebyr for løyve til bruk av nummer, namn og adresser2 changes
- § 7 Sektoravgift for tillitstenester
- § 8 Sektoravgift for verksemd som deler ut domenenamn1 change
- § 9 Sektoravgift for tilbydar av elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste2 changes
- § 9a Sektoravgift for datasenteroperatørar1 change
- § 10 Sektoravgift for tilbydar av postteneste
- § 11 Gebyr for radioamatørløyve2 changes
- § 12 Sektoravgift og gebyr for sendarløyve for Profesjonell Mobil Radio og lågeffektsystem2 changes
- § 13 Sektoravgift og gebyr for sendarløyve i frekvensband over 30 MHz som er planlagt for kringkastingstenester3 changes
- § 14 Sektoravgift for sendarløyve som ikkje fell inn under § 12, § 13 og § 164 changes
- § 15 Sektoravgift for spektrumsløyve1 change
- § 16 Andre sektoravgifter og gebyr for frekvensløyve og koordinering av satellittsystem1 change
- § 17 Sektoravgift og gebyr for løyve for aeromobilt radioutstyr2 changes
- § 18 Sektoravgift for løyve for personleg nødpeilesendar2 changes
- § 19 Sektoravgift for registrert leverandør eller radioforhandlar2 changes
- § 20 Sektoravgift for autorisert verksemd2 changes
- § 21 Unntak
- § 22 Klageinstans
- § 23 Sanksjonar
- § 24 Iverksetjing
§ 1Formål#
Formålet med forskrifta er å finansiere Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine oppgåver gjennom sektoravgifter og gebyr slik at Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er sjølvfinansiert. Midlane skal nyttast best mogleg for å nå målsettingane med ekomloven, bredbåndsutbyggingsloven, lov om elektroniske tillitstjenester, postloven og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheits arbeid etter sikkerhetsloven.
§ 2Fordelinga mellom aktørane#
Statsbudsjettet fastslår kvart år inntektsløyvinga til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, som er summen Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan krevje inn i sektoravgift og gebyr. Sektoravgifta blir berekna etter anslått ressursbruk for oppgåvene Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit utfører. Av det årlege beløpet kan Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit krevje inn1. 53,8 % frå- tilbydarar av elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste,- utbyggjarar av breiband og nettoperatørar,- tilbydarar etter lov om elektroniske tillitstenester,- datasenteroperatørar- innehavarar av løyve til å bruke nummer-, namn- og adresseressursar,- verksemd som deler ut domenenamn under norske landtoppdomene.2. 35,5 %- frå innehavarar av frekvensløyve,- for koordinering av satellittsystem.3. 7,3 % frå- registrerte importørar, produsentar og radioforhandlarar,- innehavarar av løyve for aeromobilt utstyr, nødpeilesendarar og anna radioutstyr,- autorisert verksemd.4. 3,4 % frå tilbydarar av posttenester.Løyvinga i statsbudsjettet til Radiostøykontrollen reduserer sektoravgifta for frekvensløyve og koordinering av satellittsystem, jf. fyrste ledd nummer 2. Løyvinga i statsbudsjettet til administrasjon av statleg tilskott til breiband fordelast på forvaltningsområda.
§ 3Fordelinga mellom sektoravgifter og gebyr#
Gebyrinntekta for kvart forvaltningsområde blir trekt frå berekna sektoravgift for det relevante området og reduserer sektoravgifta som kan krevjast inn frå kvart område.
§ 4Periode for sektoravgift og gebyr#
Sektoravgift skal betalast kvart år for heile kalenderåret når løyvet, registreringa eller autorisasjonen er gyldig 1. januar.Det skal betalast sektoravgift for heile kalenderåret for registreringar, løyve og autorisasjonar gitt mellom 1. januar og 1. juli. Blir det gitt registreringar, løyve eller autorisasjonar etter 1. juli, skal det betalast halv sektoravgift.Løyve, registrering eller autorisasjon som er sagd opp før 1. januar, skal det ikkje betalast sektoravgift for det følgjande året.Gebyr er eingongsgebyr.
§ 5Regulering av beløp og satsar#
Departementet kan årleg utan høyring, jf. forvaltningsloven § 37 fjerde ledd bokstav c, fastsette endringar i forskrifta som justerer sektoravgift og gebyr i samsvar med prosentvis endring i Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine løyvingar i statsbudsjettet.
