Forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser

Contents

Kapittel 1 · Innledende bestemmelser

§ 1Formålet med forskriften#

Forskriften skal fremme god velferd og respekt for hester og hunder som trenes til og brukes i konkurranser. Forskriften skal bidra til at dyrene ikke utsettes for fare for unødvendige belastninger.Forskriften skal bidra til en rasjonell utvikling innen hesteoppdrett og sikre samhandelen for hester innenfor EØS-området.

§ 2Hvilke dyr og aktiviteter forskriften gjelder og hvem den gjelder for#

Forskriften gjeldera. bruk av hester og hunder i konkurranserb. trening av hester og hunder til konkurranserc. behandling av hester og hunder før og under trening og konkurranser.Forskriften gjelder for dyreholdere, kusker, jockeyer, ryttere, hundekjørere, trenere, arrangører, arrangørorganisasjoner og andre som bidrar til at hester og hunder trenes til og brukes i konkurranser. Forskriften gjelder også for veterinærer, dyrepleiere og andre som behandler hester og hunder.Forskriften gjelder på norsk landterritorium, Svalbard, Jan Mayen og bilandene med de begrensninger som følger av avtale med fremmed stat eller organisasjon.

§ 3Definisjoner#

I forskriften gjelder de følgende definisjonene:a. konkurranse: løp, prøver og andre aktiviteter som arrangeres for å få vurdert, rangert eller kvalifisert deltakerne etter prestasjoner eller egenskaper. Oppvarming og andre aktiviteter med dyrene i konkurranseområdet rett før og etter selve konkurransen regnes som en del av konkurransenb. trening til konkurranse: aktiviteter som utføres for å forbedre, utvikle eller teste dyrenes prestasjonsevner, ferdigheter eller egenskaper med tanke på at dyrene skal brukes i konkurranser. Nødvendig fysisk aktivitet for å rehabilitere dyret under og etter behandling regnes uansett ikke som trening til konkurransec. arrangør: fysisk eller juridisk person som har ansvaret for å organisere og gjennomføre konkurranserd. arrangørorganisasjon: organisasjon som organiserer eller legger til rette for arrangører av konkurransere. behandling: all bruk av legemidler og bruk av inngrep, substanser eller metoder som kan påvirke dyrs prestasjonsevne eller egenskaper. Bruk av mekaniske hjelpemidler skal regnes som behandling dersom hensikten bare er å endre virkningene av sjukdom eller skadef. konkurranseområde: geografisk område som omfatter bane, løype eller annet sted der konkurransen gjennomføres, og steder der dyrene oppstalles i regi av arrangøren i forbindelse med konkurranseng. stevne: et tidsavgrenset arrangement som omfatter én eller flere konkurranser under samme arrangørh. høyintensive konkurranser for hester: trav- og galoppløp, distanseritt lengre enn 40 km, terrengprøven i feltritt, maratonprøven i kjøring, og internasjonale konkurranser og norgesmesterskap i dressurridning og sprangridningi. høyintensive konkurranser for hunder: hundeløp som er lengre enn 320 km eller der det er flere enn 6 hunder i spannet og flere enn 20 spann som konkurrerer.

Kapittel 2 · Bestemmelser om dyrevelferd

§ 4Hvordan dyrene skal trenes til og brukes i konkurranser#

Dyr som trenes til eller brukes i konkurranser, skal sikres god velferd. Dyrene skal ikke med hensikt utsettes for press eller metoder som påfører dem frykt, skade eller andre unødvendige belastninger.Dyr skal ikke utsettes for aktiviteter under trening og konkurranser som kan svekke respekten for dyr eller vekke allmenne etiske reaksjoner. Det skal ikke konkurreres i å avlive dyr eller trenes til slike konkurranser.Utstyr som brukes på dyr i trening og konkurranser, skal være utformet og brukes slik at det ikke påfører dyrene unødvendige belastninger.Det skal ikke arrangeres treninger og konkurranser som omfatter aktiviteter som er forbudt etter denne paragrafen.

§ 5Hvilken tilstand dyrene skal være i#

Dyr som trenes til eller brukes i konkurranser, skal være egnet til å gjennomføre treningen eller konkurransen uten å bli utmattet, syke, skadet eller påført andre unødvendige belastninger. Når dyr brukes i konkurranser, skal de være tilstrekkelig trent til å kunne tåle belastningene konkurransen kan påføre dem.Syke og synlig drektige dyr skal uansett ikke trenes til eller brukes i konkurranser. Det samme gjelder skadde dyr dersom treningen eller konkurransen kan påføre dyret ekstra belastninger på grunn av skaden. Bortsett fra utstillinger av hopper med føll, er det ikke tillatt å bruke ammende dyr i konkurranser.

§ 6Hvilke opplysninger som skal utveksles når dyr får behandling#

Før et dyr behandles, skal dyreholderen så langt som mulig gi behandleren fullstendige og korrekte opplysninger om hva slags trening eller konkurranse dyret skal være med på, og når treningen eller konkurransen skal finne sted.På grunnlag av opplysninger fra dyreholderen skal veterinærer, dyrepleiere og andre behandlere informere dyreholderen om dyrets behov for restitusjon og hvordan behandlingen kan påvirke dyrets prestasjonsevner og egenskaper. Behandleren skal også informere om behandlingens rettsvirkninger etter § 8 og arrangørens reglement.

