Forskrift om miljømessig sikkerhet for skip mv.

Contents

§ 1Virkeområde#

Forskriften gjelder for norske skip, herunder fritidsfartøy og for flyttbare innretninger. Med de begrensninger som følger av folkeretten, gjelder forskriften utenlandske skip og flyttbare innretninger som befinner sega. i Norges territorialfarvann, herunder ved Svalbard og Jan Mayenb. i Norges økonomiske sonec. på Norges kontinentalsokkel.For utenlandske skip som frivillig befinner seg i norsk havn, ved installasjon på norsk kontinentalsokkel eller ved installasjon i norsk økonomisk sone, gjelder § 4 og § 7 for utslipp på det åpne hav.

§ 2Tegninger, opplysninger mv.#

Krav til anlegg, utstyr, innretninger mv. skal dokumenteres oppfylt ved tegninger. Tegningene skal være så detaljerte og tydelige at vurderingen av om kravene er oppfylt kan gjøres på bakgrunn av tegningene med eventuelle tilleggsopplysninger. Sjøfartsdirektoratet kan be om ytterligere opplysninger, herunder i hvilken form opplysningene skal legges fram.

§ 3Dokumentasjon om den forurensende lasten#

Skipsføreren eller rederiet skal motta dokumentasjon om den forurensende lasten før lasten tas om bord på skipet. Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger oma. korrekt teknisk betegnelse på den forurensende lasten med1. UN-numre når det finnes2. IMO-fareklassen i samsvar med internasjonale regler for frakt av pakket farlig last til sjøs (IMDG-koden), internasjonale regler for bygging og utrustning av skip som frakter farlige kjemikalier i bulk (IBC-koden), eller internasjonale regler for bygging og utrustning av skip som fører flytende gasser i bulk (IGC-koden)b. hvilken skipsklasse som kreves for å frakte den forurensende lasten i samsvar med de internasjonale sikkerhetsreglene for transport av pakket bestrålt kjernebrensel, plutonium og høyradioaktivt avfall på skip (INF-koden)c. mengden forurensende lastd. transportenhetens identifikasjonsnummer når den forurensende lasten transporteres i andre transportenheter enn tankere. nødnumrene til avskiperen eller en annen person eller instans som har kunnskap om den forurensende lastens fysisk-kjemiske egenskaper og om nødvendige tiltak i tilfelle en nødssituasjon.Dokumentasjonen skal være tilgjengelig om bord på skipet.For last som omfattes av § 4 skal informasjonen omfatte opplysninger som framgår av vedlegg 1.

§ 4Hindring av oljeforurensing fra skip og flyttbare innretninger – MARPOL vedlegg I#

Den internasjonale konvensjonen om hindring av forurensning fra skip (MARPOL) konsolidert utgave 2022 vedlegg I om hindring av oljeforurensning, unntatt regel I/42, som endret ved MEPC.343(78), MEPC.359(79) og MEPC.381(80) gjelder som forskrift.Med «skip» menes i MARPOL også flyttbare innretninger.

§ 5Framskyndet innføring av krav til dobbeltskrog#

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56m (forordning (EU) nr. 530/2012) om framskyndet innføring av krav til dobbeltskrogdesign eller tilsvarende for oljetankskip gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 6Utstyr for oppsamling av oljeholdig lensevann på skip med bruttotonnasje under 400#

Skip med største lengde 15 meter eller mer og bruttotonnasje under 400 skal ha utstyr for oppsamling av oljeholdig lensevann og røropplegg for levering av lensevann til mottaksanlegg.På skip med bruttotonnasje mellom 200 og 400 skal oppsamlingstanken plasseres under dekk. På skip med bruttotonnasje under 200 kan oppsamlingstanken plasseres på dekk. Skip med bruttotonnasje under 100 kan alternativt benytte forsvarlig festet oppsamlingsfat.Sjøfartsdirektoratet kan i særlige tilfeller gi unntak fra første og annet ledd dersom rederiet i skriftlig begrunnet søknad godtgjør kompenserende tiltak som etter Sjøfartsdirektoratets vurdering opprettholder samme sikkerhetsnivå som forskriftens krav.

