Contents
Kapittel 1 – Generelle bestemmelser
§ 1Formål#
Formålet med forskriften er å fastsette regler for beregning av tilskudd etter forskrift om tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon, samt å fastsette satser som skal brukes i beregningen.
§ 2Om beregningen#
Til grunn for beregning av gjennomsnittsavling i planteproduksjon legges dokumentert eller beregnet avling de siste sju år før skadeåret. De to dårligste og det beste året i gjennomsnittsperioden strykes dersom dette gir en gunstigere tilskuddsberegning. Ved svikt i honningproduksjon legges de siste tre år før skadeåret til grunn. Dårligste år erstattes med siste år før perioden dersom det gir en gunstigere tilskuddsberegning.For beregning av gjennomsnittsavling ved produksjonssvikt for grovfôr i foretak med husdyr benyttes fastsatte normavlinger, jf. § 14.Avlingsmengde i kg slik det er dokumentert i regnskap, legges til grunn for skadeåret og gjennomsnittsårene. Dersom det ikke er fastsatt en sats for den aktuelle veksten skal statsforvalteren benytte egnet sats i vekstgruppen.
§ 3Søknad#
Søknadsfristen for tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjonen er 31. oktober.Søknad om tilskudd sendes kommunen og skal fremsettes på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søker er ansvarlig for at nødvendig dokumentasjon er vedlagt.Søknaden må være fullstendig utfylt og vedlagt nødvendig dokumentasjon før den kan behandles.Ved svikt i planteproduksjon, jf. kap. 2, kan det etter søknad gis forskudd med inntil 50 prosent av antatt tilskudd. Ved svikt i planteproduksjon, jf. kap 2, i skadeåret 2023, kan det etter søknad gis forskudd med inntil 70 prosent av antatt tilskudd.
Kapittel 2 – Svikt i planteproduksjon
§ 4Generelle regler#
ArealAlt fulldyrket og overflatedyrket jordbruksareal benyttet til vekster i aktuell vekstgruppe i skadeåret og i gjennomsnittsårene inngår i arealgrunnlaget. Areal fra søknad om produksjonstilskudd benyttes.Grovfôr høstet fra arealer søker ikke mottar produksjonstilskudd for, inngår i beregningen som fått eller kjøpt fôr.Uhøstet areal for hver enkelt vekst skal oppgis.VekstgrupperVekstgruppene under ordningen er:- grovfôr- korn og annet frø til modning- frukt- bær- poteter- grønnsaker.Dokumentasjon og meldingForetaket må kunne dokumentere produksjonssvikt og klimaårsak.Ved melding til kommunen med etterfølgende kontroll kan dokumentasjonskravet være oppfylt.Økologisk driftØkologisk produksjon gis et 25 % tillegg i fastsatt sats for veksten og 25 % reduksjon i normavling grovfôr når mer enn 50 % av foretakets areal i vekstgruppen dyrkes økologisk i skadeåret. Areal under omlegging fra konvensjonell til økologisk drift regnes ikke som økologisk areal i skadeåret.Tilskuddsmessig kvalitetsforringelseStatsforvalteren kan fatte vedtak om at kvalitetsforringelse på frukt og bær regnes som produksjonssvikt dersom kvalitetsforringelsen skyldes haglskade, store nedbørsmengder eller frost.Følgeskader etter frostskade på frukttrærDet kan gis tilskudd ved produksjonssvikt som skyldes følgeskader etter frostskade på frukttrær. Tilskuddet kan gis i inntil 5 år etter skaden oppsto. Statsforvalteren kan i slike tilfeller fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i foretakets forventede avling dersom skaden ikke hadde oppstått. Det forutsettes at berørt areal replantes så raskt som mulig og senest innen 3 år etter at skaden oppsto.
§ 5Tilskuddsberegning – produksjonssvikt i salgsproduksjoner#
Tilskuddet per vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittsavlingen for veksten i kg pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, skadeårets avling i kg og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for veksten i kr pr.kg.Sparte høstekostnader trekkes fra beregningen etter første ledd.Der foretaket har flere vekster i samme vekstgruppe foretas beregning etter de foregående ledd for hver av disse og resultatet summeres.Tilskudd for kvalitetsforringelse i frukt og bær jf. § 4 siste ledd, beregnes med utgangspunkt i regnskapsdokumentasjon av foretakets salgsinntekter, totalsalgsmetoden.Tilskudd pr. vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittlig salgsinntekter for veksten pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og skadeårets salgsinntekter.