§ 6Sektoravgift og gebyr for løyve til bruk av nummer, namn og adresser#
Sektoravgifta for løyve til å bruke nummer i norsk nummerplan for telefon m.m. (E.164) er1. for 8- og 12-sifra nummer kr 14 540, eller der dette gir høgare avgifta. for 8-sifra nummer i 8xx-serien kr 0,18 for kvart nummerb. for nummer i seriane 2, 3, 5, 6, og 7 kr 0,03 for kvart nummerc. for 8-sifra nummer i seriane 4 og 9 kr 0,12 for kvart nummer2. for 4-sifra nummer i serien 18xx kr 4 350 for kvart nummer3. for 5-sifra nummer kr 2 320 for kvart nummer4. for 6-sifra EØS-harmoniserte nummer kr 2 910 for kvart nummer5. for kvart prefiks for val av tilbydar av elektronisk kommunikasjonsnett som blir brukt til offentleg tilgjengeleg elektronisk kommunikasjonsteneste kr 4 350.Sektoravgifta for løyve til å bruke nummer i andre nasjonale, obligatoriske nummerplanar er1. for X.121 DNIC kr 4 3502. for X.121 PNIC (DNIC + 2 eller 3 siffer) kr 4 3503. for E.118 kortutgivarkode (IIN) kr 4 3504. for E.167 ISDN-nettkode for lukka brukargrupper kr 4 3505. for E.212 mobil nettkode (MNC) kr 4 3506. for E.214 nettkode (NC) for landmobile nett kr 4 3507. for Q.704 punktkodar for nasjonal signalering (NI=3) uavhengig av kor mange punktkodar som blir disponerte kr 4 3508. for Q.708 punktkodar for internasjonal signalering (NI=0) kr 4 350 for kvar punktkode9. for T.35 leverandørkode kr 4 35010. for tilbydarkode for tilbydarportabilitet kr 4 350.Gebyr for løyve til å bruke og registrere nummerressursar etter frivillige nummerplanar er kr 1 9701. for registrering av ADMD domenenamn for X.400 elektronisk post2. for registrering av PRMD domenenamn for X.400 elektronisk post3. for løyve til å bruke EDI-identifikator for bruk i EDIFACT4. for løyve til å bruke ISO-DCC nettadresse (NSAP-adresse)5. for løyve til å bruke objektidentifikator.
§ 7Sektoravgift for tillitstenester#
Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak fastsetje og krevje inn ei sektoravgift for tilbydar av tillitstenester som er registreringspliktig, i tillegg til sektoravgift for frivillige sertifiserings-, godkjennings- eller sjølvdeklarasjonsordningar etter lov om elektroniske tillitstjenester. Sektoravgifta må ikkje overstige kostnadene ved Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit si verksemd, jf. lov om elektroniske tillitstjenester § 7.
§ 8Sektoravgift for verksemd som deler ut domenenamn#
Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak fastsetje og krevje inn ei sektoravgift for verksemd som deler ut domenenamn under norske landkodetoppdomener. Sektoravgifta omfattar også Nasjonal kommunikasjonsmyndigheits forvaltningsoppgåver som sektormyndigheit etter sikkerhetsloven.
§ 9Sektoravgift for tilbydar av elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste#
Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak fastsetje og krevje inn ei sektoravgift frå tilbydarar av elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste i samsvar med ekomloven § 17-1 og bredbåndsutbyggingsloven § 22. Sektoravgifta omfattar også Nasjonal kommunikasjonsmyndigheits forvaltningsoppgåver som sektormyndigheit etter sikkerhetsloven.Sektoravgifta som skal fordelast mellom tilbydarar av elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste er samla sektoravgift etter § 2 første ledd nummer 1 etter frådrag for sektoravgifter og gebyr etter § 6, § 7, § 8 og § 9a.Beløpet etter andre ledd skal fordelast forholdsmessig mellom tilbydarar av elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste. Kvar tilbydar skal betale ein del av dette beløpet som svarar til tilbydaren sin del av den samla relevante omsetninga. Relevant omsetning er omsetning i marknaden for elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste knytt til eksternt sal i konsern eller selskap og geografisk avgrensa til Noreg. Omsetning knytt til innhald, til dømes TV-innhald, blir ikkje rekna som omsetning i marknaden for elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste.Det gis eit botnfrådrag på 43 millionar kroner for konsern eller selskap, slik at sektoravgifta blir berekna av omsetning som overstig 43 millionar kroner i siste rekneskapsåret før sektoravgiftsperioden.Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan fordele sektoravgifta etter andre kriteria enn omsetning, for å oppnå ei betre forholdsmessig fordeling av sektoravgifta. Kriteria kan mellom anna vere brøkdel av talet på abonnentar eller brøkdel av trafikkvolum på sluttbrukarnivået. Blir eit anna kriterium nytta, skal det gjelde for heile marknadar eller delar av enkeltmarknadar så langt det går. Sektoravgifta skal også etter slike kriteria fordelast etter prinsippet for omsetninga. Det same gjeld vurderinga av samla aktivitet, talet på abonnentar, trafikkvolumet i konsern eller andre grunnlag for fordelinga. Botnfrådraget i fjerde ledd gjeld tilsvarande.Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak nærmare fastsetje kva slags relevant omsetning som omfattast og skal leggast til grunn for berekninga av sektoravgifta.