§ 7Hindring av forurensing fra skadelige flytende stoffer i bulk – MARPOL vedlegg II mv.#

MARPOL konsolidert utgave 2022 vedlegg II om hindring av forurensning fra skadelige flytende stoffer i bulk som endret ved MEPC.344(78) og MEPC.359(79) gjelder som forskrift. Tilsvarende gjelder for skip som går i innenriksfart.Skipsfører på skip som fører skadelige flytende stoffer i bulk og som enten skal kontrollere restmengder i lastetanker etter utlossing, eller plikter å foreta forvask eller konsentrasjonsmåling etter lossing, skal sørge for at melding om dette blir sendt til Sjøfartsdirektoratet før ankomst til lossehavn. Meldingen sendes elektronisk i Kystverkets meldingssystem.Skip som brukes i en støttefunksjon i offshorevirksomhet som fører skadelige flytende stoff i bulk, og som følger FNs sjøfartsorganisasjons regelverk for transport og håndtering av skadelige flytende stoffer i bulk på offshore støttefartøy, jf. IMO-resolusjon A.1122(30) (OSV Chemical Code), kan unnlate å følge kravene i første ledd. Med et skip som brukes i en støttefunksjon, menesa. et skip som primært brukes til transport av forråd, materialer og utstyr til og fra en fast eller flyttbar boreinnretning eller installasjon og andre liknende offshoreinstallasjonerb. et skip, herunder et brønnstimuleringsfartøy, som primært brukes til å støtte driften av en offshoreinstallasjon. Flyttbare boreinnretninger, kranlektere, rørleggingslektere eller flytende boligenheter er ikke skip som brukes i en støttefunksjon.Skip som er bygget før 1. januar 2021, som brukes i en støttefunksjon i offshorevirksomhet og som fører begrensede mengder av skadelige flytende stoffer i bulk, kan i stedet for kravene i tredje ledd følge IMO-resolusjon A.673(16), som endret ved MEPC.158(55).Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip som er bygget på eller etter 19. april 1990 og før 1. januar 2021, fra ett eller flere av kravene i tredje ledd dersom rederiet søker skriftlig om unntak, og følgende krav er oppfylt:a. Skipet følger IMO-resolusjon A.673(16), som endret ved MEPC.158(55).b. Stabilitetskravene i OSV Chemical Code er oppfylt med utgangspunkt i stabilitetskravene ved skipets byggeår.c. Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravene i tredje ledd.Skip som er omfattet av fjerde ledd kan frakte «offshore contaminated bulk liquid P» om de oppfyller kravene i kapittel 16 i A.1122(30) og føringsbetingelsene i MEPC.318(74). Krav til stabilitet og tankplassering for skips type 2 kan unnlattes å følges om tilsvarende krav i A.673(16) er oppfylt.Skip som er omfattet av tredje og fjerde ledd og opererer på norsk kontinentalsokkel, kan unnlate å følge føringsbetingelsene til «offshore contaminated bulk liquid S» når returlasten har blitt behandlet for å forhindre utvikling av hydrogensulfidgass, jf. punkt 16.4.4.2.1 i A.1122(30) og MEPC.318(74), nåra. returlasten inneholder mindre enn 0.8 % av H2S Scavenger,b. forutsetningene for «offshore contaminated bulk liquid P» kan opprettholdes under hele transporten, jf. punkt 16.4.4.2.2 i A.1122(30) og MEPC.318(74), ogc. lastetankene er utstyrt med kontrollert ventilasjon og lukket nivåmålingssystem, jf. kapittel 7 og kapittel 11 i A.1122(30).Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip i innenriksfart fra ett eller flere av kravene i første ledd dersom rederiet søker skriftlig om unntak og et av følgende krav er oppfylta. det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at det anses sikkerhetsmessig forsvarligb. det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.