§ 6Gjennomsnittsavling – produksjonssvikt i salgsproduksjoner#
Gjennomsnittsavling beregnes i kg pr. dekar for hver enkelt vekst.Ved beregning av gjennomsnittsavling for korn tas alle kornarter dyrket i gjennomsnittsperioden med og beregnes felles.Gjennomsnittsavling fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgskvanta, og såvarer og settepoteter til eget bruk.For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase og for foretak med dokumentert omlegging til ny drift kan Statsforvalteren fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i avlingsnivået for sammenlignbare foretak i området.Statsforvalteren kan også fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig der det er avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår. Gjennomsnittsavlingen kan da fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig areal i bæring.
§ 7Avling i skadeåret – produksjonssvikt i salgsproduksjoner#
I hver vekstgruppe inngår både vekster med og uten produksjonssvikt i tilskuddsberegningen.Avling i skadeåret fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgs- og beholdningsoppgaver for foretaket. All avling i skadeåret skal medregnes, uavhengig av kvalitetsforskjeller.
§ 8Tilskuddsberegning – produksjonssvikt grovfôr i foretak med husdyr#
Skadeårets avling, normavlingen og egenrisiko beregnes i fôrenheter melk (FEm).Grovfôrareal omfatter fulldyrket eng, overflatedyrket eng og andre grovfôrvekster i vekstgruppen grovfôr. Innmarksbeite regnes ikke som grovfôrareal i bestemmelsen her.Tilskuddet beregnes som skadeårets grovfôrareal i dekar multiplisert med normavling pr. dekar, jf. § 14. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og deretter skadeårets avling i FEm. Denne summen multipliseres med fastsatt sats jf. § 13.
§ 9Skadeårets avling – produksjonssvikt grovfôr i foretak med husdyr#
Skadeårets avling beregnes som oppmålt lager av grovfôr høstet fra foretakets grovfôrareal. Fôring og beiting av grovfôrarealet legges til skadeårets avling beregnet etter normene for fôropptak i § 15. Solgt grovfôr legges til skadeårets avling. Overliggende fôr fra forrige år blir regnet som skadeårets avling dersom overlagring ikke kan dokumenteres.Fôrverdiene i § 15 i denne forskriften kan fravikes dersom det fremlegges representative fôranalyser som viser at det aktuelle fôrmiddelet avviker mer enn 15 % fra fôrnormen ved normalt tørrstoffinnhold.Bruker og en representant for kommunen skal måle opp fôrlageret med type og mengde fôr. Målingen skal skje så snart som mulig etter innsett av dyrene og innhøstingen er avsluttet. Måledato oppgis i søknadsskjemaet.
Kapittel 3 – Beregning svikt i honningproduksjon
§ 10Tilskudd ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen#
Gjennomsnittsproduksjonen beregnes ut fra dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon.Produksjonen i skadeåret er dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon.Tilskuddet beregnes som antall bikuber i skadeåret multiplisert med gjennomsnittsproduksjon pr. kube. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, produksjonen i skadeåret og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for honning.For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase kan statsforvalteren fastsette gjennomsnittsproduksjonen skjønnsmessig med utgangspunkt i produksjonsnivået for sammenlignbare foretak i området.
Kapittel 4 – Kontroll
Kapittel 5 – Standardiserte satser og normer
§ 13Standardsatser for tilskudd ved klimabetinget produksjonssvikt#
Vekstgruppe: Korn og annet frø til modningVekstSats, kr/kgHvete4,55Rug/rughvete3,45Bygg3,55Havre3,75Oljefrø7,70Erter til modning og konserveserter5,25Bønner til konserves (høstet før modning)5,30Raigras22,00Timotei og engsvingel40,70Rødsvingel, engrapp, kløver mfl.85,70Vekstgruppe: GrovfôrGrovfôr salgsproduksjon, pr. kgSats, kr 3,95 pr. kgGrovfôr i foretak med husdyr, pr. FEmSats, kr 5,25 pr FEmVekstgruppe: PotetVekstSats, kr/kgPotet til konsum6,00Potet til industri4,20Spesialpotet9,10Vekstgruppe: GrønnsakerVekstSats, kr/kgKålrot10,60Hodekål til konsum9,00Hodekål til industri3,70Blomkål til konsum18,30Blomkål til industri9,10Brokkoli27,40Rosenkål til konsum54,30Rosenkål til industri14,20Kinakål16,00Rødbeter til konsum15,20Rødbeter til industri3,70Knollselleri til konsum24,00Knollselleri til industri11,80Purre til konsum22,30Purre til industri12,30Løk7,90Sylteagurk11,70Gulrot til konsum6,10Gulrot til industri2,50Salat på friland til konsum48,80Salat på friland til industri26,90Isbergsalat til konsum26,60Isbergsalat til industri16,50Vekstgruppe: FruktVekstSats, kr/kgEpler24,90Epler til press12,60Pærer24,80Plommer31,80Moreller74,80Kirsebær22,20Vekstgruppe: BærVekstSats, kr/kgJordbær til konsum81,50Bringebær til konsum125,50Jordbær og bringebær til industri49,90Solbær til industri24,70Hageblåbær/kostbare bær til konsum106,40HonningproduksjonSats, kr/kgHonning160,00Standardsatsene gjelder fra og med skadeåret 2026.