§ 9aSektoravgift for datasenteroperatørar#
Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak fastsetje og krevje inn ei sektoravgift frå datasenteroperatørar som1. tilbyr andre tilgang til datasenterteneste mot vederlag,2. driv datasenter med en abonnert elektrisk effekt på meir enn 0,5 MW, eller3. er underlagt sikkerhetsloven.Sektoravgifta omfattar også Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine forvaltningsoppgåver som sektormyndigheit etter sikkerhetsloven. Sektoravgifta skal fordelast forholdsmessig mellom datasenteroperatørar etter fyrste ledd.
§ 10Sektoravgift for tilbydar av postteneste#
Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak fastsetje og krevje inn ei sektoravgift frå tilbydar av postteneste i samsvar med postloven § 53.Sektoravgifta som skal fordelast mellom tilbydarar av posttenester er samla sektoravgift etter § 2 første ledd nummer 4.Beløpet etter andre ledd skal fordelast forholdsmessig mellom tilbydarar av posttenester. Kvar tilbydar skal betale ein del av dette beløpet som svarar til tilbydaren sin del av den samla relevante omsetninga i marknaden for posttenester i samsvar med postloven og geografisk avgrensa til Noreg.Det gis eit botnfrådrag på 23 millionar kroner for konsern eller selskap, slik at sektoravgifta blir berekna av omsetning som overstig 23 millionar kroner i siste rekneskapsåret før sektoravgiftsperioden.Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak nærmare fastsetje kva slags relevant omsetning som omfattast og skal leggast til grunn for berekninga av sektoravgifta.
§ 11Gebyr for radioamatørløyve#
Innehavar av eit radioamatørløyve skal betale kr 2 170 i gebyr ved tildelinga av løyvet.Innehavaren skal betale kr 1 080 i gebyr ved endringar i kallesignal, tildeling av eigne kallesignal til enkeltståande arrangement og tildeling av eigne kallesignal til grupper, klubbar og foreiningar.
§ 12Sektoravgift og gebyr for sendarløyve for Profesjonell Mobil Radio og lågeffektsystem#
Innehavarar av sendarløyve for Profesjonell Mobil Radio skal betale kr 890 i sektoravgift for kvar basestasjon og kr 300 i sektoravgift for kvar mobile stasjon.Gebyret for kvar ekstra ein-frekvenskanal til gjeldande løyve er kr 470. Innehavar av sendarløyve for lågeffektsystem skal betale kr 890 i sektoravgift.Innehavar av sendarløyve for Profesjonell Mobil Radio eller lågeffektsystem til enkeltståande arrangement eller med tilsvarande kort varigheit skal ved tildeling betale kr 270 i gebyr for kvart løyve. I tillegg skal innehavar betale kr 110 i gebyr for kvar kanal løyvet gjeld.
§ 13Sektoravgift og gebyr for sendarløyve i frekvensband over 30 MHz som er planlagt for kringkastingstenester#
Innehavar av sendarløyve for kringkastingsnett i frekvensband over 30 MHz som ikkje er riksdekkjande skal betale ei sektoravgift på kr 2 680 for kvart nett. I tillegg skal innehavar betale følgjande sektoravgift for kvar sendar innehavar har, avhengig av sendareffekt:1. Kr 640 for sendareffekt mindre enn 50 W2. Kr 1 030 for sendareffekt frå 50 W til 1000 W3. Kr 2 110 for sendareffekt høgare enn 1000 W.Innehavar av sendarløyve til enkeltståande arrangement eller med tilsvarande kort varigheit, i frekvensband over 30 MHz som er planlagt for kringkastingstenester, skal betale kr 3 260 i gebyr ved tildelinga av løyvet.