§ 8Hindring av forurensing fra skadelige forurensende stoffer i pakket form – MARPOL vedlegg III#

MARPOL konsolidert utgave 2022 vedlegg III om hindring av forurensning fra skadelige forurensende stoffer i pakket form gjelder som forskrift.

§ 9Hindring av kloakkforurensing fra skip og flyttbare innretninger – MARPOL vedlegg IV#

MARPOL konsolidert utgave 2022 vedlegg IV om hindring av kloakkforurensning som endret ved MEPC.359(79) gjelder som forskrift for skip med bruttotonnasje 400 eller mer eller som er sertifisert for mer enn 15 personer, på strekningen sør for Lindesnes (N 57° 58′ 8″ Ø 7° 3′ 4″) til delelinjen Norge-Danmark (N 57° 10′ 3″ Ø 7° 3′ 4″) og i farvannet derfra til svenskegrensen. Med «skip» menes her også flyttbare innretninger.I tillegg til MARPOL vedlegg IV regel 9 om kloakkanlegg, gjelder for oppmalings- og desinfiseringsanlegg følgende krava. oppmalt kloakk skal kunne passere en rist med største åpning 10 mm,b. anlegget skal ha kapasitet til midlertidig kloakkoppbevaring, og kapasiteten skal beregnes etter anerkjente normer og det skal tas hensyn til skipets drift, maksimalt antall personer om bord og andre relevante faktorer,c. oppsamlingstanken i anlegget skal ha visuell indikering av mengde og tilfredsstille konstruksjonskrav fra anerkjent klasseselskap eller forskrift om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere, ogd. egnet desinfeksjonsmiddel eller saneringsvæske skal tilføres anlegget samtidig med kloakken.Oppsamlingstank som nevnt i MARPOL vedlegg IV regel 9 (1) nr. 3 og regel 9 (2) nr. 2 skal ha tilstrekkelig kapasitet for oppsamling av all kloakk. Kapasiteten skal beregnes etter annet ledd bokstav b og oppsamlingstanken skal være konstruert for å oppfylle kravene i annet ledd bokstav c.

§ 10Forbud mot utslipp av kloakk, vaskevann og lignende i norsk farvann#

Det er forbudt å slippe ut kloakk, vaskevann og lignende i vassdrag.Det er forbudt å slippe ut kloakk i norsk sjøområde nærmere enn 300 meter fra fastland og øyer. Utslipp fra kloakkrenseanlegg som oppfyller kravene i MARPOL regel IV/9.1.1, omfattes ikke av forbudet i første punktum.I norske sjø- og kystområder fra svenskegrensen til fylkesgrensen mot Agder og ut til grensen for forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak, inkludert alle sidefjorder og indre Oslofjord, gjelder forskrift om forbud mot utslipp av kloakk fra fritidsbåter i Oslofjorden.Med kloakk menesa. avløp og annet avfall fra toalett, urinal og lignende,b. avløp fra vask, badekar og spygatt i lokaler som benyttes til medisinske formål,c. avløp fra rom som benyttes av levende dyr,d. annet avfallsvann når dette er blandet med avløp nevnt i bokstav a til c.Sjøfartsdirektoratet kan for skip som ikke er omfattet av MARPOL regel IV/2 jf. § 9, i særlige tilfeller gjøre unntak fra første og annet ledd. Ved avgjørelsen av om det skal gjøres unntak skal det særlig legges vekt på om skipet er fredet eller har fått status som vernet av Riksantikvaren eller den Riksantikvaren bemyndiger, og om gjennomføring av kravene kommer i konflikt med skipets verneverdi.

