Forskrift om studentsamskipnader

Contents

Kapittel 1 · Generelle bestemmelser

§ 1Virkeområde#

Denne forskrift gjelder for studentsamskipnader, tilknyttede utdanningsinstitusjoner og studenter.

Kapittel 2 · Studentsamskipnadens ledelse

§ 2Studentsamskipnadens styre#

Studentsamskipnaden skal ha et styre på minst 5 medlemmer og ikke flere enn 9 medlemmer. Studentsamskipnaden kan søke departementet om unntak fra denne bestemmelsen.Studentene fatter vedtak om styrets sammensetning og størrelse på den måten § 3 angir og innenfor de rammer studentsamskipnadsloven § 6 og denne forskrift § 2 til § 5 gir. Studentsamskipnadens styre, de tilknyttede utdanningsinstitusjoners styrer og de ansatte i studentsamskipnaden skal gis anledning til å uttale seg før slikt vedtak fattes. Studentene kan bare fatte vedtak om endringer i styrets sammensetning og størrelse i forbindelse med valg.Studentene kan på den måten § 3 angir, bestemme at de skal ha flertallet av stemmene i styret og velge hvem av studentenes styremedlemmer som skal være styreleder. Hvis studentene ikke har valgt styreleder, gjør styret selv dette. Styret velger selv nestleder.Styremedlem tjenestegjør normalt i to år, og kan gjenvelges/gjenoppnevnes. Det kan fastsettes kortere tjenestetid. Et styremedlem blir stående til nytt styremedlem er valgt, selv om tjenestetiden er utløpt.Studentsamskipnadens styre skal ha tilstrekkelig styrekompetanse. Det er styrets ansvar å vurdere behovet for opplæring av nytt styre.Styret tilsetter daglig leder.

§ 3Valg av studentenes styremedlemmer#

Studentene velger styremedlemmer gjennom sitt studentorgan, opprettet i medhold av lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-1.I de tilfeller slikt studentorgan ikke er opprettet, velger studentene ved urnevalg styremedlemmer til studentsamskipnadens styre. Stemmerett har studenter som har betalt semesteravgift.Ved studentsamskipnader med flere tilknyttede utdanningsinstitusjoner kan studentene opprette et felles organ som velger styremedlemmer til studentsamskipnadens styre.Studentene kan velge et styremedlem som ikke selv er student.

§ 4Valg av ansattes styremedlemmer#

Ansatte i studentsamskipnaden har rett til å kreve representasjon i styret etter lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper § 6-4. Bestemmelsene i lovens § 6-4 gjelder så langt de passer.Etter denne forskrift har de ansatte i studentsamskipnader med mindre enn 30 ansatte rett til å velge ett styremedlem av og blant de ansatte.Krav om styrerepresentasjon må de ansatte sette frem før studentene gjør vedtak om styrets sammensetning og størrelse. Kravet skal rettes skriftlig til styret.

§ 5Valg av styremedlemmer fra tilknyttede utdanningsinstitusjoner#

De tilknyttede utdanningsinstitusjoner oppnevner til sammen minst ett medlem til styret.Der hvor flere utdanningsinstitusjoner er tilknyttet studentsamskipnaden må det avtales en ordning for fordeling av styremedlemmer mellom utdanningsinstitusjonene. Dette spørsmålet avgjøres lokalt mellom de enkelte utdanningsinstitusjonenes styrer.

§ 6Tilbaketreden og avsetting av styremedlemmer før tjenestetiden opphører#

Et styremedlem har rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig grunn foreligger. Styret og den som har valgt/oppnevnt styremedlemmet skal gis rimelig forhåndsvarsel.Utdanningsinstitusjonenes styremedlemmer kan avsettes av den som har oppnevnt styremedlemmet.Studentenes styremedlemmer kan avsettes etter tilsvarende prosedyre som i § 3. For slikt vedtak kreves 2/3 flertall. Studentorganet kan fastsette krav til større flertall.

§ 7Vedtekter#

Styret fastsetter vedtekter for studentsamskipnaden. Vedtektene skal være innenfor rammen av bestemmelser i lov, forskrift og vedtak i studentorganet jf. § 2.