§ 14Sektoravgift for sendarløyve som ikkje fell inn under § 12, § 13 og § 16#
Innehavar av jordstasjonar for satellitt skal betale ei sektoravgift på kr 8190 for kvart frekvensband det blir sendt i for kvar jordstasjon. Innehavar av jordstasjonar på Svalbard og i Antarktis skal i tillegg betale ei sektoravgift på kr 8 190 for kvart frekvensband det blir mottatt signal i for kvar jordstasjon.Innehavar av stasjon i radiotelemetrisystem, punkt til punkt og punkt til multipunkt, skal betale sektoravgift avhengig av utstrålt effekt (e.r.p.). Avgifta skal være kr 290 for kvar sendar for stasjonar med effekt under eller lik 0,5 W og kr 850 for kvar sendar for stasjonar med effekt høgare enn 0,5 W.Innehavar av sendarløyve til lokale nett i frekvensbandet 3,8-4,2 GHz skal betale sektoravgift avhengig av bandbreidde og utstrålt effekt slik det går fram av tabellen under. Lav-effekt inneber ein maksimal tillaten spektral effekttettleik på 18 dBm / 5 MHz EIRP for basestasjonane. Medium-effekt inneberer ein maksimal tillaten spektral effekttettleik på 36 dBm / 5 MHz EIRP for basestasjonane.Bandbreidde lokale nettPris lav-effekt brukPris medium-effekt bruk20 MHz2201 08040 MHz4301 52060 MHz8702 39080 MHz1 7304 130Innehavar av sendarløyve som ikkje inngår i første til tredje ledd, skal betale sektoravgift for kvar sendar innehavar har avhengig av bandbreidde og frekvensband sendarane bruker, som det går fram av tabellen under. Dersom det nyttast MIMO-teknologi mellom to punkt, skal det berre betalast ei sektoravgift per stasjon for same frekvens, polarisasjon og bandbreidde.Frekvensband sendarane brukerBandbreiddePris per sendar i krLågare enn 1 GHzTil og med 25 kHz880Lågare enn 1 GHzOver 25 kHz til og med 150 kHz1 170Lågare enn 1 GHzOver 150 kHz2 100Frå og med 1 GHz og lågare enn 5,15 GHzTil og med 2 MHz1 160Frå og med 1 GHz og lågare enn 5,15 GHzOver 2 MHz2 020Frå og med 5,15 GHz og lågare enn 8,5 GHzTil og med 25 MHz670Frå og med 5,15 GHz og lågare enn 8,5 GHzOver 25 MHz til og med 49 MHz870Frå og med 5,15 GHz og lågare enn 8,5 GHzOver 49 MHz til og med 70 MHz1 130Frå og med 5,15 GHz og lågare enn 8,5 GHzOver 70 MHz1 470Frå og med 8,5 GHz og lågare enn 20 GHzTil og med 25 MHz420Frå og med 8,5 GHz og lågare enn 20 GHzOver 25 MHz til og med 49 MHz540Frå og med 8,5 GHz og lågare enn 20 GHzOver 49 MHz til og med 90 MHz700Frå og med 8,5 GHz og lågare enn 20 GHzOver 90 MHz til og med 150 MHz920Frå og med 8,5 GHz og lågare enn 20 GHzOver 150 MHz1 210Frå og med 20 og lågare enn 57 GHzTil og med 25 MHz250Frå og med 20 og lågare enn 57 GHzOver 25 MHz til og med 49 MHz300Frå og med 20 og lågare enn 57 GHzOver 49 MHz til og med 90 MHz350Frå og med 20 og lågare enn 57 GHzOver 90 MHz til og med 150 MHz430Frå og med 20 og lågare enn 57 GHzOver 150 MHz520Frå og med 57 GHz210
§ 15Sektoravgift for spektrumsløyve#
Det samla beløpet som blir krevje inn frå innehavarar av spektrumsløyve etter denne paragrafen, er beløpet etter § 2 første ledd nummer 2 etter frådrag for sektoravgift og gebyr etter § 11 til § 14 og § 16.Innehavarane av spektrumsløyve skal betale ei sektoravgift som består av to delar utrekna slik:1. 20 % av beløpet etter første ledd blir fordelt mellom innehavarane av spektrumsløyve med ein lik del for kvar samanhengande frekvensblokk dei disponerer.2. 