§ 10aSærlige regler om utslipp av kloakk og gråvann i verdensarvfjordene#

For skip med bruttotonnasje 400 eller mer eller som er sertifisert for mer enn 15 personer, er det ikke tillatt å slippe ut kloakk i verdensarvfjordene.For skip med bruttotonnasje 2500 eller mer og som er sertifisert for mer enn 100 personer, er det ikke tillatt å slippe ut gråvann i verdensarvfjordene. Med gråvann menes her vaskevann fra oppvask, håndvasker og andre vasker, dusjer, vaskeri og badekar og lignende.Med verdensarvfjordene menes verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap, som her består av følgende sjøområder:a. Geirangerfjord-området: Geirangerfjorden/Sunnylvsfjorden sør for linjen mellom N 62° 13′ 42″ Ø 7° 2′ 30″ og N 62° 13′ 48″ Ø 7° 0′ 30″ unntatt Hellesylt vest for linjen mellom N 62° 5′ 42″ Ø 6° 54′ 18″ og N 62° 6′ 30″ Ø 6° 54′ 42″ og med tillegg av Tafjorden øst for linjen mellom N 62° 17′ 12″ Ø 7° 19′ 48″ og N 62° 17′ 36″ Ø 7° 20′ 12″.b. Nærøyfjord-området: Nærøyfjorden/Aurlandsfjorden sør for linjen mellom N 61° 3′ 36″ Ø 7° 2′ 54″ og N 61° 3′ 24″ Ø 7° 0′ 54″.Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad fram til 2024 gi tidsavgrenset tillatelse til utslipp av kloakk i verdensarvfjordene til skip som betjener ruter på anbud, og til skip som driver etablert fjordcruise der.

§ 10bSærlige regler om utslipp av karbondioksid (CO2) og metan (CH4) fra passasjerskip i verdensarvfjordene#

Fra 1. januar 2026 skal passasjerskip i verdensarvfjordene med bruttotonnasje under 10 000 bruke energikilder som ikke gir direkte utslipp av karbondioksid (CO2) eller metan (CH4).Fra 1. januar 2032 skal passasjerskip i verdensarvfjordene med bruttotonnasje 10 000 eller mer bruke energikilder som ikke gir direkte utslipp av karbondioksid (CO2) eller metan (CH4).Drivstoff som gir direkte utslipp av klimagasser, kan benyttes i den grad det er nødvendig for å antenne energikilder nevnt i første og annet ledd.Dersom lystgass (N2O) dannes ved bruk av energikilder som nevnt i første ledd og annet ledd, skal skipet benytte den best tilgjengelige teknologien for å redusere utslippet.Hvor energikilden som benyttes for å oppfylle kravene i første og annet ledd er et fornybart drivstoff av ikke-biologisk opprinnelse som definert i artikkel 2 andre ledd nr. 36 i direktiv (EU) 2018/2001 som sist endret ved forordning (EU) 2022/759, skal energikilden oppfylle kravene til klimagassreduksjoner i artikkel 25(2) i samme direktiv. Hvor energikilden som benyttes for å oppfylle kravene i første og annet ledd er et annet drivstoff, skal drivstoffet være sertifisert som beskrevet i forordning (EU) 2023/1805 artikkel 10(2).Biogass kan benyttes som alternativ til kravene angitt i første og annet ledd. Biogassen skal holdes adskilt fra fossilt drivstoff fram til den bunkres. Biogassen skal bunkres i løpet av den siste måneden før seilas inn i verdensarvfjordene. Biogassen skal tilsvare energimengden som vil brukes i verdensarvfjordene. Biogassen skal oppfylle kriteriene for bærekraft og reduksjon av klimagassutslipp i artikkel 29 i direktiv (EU) 2018/2001 som sist endret ved forordning (EU) 2022/759, og kan heller ikke være laget av mat- og fôrvekster som definert i artikkel 2 andre ledd nr. 40 i samme direktiv.I verdensarvfjordene skal passasjerskip bruke landstrøm der det er tilgjengelig.Skipet skal ha dokumentasjon om bord som viser at kravene er oppfylt. Oppfyllelse av bærekraftegenskaper og klimagassreduksjoner for drivstoff skal dokumenteres gjennom sertifisering og dokumentasjon som beskrevet i forordning (EU) 2023/1805 artikkel 10(3).Passasjerskip som settes inn i rutetrafikk med offentlig oppdragsgiver som følge av planlagt veiarbeid eller akutte beredskapssituasjoner, er unntatt fra denne bestemmelsen.Fylkeskommunale hurtigbåter som opererer på offentlig kontrakt, er unntatt fra denne bestemmelsen.