§ 7I hvilke tilfeller det er forbudt å behandle dyr#

Dyr skal ikke behandles før eller mens de trenes til eller brukes i konkurranse dersom treningen eller konkurransen kan påføre dyret unødvendige belastninger på grunn av behandlingen. Forbudet rammer bare personer som vet eller bør vite om treningen eller konkurransen.Forbudet etter første ledd gjelder ikke nødhjelp eller annen nødvendig behandling av sykdom eller skade, jf. dyrevelferdsloven § 24 første ledd bokstav b og dyrehelsepersonelloven § 14. Forbudet rammer ikke veterinærer, dyrepleiere eller andre behandlere som har informert dyreholderen etter § 6 annet ledd og frarådet at dyret trenes til eller brukes i konkurranse.

§ 8I hvilke tilfeller det er forbudt å trene eller bruke dyr etter behandling#

Dyr som har blitt behandlet, skal ikke trenes til eller brukes i konkurranser dersom treningen eller bruken kan påføre dyret unødvendige belastninger på grunn av behandlingen, jf. § 11 tredje ledd bokstav d, e, f og g. Forbudet gjelder uansett så lenge det kan påvises virksomme rester eller virkninger av en slik behandling. Forbudet gjelder selv om behandlingen ikke har påvirket dyrets prestasjonsevne.

§ 9Hvordan dyr skal merkes og hvilke opplysninger som skal følge dyrene#

Dyr som meldes til og brukes i konkurranser, skal være merket på en måte som gir sikker informasjon om identiteten til dyret.Påbudte dokumenter om identiteten til dyret og om dyrets helse og behandlinger skal følge dyret og alltid være tilgjengelig for kontroll i forbindelse med konkurranser.

§ 10Hvordan arrangørene skal sikre dyrene mot unødvendige belastninger#

Arrangørene skal sikre ata. travbaner og andre konstruerte konkurranseområder er godt utformet og vedlikeholdtb. løyper og traseer er egnet og om nødvendig lagt til rette for aktivitetenc. alle dyrene kan få nødvendig ly, hvile, stell, fôr og vann i konkurranseområdet før, under og etter konkurransend. dyr som skades innenfor det tidsrommet som omfattes av stevnet etter § 11 tredje ledd bokstav m, får nødvendig førstehjelp.Arrangøren skal avbryte, utsette, endre eller avlyse konkurransen dersom været, føret, temperaturen, konkurranseområdet eller andre ytre forhold kan utsette dyrene for alvorlige skader eller belastninger. Deltakere i konkurranser skal la være å delta med dyrene under slike forhold dersom arrangøren ikke gjør noe med konkurransen.Arrangøren skal avbryte, utsette, endre eller avlyse konkurransen dersom dyrevelferdskontrolløren eller stevneveterinæren blir forhindret i å utføre oppgavene sine.

§ 11Hvordan arrangørene selv skal regulere konkurransene#

Arrangører av konkurranser skal ha og håndheve et reglement som utfyller eller er strengere enn denne forskriften.Arrangørorganisasjonene skal påse at arrangørene oppfyller reglementsplikten etter første ledd. Arrangørorganisasjonene kan utarbeide og håndheve reglementene på vegne av arrangørene.Reglementet skal inneholde nødvendige bestemmelser oma. hvem som regnes som ansvarlig person for dyret under trening og konkurranserb. hva slags håndtering av dyrene og bruk av utstyr som er tillatt eller forbudt før, under og etter konkurranserc. hvilke forhold hos dyrene som gjør at de ikke kan brukes i konkurranserd. hvilke behandlinger som medfører forbud mot bruk av dyr i konkurranser resten av dyrets levetide. hvilke behandlinger som medfører forbud mot bruk av dyr i konkurranser i et begrenset tidsromf. hvor lenge det er forbudt å bruke dyr i konkurranser etter ulike behandlinger, såkalte «karenstider»g. hvor store mengder av legemidler og andre stoffer som skal regnes som virksomme rester og føre til at dyr ikke kan brukes i konkurranserh. hvordan legemidler og behandlingsutstyr skal oppbevares på konkurranseområdeti. når det skal tas dopingprøver fra dyrene, hvem som avgjør hvilke dyr som skal tas prøve av, og hvem som tar ut og analyserer prøvenej. hvordan dyr skal kunne identifiseres med merking og identifikasjonsdokumenterk. hvilket innhold og omfang konkurransene kan hal. hva et konkurranseområde omfatter, og hvordan konkurranseområdene skal være utformet og vedlikeholdtm. hvilke tidsrom konkurranser og stevner omfattern. hvilke ytre forhold som skal føre til at konkurransen avbrytes, utsettes, endres eller avlyses av hensyn til dyrevelferdeno. hvordan arrangøren skal sikre at dyrene får nødvendig førstehjelp under konkurransen eller stevnetp. hvilken kompetanse og hvilke oppgaver dyrevelferdskontrollørene etter § 12 første ledd skal haq. hvor uavhengig stevneveterinæren etter § 12 tredje ledd skal være, og hvilke oppgaver og hvilken myndighet stevneveterinæren skal har. hvilken selvdømmerett arrangørene og arrangørorganisasjonene skal ha for å kunne utrede og pådømme brudd på reglementenes. hvordan sakene skal utredes på forsvarlig måte ved mistanke om brudd på reglementene, blant annet bestemmelser om bruk av sakkyndiget. hvilke sanksjoner som kan ilegges for brudd på reglementene.