§ 14Normavlinger for grovfôr i FEm/daa#
Normavlinggruppe 1Normavlinggruppe 2Normavlinggruppe 3Normavlinggruppe 4Normavlinggruppe 5Fulldyrket eng, til slått og beite,jf. produksjonstilskudd 210310390540580700Overflatedyrket eng, til slått og beite,jf. produksjonstilskudd 211250310430460560Andre grovfôrvekster,jf. produksjonstilskudd 213340430430430430Kommunenes innplassering i normavlingsgruppe KommunerNormavlingsgruppeØstfoldHalden, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler, Aremark, Marker, Indre Østfold, Skiptvet, Rakkestad, Råde og Våler4AkershusVestby, Nordre Follo, Ås, Frogn, Nesodden, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Lillestrøm, Ullensaker, Nes og Eidsvoll4Nittedal, Gjerdrum, Nannestad, Hurdal, Lunner og Jevnaker3BuskerudDrammen og Lier4Kongsberg, Ringerike, Hole, Flå, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker og Flesberg3Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal2Oslo4InnlandetKongsvinger, Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidsskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Lillehammer, Gausdal, Gjøvik, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Østre Toten, Vestre Toten, Gran, Søndre Land, Nordre Land og Sør- Aurdal3Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os, Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang2VestfoldHorten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik og Færder4TelemarkPorsgrunn, Bamble og Kragerø4Skien, Notodden, Siljan, Drangedal, Nome, Midt-Telemark og Kviteseid3Tinn, Hjartdal, Seljord, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje2AgderRisør, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Lillesand, Kristiansand, Farsund, Flekkefjord, Lindesnes og Lyngdal4Gjerstad, Vegårdshei, Froland, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland Vennesla, Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal3Valle og Bykle2RogalandSandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg5Eigersund, Haugesund, Kvitsøy, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira og Vindafjord4Lund, Bjerkreim, Gjesdal, Sokndal, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda3VestlandAlle kommuner3Møre og RomsdalAlle kommuner3TrøndelagTrondheim, Heim, Hitra, Frøya, Ørland, Orkland, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Malvik, Selbu, Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Frosta, Indre Fosen, Levanger, Verdal, Snåsa, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Nærøysund, Leka og Inderøy3Rindal, Åfjord, Osen, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal, Meråker, Lierne, Røyrvik og Namsskogan2NordlandBindal, Sømna, Brønnøy og Vega3Alle kommuner med unntak av Bindal, Sømna, Brønnøy og Vega2TromsHarstad, Kvæfjord, Tjeldsund, Ibestad, Gratangen, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy og Senja2Tromsø, Lavangen, Bardu, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen1FinnmarkAlta, Vardø, Vadsø, Hammerfest, Kautokeino, Loppa, Hasvik, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Karasjok, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Tana, Nesseby, Båtsfjord og Sør-Varanger1
§ 15Normer ved beregning av fôrlager og fôropptak#
Fôrverdi av fôrmidler på lager (kg fôr pr. FEm)Høy1,6Grassurfôr i silo og «Andre grovfôrvekster»5,2Grassurfôr i rundballer4,7Høysilasje2,0Normer for fôropptak på grovforareal i vekstsesongenMelkekyr og ammekyrØvrige storfeSøyermed lamØvrigeSmåfeHesterGrovfôr,FEm/dag7,53,5314
Contains data from Lovdata (lovdata.no) under the Norwegian Licence for Open Government Data (NLOD) 2.0.