§ 10cDispensasjon for passasjerskip med bruttotonnasje under 10 000 i verdensarvfjordene#

Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad fra rederiet gi dispensasjon fra § 10b første ledd for passasjerskip med bruttotonnasje under 10 000 når følgende vilkår er oppfylt:a. Passasjerskipet har operert i verdensarvfjordene i 2024 og hvert år fram til søknadstidspunktet.b. Passasjerskipet oppfyller de øvrige særkravene for operasjon i verdensarvfjordene.c. Rederiet kan dokumentere at nullutslippskravene i § 10b ikke kan oppfylles som følge av manglende innvilgelse av tilgang til landstrøm.d. Rederiet kan dokumentere en plan for tilgang til landstrøm.Dispensasjonsadgangen gjelder for det enkelte skip, og kan bare innvilges for inntil to år om gangen, likevel ikke lenger enn til 31. desember 2029.

§ 11Hindring av søppelforurensing fra skip og flyttbare innretninger – MARPOL vedlegg V#

MARPOL konsolidert utgave 2022 vedlegg V om hindring av søppelforurensning som endret ved MEPC.360(79) og MEPC.382(80) gjelder som forskrift. Med «skip» menes i MARPOL også flyttbare innretninger.Skip i Antarktisområdet sør for 60° S skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne oppbevare søppel som produseres om bord mens skipet er i området, og ha innretninger for overføring av søppel til mottaksanlegg.Kravet om avfallsdagbok i MARPOL regel V/10.3 gjelder ikke når den flyttbare innretningen er i petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og innretningen har et system for å loggføre avfallshåndteringen om bord.

§ 12Hindring av luftforurensing fra skip og flyttbare innretninger – MARPOL vedlegg VI#

MARPOL konsolidert utgave 2022 vedlegg VI om hindring av luftforurensning samt NOx Technical Code som endret ved MEPC.177(58), MEPC.217(63), MEPC.251(66), MEPC.272(69), MEPC.317(74) MEPC.361(79), MEPC.362(79), MEPC.385(81), MEPC.392(82) og MEPC.398(83) gjelder som forskrift. Med «skip» menes i MARPOL også flyttbare innretninger.Skip i innenriksfart med bruttotonnasje 400 eller mer skal ha om bord en energieffektivtetsplan i henhold til retningslinjene for utvikling av Ship Energy Efficiency Management Plan (SEEMP) del I jf. MEPC.346(78).

§ 12aOvervåking, rapportering og verifikasjon av klimagassutslipp fra skip#

For lasteskip og passasjerskip med bruttotonnasje 5000 eller mer som fører last eller passasjerer til eller fra havn i EØS-området, gjelder krav til overvåkning, rapportering og verifikasjon av klimagassutslipp i forordning (EU) 2015/757, jf. forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser § 2-1a tilsvarende.Fra 1. januar 2025 omfatter bestemmelsen stykkgodsskip med bruttotonnasje 400 eller mer som fører last til eller fra havn i EØS-området, og offshorefartøy med bruttotonnasje 400 eller mer som skifter besetning i en havn i EØS-området.

§ 13Svovelinnhold i drivstoff som brukes ved kai eller for anker#

Svovelinnholdet skal ikke overstige 0,10 vektprosent i drivstoff som brukes av skip eller flyttbare innretninger som er sikkert fortøyd ved kai eller sikkert for anker i et havneområde.Bytte av drivstoff skal skje så raskt som mulig og loggføres i maskindagboken.Første og annet ledd gjelder ikke når planlagt opphold ved kai etter publisert rutetabell er mindre enn to timer.