80 % av beløpet etter første ledd blir fordelt mellom innehavarane av spektrumsløyva i høve til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit ressursbruk og bandbreidda som kvart spektrumsløyve omfattar. Dette gjerast slik at beløpet blir fordelt på kvar samanhengande frekvensblokk som kvart spektrumsløyve omfattar ved at vekta bandbreidde rekna ut etter tredje ledd, blir delt på den samla vekta bandbreidda for alle spektrumsløyva det skal betalast sektoravgift for etter denne paragrafen, og multiplisert med beløpet etter første punktum.Kvar samanhengande frekvensblokk eit spektrumsløyve omfattar blir tilordna ei vekt i høve til bandbreidda og ei vekt i høve til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sin ressursbruk. Vekta bandbreidde blir rekna ut ved at vekta i høve til bandbreidda blir multiplisert med vekta i høve til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sin ressursbruk. Vekta i høve til bandbreidde er lik 1/f, der f er senterfrekvensen i det frekvensbandet frekvensblokka ligg i. Vekta i høve til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sins ressursbruk følgjer av tabellen under. For frekvensband som ikkje er nemnde i tabellen, vert vekta lik 1. For regionale løyve blir vekta multiplisert med brøkdelen av befolkninga i Noreg som er busett i dekningsområdet for løyvet. For løyve som gjeld på Svalbard blir vekta multiplisert med 1/100. For løyve som gjeld offshore blir vekta multiplisert med 1/5.FrekvensbandVekt0–30 MHz0,02547–68 MHz0,1137–174 MHz4,0174–240 MHz7,0380–400 MHz3,0400–470 MHz6,0470–694 MHz3,0738–758 MHz7,0703–733/758–788 MHz7,0791–821/832–862 MHz8,0876–880/921–925 MHz4,0880–915/925–960 MHz9,01427–1517 MHz2,51710–1785/1805–1880 MHz17,01920–1980/2110–2170 MHz20,02500–2690 MHz9,03400–3800 MHz6,025100–27500 MHz6,0
§ 16Andre sektoravgifter og gebyr for frekvensløyve og koordinering av satellittsystem#
Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan ved enkeltvedtak fastsetje og krevje inn ei sektoravgift for:1. internasjonal koordinering av satellittsystem,2. tildeling av løyve og tilsynsførsel med jordstasjonar for satellitt på Svalbard og i Antarktis,3. frekvensløyve til Forsvaret,4. sendarløyve i frekvensband planlagt for kringkastingstenester med sendarar i frekvensband lågare enn 30 MHz,5. sendarløyve for lokale, private nett i 3800–4200 MHz-bandet og 26 GHz-bandet,6. frekvensløyve for maritim radioverksemd, og7. for frekvensløyve til luftfartsverksemd.Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan ved enkeltvedtak fastsetje og krevje inn gebyr eller sektoravgift for frekvensløyve som ikkje er omfatta av første ledd eller § 11 til § 15.
§ 17Sektoravgift og gebyr for løyve for aeromobilt radioutstyr#
Gebyr for registrering av installert radioutstyr i luftfartøy er1. for fullt utstyrt luftfartøy over 9 000 kg, kr 1 6802. for fullt utstyrt luftfartøy under 9 000 kg, kr 1 2203. for luftfartøy som ikkje er fullt utstyrt, kr 690.Sektoravgifta for løyve for aeromobilt radiokommunikasjonsutstyr, radionavigasjonsutstyr, pulsutstyr og nødpeilesendar (ELT) om bord i luftfartøy, er kr 690.Sektoravgifta for løyve for terminalutstyr om bord i luftfartøy er kr 690.Sektoravgift for løyve for radioutstyr som kan overføre data eller tale på landmobile, maritime eller private kanalar om bord i luftfartøy, er kr 690.
§ 18Sektoravgift for løyve for personleg nødpeilesendar#
Sektoravgifta for løyve for ein personleg nødpeilesendar er kr 550.
§ 19Sektoravgift for registrert leverandør eller radioforhandlar#
Sektoravgifta for ein registrert leverandør av radio- og terminalutstyr er kr 10 460. Sektoravgifta for ein registrert radioforhandlar er kr 2 200.
§ 21Unntak#
Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i særlege høve dispensere frå reglane i forskrifta.Stor variasjon i sektoravgifta og gebyr frå eit år til det neste kan reknast som særleg høve etter fyrste ledd.
§ 22Klageinstans#
Departementet avgjer klage på enkeltvedtak som Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit fattar med heimel i forskrifta.
Contains data from Lovdata (lovdata.no) under the Norwegian Licence for Open Government Data (NLOD) 2.0.