§ 12Hvem som skal kontrollere dyrevelferden#

For alle konkurranser skal arrangøren eller arrangørorganisasjonen utnevne en eller flere kompetente dyrevelferdskontrollører som skal bidra til å håndheve reglementets bestemmelser om dyrevelferd. Dyrevelferdskontrollørene skal dokumentere virksomheten sin skriftlig. Ved høyintensive konkurranser skal det i tillegg være en eller flere stevneveterinærer til stede.Ved hesteløp arrangert av selskap med totalisatorbevilling, skal stevneveterinærene være ansatt i Mattilsynet.Ved andre høyintensive konkurranser skal stevneveterinærene være utnevnt av arrangørene eller arrangørorganisasjonen. En slik stevneveterinær skal være tilstrekkelig uavhengig av og ha tilstrekkelig myndighet over deltakerne, arrangøren og arrangørorganisasjonen. Arrangører, ansvarlige personer etter reglementet og andre som kan påvirke dyrevelferden under konkurransen, skal følge stevneveterinærens instruksjoner og beslutninger om dyrevelferden. Videre skal denne stevneveterinærena. kontrollere at alle dyrene er friske og egnet til å brukes før stevnet eller konkurransen starterb. beslutte om nødvendig at dyr ikke skal brukes i konkurransenc. beslutte om nødvendig at konkurransen skal avbrytes, utsettes, endres eller avlyses.Arrangøren skal sørge for at dyrevelferdskontrollørene og stevneveterinæren får nødvendig hjelp av annet personell.

Kapittel 3 · Adgang til å gjøre forskjell på hester etter nasjonal tilknytning

§ 13Forbud mot forskjellsbehandling#

I reglene om deltakelse, bedømmelse, premiering, fortjeneste og andre forhold i reglementer for konkurranser skal det ikke gjøres forskjell påa. hester som er registrerte i Norge, og hester som er registrerte i andre EØS-landb. hester som er født i Norge, og hester som er født i andre EØS-land.

§ 14Adgang til forskjellsbehandling#

§ 13 gjelder ikkea. konkurranser forbeholdt hester som er registrerte i en stambok, og der formålet med konkurransen er å forbedre rasenb. regionale konkurranser med sikte på utvelgelse av hesterc. historiske og tradisjonelle konkurranser.§ 13 er ikke til hinder for at arrangører av konkurranser kan holde tilbake inntil 20 % av premiepengene eller fortjenesten fra konkurranser for å beskytte, fremme og forbedre norsk hesteoppdrett.Arrangører skal innen 1. desember rapportere til Mattilsynet om planlagte konkurranser i det kommende året, der arrangøren vil forskjellsbehandle hester etter første ledd. Kriteriene for å holde tilbake penger etter annet ledd, skal rapporteres til Mattilsynet så snart kriteriene blir fastsatt eller endret.

Kapittel 4 · Avsluttende bestemmelser

§ 15Hjemmel til å føre tilsyn og fatte vedtak#

Mattilsynet fører tilsyn og fatter nødvendige vedtak for å gjennomføre bestemmelsene i denne forskriften. Mattilsynet kan ta prøver av dyr for å vurdere om det er forbudt å trene eller bruke dyrene etter § 8. Mattilsynet kan kreve dokumentasjon som viser at forskriften er overholdt.

§ 16Hjemmel til å dispensere fra forskriften#

Mattilsynet kan i særskilte tilfeller dispensere fra denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

§ 17Straffebestemmelser ved brudd på forskriften#

Brudd på forskriften § 4, § 5, § 6, § 7, § 8, § 9 og § 10 eller vedtak gitt for å håndheve disse bestemmelsene, kan straffes etter dyrevelferdsloven § 37 og dyrehelsepersonelloven § 37.Brudd på forskriften § 13 eller vedtak gitt for å håndheve § 13, kan straffes etter husdyravlsloven § 7.

§ 18Når forskriften gjelder fra og hvilke forskrifter som oppheves#

Forskriften trer i kraft 1. juli 2021. Samtidig oppheves forskrift 1. oktober 1982 nr. 3900 om stevneveterinær ved trav- og galoppløp, forskrift 16. februar 1987 nr. 3898 om stevneveterinærassistent ved totalisatorløp og ridestevner og forskrift 1. mars 2007 nr. 231 om forbud mot doping av hest.

Contains data from Lovdata (lovdata.no) under the Norwegian Licence for Open Government Data (NLOD) 2.0.