§ 14(Opphevet)#

§ 14aForsøk med nye utslippsreduserende metoder#

Sjøfartsdirektoratet kan gi tillatelse til forsøk med utslippsreduserende metoder om bord på norske skip og flyttbare innretninger eller utenlandske skip og flyttbare innretninger i norske farvann, for en periode på maksimalt 18 måneder.Under forsøkene gis det fritak fra kravene i § 13 og § 14 under forutsetning av at alle de følgende vilkår er oppfylt:a. det installeres, og under hele testperioden benyttes, utstyr som er sikret mot inngrep, for kontinuerlig overvåking av røykgassutslippb. det oppnås utslippsreduksjoner som minst tilsvarer de reduksjonene man ville oppnådd ved anvendelse av grenseverdiene for svovel i drivstoff fastsatt i forskriften herc. det finnes tilfredsstillende systemer for avfallshåndtering for alt avfall som oppstår på grunn av de utslippsreduserende metodene under hele forsøksperiodend. det foretas en vurdering av virkningene på havmiljøet, særlig på økosystemet i beskyttede havner, ved anløpssteder og elvemunninger, under hele forsøksperiodene. fullstendige rapporter gjøres offentlig innen seks måneder etter at forsøkene er avsluttet.

§ 14bSærlige regler om utslipp av svoveloksider (SOx ) fra skip i verdensarvfjordene#

Skip i verdensarvfjordene skal enten brukea. drivstoff som ikke overstiger 0,10 vektprosent svovelinnhold,b. godkjent lukket eksosvaskeanlegg, ellerc. godkjent hybrid eksosvaskeanlegg i lukket modus.Skip som bruker eksosvaskeanlegg for å nå svovelkravet, skal ha i bruk en innretning for å redusere synlig utslipp til luft.

§ 14cSærlige regler om utslipp av nitrogenoksider (NOx ) fra skip i verdensarvfjordene#

Med unntak av skip som nevnt i annet ledd, skal skip med bruttotonnasje 1000 eller mer, uavhengig av kravene som gjaldt ved skipets byggeår, i verdensarvfjordene oppfylle:a. Nivå I-kravene, jf. MARPOL regel VI/13, fra 1. januar 2020,b. Nivå II-kravene, jf. MARPOL regel VI/13, fra 1. januar 2022,c. Nivå III-kravene, jf. MARPOL regel VI/13, fra 1. januar 2025.Lasteskip med bruttotonnasje 1000 eller mer som seiler i verdensarvfjordene skal, uavhengig av kravene som gjaldt ved skipets byggeår, oppfylle Nivå III-kravene, jf. MARPOL regel VI/13, fra 1. januar 2030.Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad fra rederiet gi dispensasjon til et skip fra kravene i første ledd bokstav a og b, dersom det kan dokumenteres at skipet vil innfri Nivå III-kravene senest fra første seilas i verdensarvfjordene i 2023.

§ 14dMiljøinstruks for skip med bruttotonnasje 10 000 eller mer som seiler i verdensarvfjordene#

Skip med bruttotonnasje 10 000 eller mer som seiler i verdensarvfjordene, skal ha en miljøinstruks som er spesielt tilpasset skipet og fart i disse områdene. Miljøinstruksen skal sikre at skipet opereres på en mest mulig miljøvennlig måte gjennom tekniske og operasjonelle tiltak og opplæring av mannskapet. Instruksen skal minst omfatte:a. operasjonelle og tekniske tiltak for reduksjon av partikkelutslipp og synlig røykb. hastighet som tiltak for reduksjon av utslipp.

§ 14eSærlige regler om forbrenning av avfall om bord i verdensarvfjordene#

I verdensarvfjordene er forbrenning av avfall om bord i skip forbudt.

§ 14fSærlige regler om skip vernet eller fredet av Riksantikvaren i verdensarvfjordene#

Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra kravene i § 10a, § 10b, § 14b og § 14c til skip som er vernet eller fredet av Riksantikvaren. I vurderingen av om dispensasjon kan innvilges vektlegges det om gjennomføring av kravene kommer i konflikt med skipets verneverdi, om skipet har historisk tilhørighet til verdensarvfjordene, og formålet med den særskilte reguleringen av verdensarvfjordene.

§ 15Prøvetaking av marin gassolje solgt i Norge til bruk i innenriks fart#

Prøve som nevnt i MARPOL vedlegg VI regel 18 nr. 8.1 jf. § 12 kreves ikke av marin gassolje som er solgt i Norge til skip som går i innenriks fart.

§ 16Opphevet#

§ 17Forbud mot bruk av organiske tinnforbindelser på skip og flyttbare innretninger#

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56p (forordning (EF) nr. 782/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 536/2008) om forbud mot organiske tinnforbindelser på skip gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.Fra 1. januar 2023 er det ikke tillatt å påføre bunnstoffsystem som inneholder stoffet cybutryn (CAS-nr. 28159-98-0).Skip med bunnstoffsystem som inneholder cybutryn skal enten fjerne bunnstoffsystemet eller påføre en barriere som forhindrer utvasking fra underliggende bunnstoffsystem ved første planlagte fornyelse av bunnstoffsystemet etter 1. januar 2023, men ikke senere enn 60 måneder etter at bunnstoffsystemet først ble påført.Etter godkjenning av vedkommende kyststat, gjelder ikke kravene etter tredje ledd for skip i utenriksfart med bruttotonnasje under 400.Flyttbare innretninger med bunnstoffsystem som inneholder cybutryn skal enten fjerne bunnstoffsystemet eller påføre en barriere som forhindrer utvasking fra underliggende bunnstoffsystem ved første planlagte tørrdokk etter 1. januar 2023.

§ 18Internasjonale sertifikater#

Skip og flyttbare innretninger med fartsområde «stor kystfart», «bankfiske I» eller større skal ha relevante sertifikater angitt i § 4, § 7, § 9 og § 12.

§ 19Polarkoden del II-A#

MEPC.264(68) om et internasjonalt regelverk for skip som opererer i polare farvann (polarkoden) del II-A, og de miljørelaterte bestemmelsene i innledningen, gjelder som forskrift.Skip av kategori A bygget før 1. januar 2017 som ikke kan tilfredsstille kravene i polarkoden del II-A nr. 1.1.1 for olje eller oljeholdige blandinger fra maskinrom, og som opererer i arktiske farvann i mer enn 30 dager sammenhengende, skal oppfylle disse kravene senest ved første mellomliggende tilsyn eller første fornyelsestilsyn, dersom dette kommer først, etter 1. januar 2018. Frem til denne datoen skal disse skipene tilfredsstille utslippskravene i MARPOL vedlegg I regel 15.3.

§ 20Ikrafttredelse#

Forskriften trer i kraft 1. juli 2012.Fra samme tidspunkt oppheves:1. forskrift 20. februar 2003 nr. 254 om fremskyndet innføring av krav om dobbeltskrogdesign eller tilsvarende design for oljetankskip med enkeltskrog.2. forskrift 16. juni 1983 nr. 1122 om hindring av forurensing fra skip (MARPOL-forskriften).3. forskrift 22. juli 1983 nr. 1331 om hindring av forurensing fra den maritime drift av flyttbare innretninger.4. forskrift 20. november 2003 nr. 1388 om forbud mot organiske tinnforbindelser på skip.

§ 21Endringer i andre forskrifter#

Fra den tid forskriften trer i kraft gjøres følgende endringer i andre forskrifter:1. I forskrift 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger oppheves: – – –