Kapittel 3 · Studentvelferdstjenester

§ 8Studentvelferdstjenester#

Studentvelferdstjenester er velferdstjenester til studenter hvor formålet er å støtte opp om de særskilte behov studentene har i kraft av sin livssituasjon som studenter. Studentvelferdstjenester er tjenester til studenter innen kantine, bolig, trening, helse- og omsorgstjenester, rådgivning, studentsosiale, -demokratiske, -faglige og -kulturelle tiltak, barnehageplasser til barn av studenter og salg av studielitteratur til studenter.Studentvelferdstjenester skal være åpne for alle studenter innenfor studentsamskipnaden på forhåndsfastsatte vilkår. Det kan fastsettes i slike vilkår at enkelte konkrete studentgrupper av særlige grunner kan gis prioritet til enkelte tjenester.Studentsamskipnadens studentvelferdstjenester kan bare tilbys til studenter. All annen aktivitet, overfor utdanningsinstitusjonen og dens ansatte, ansatte ved studentsamskipnaden, offentlige institusjoner som skoler og barnehager, ektefelle/registrert partner/samboer til student og andre, faller utenfor studentsamskipnadens studentvelferdstjenester og skal kategoriseres som tjenester til andre enn studenter.Studentsamskipnadene skal tilpasse studentvelferdstilbudet etter de lokale studentenes ønsker og behov, samt øvrige lokale forutsetninger, som tilbudet på stedet for øvrig, inntektsgrunnlag for tjenestene og studentsamskipnadens økonomi.Det er styrets ansvar å vurdere omfanget av kommersiell aktivitet og om slik aktivitet kan føre til at fokus på studentenes velferd forsvinner, samt vurdere økonomisk risiko for studentsamskipnaden. Styret skal i vurderingen måle omfanget av tjenester til andre enn studenter opp mot studentsamskipnadens omsetning og kostnadene ved å drive tjenesten.

Kapittel 4 · Regnskapsinformasjon

§ 9Regnskapsinformasjon#

Studentsamskipnadens regnskap skal ha et informasjonsinnhold som bestemt i regnskapsloven og samskipnadslovens § 7. Studentsamskipnadene skal gjennom regnskapet kunne dokumentere at all offentlig støtte til studentvelferd kun kommer studentene til gode.Studentsamskipnader som omsetter varer og tjenester til andre enn studenter, skal utarbeide og presentere en resultatoppstilling for studentvelferdsaktiviteten og en eller flere resultatoppstillinger som omfatter all annen aktivitet hver for seg i sine regnskaper. Dette gjøres ved at resultatoppstillingene for hver av de to typene aktiviteter presenteres i noter både i selskapsregnskap og eventuelle konsernregnskap. Tilsvarende gjelder for selskap der studentsamskipnaden har bestemmende innflytelse.

§ 10Kostnadsfordeling#

Studentsamskipnadene skal gjennom budsjettering og prisfastsetting sørge for at inntekter fra salg av varer og tjenester til andre enn studenter minst dekker alle direkte og indirekte kostnader samskipnaden har ved å tilby den aktuelle varen eller tjenesten. Det kan fastsettes ulike priser for studenter og andre.Som indirekte kostnader regnes blant annet kostnader til studentsamskipnadens administrasjon og andre fellestjenester, en forholdsmessig andel av husleiekostnader, avskrivninger, lånekostnader osv. Fordelen ved fri stasjon skal særskilt spesifiseres.Dersom andelen av brukere som ikke er studenter eller deler av de indirekte kostnadene ikke kan måles eller er vanskelig å fastsette, skal de estimeres.Regnskapet skal dessuten særskilt spesifisere overskuddet fra andre aktiviteter enn studentvelferdstjenester og vise hvordan overskuddet kommer studentvelferden til gode gjennom opplysninger i noter til regnskapet.

Kapittel 5 · Utdanningsinstitusjonens plikt til å stille egnede lokaler til rådighet for studentsamskipnaden (fri stasjon)

§ 11Fri stasjon#

Fri stasjon innebærer at utdanningsinstitusjonen stiller egnede lokaler/arealer med nødvendig basisutstyr til rådighet for studentsamskipnadens studentvelferdsvirksomhet ved institusjonen. Det kan etter avtale med studentsamskipnaden stilles egnede lokaler til rådighet til studentrettede tiltak som drives i regi av andre enn studentsamskipnaden, dersom det kommer studentvelferden på stedet til gode.Fri stasjon er en form for offentlig støtte til studentvelferd, og bruken av det må innrettes slik at det bare kommer studentene til gode.Dersom det er vanskelig å angi hvor stor del av lokalene som benyttes til studentvelferdsvirksomhet, må andelen estimeres. Ved estimering av hvor stor del av lokalene som anvendes til studentvelferdsvirksomhet kan det ses hen til andelen av inntekter fra salg av varer og tjenester som kommer fra andre brukere enn studenter. Dersom studentsamskipnaden ikke har inntekter i tilknytning til studentvelferdsvirksomheten i lokalet, må andel av lokalene som blir benyttet til slik studentvelferdsvirksomhet fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering.Verdien av fri stasjonsytelsen skal beregnes etter faktiske kostnader dersom dette lar seg gjøre eller etter de til enhver tid fastsatte satser av departementet.Eventuelle tilskudd fra utdanningsinstitusjonen for å subsidiere egne ansattes eller andres bruk av velferdstjenestene er ikke en del av fri stasjonsytelsen, og skal nedfelles i en egen avtale.Verdien av fri stasjon skal fremkomme i studentsamskipnadenes regnskap.

§ 12Lokalene#

Lokalene som stilles til rådighet av utdanningsinstitusjonen skal være egnet for den studentsamskipnad det gjelder. Lokalene skal være av en slik art og størrelse at de står i rimelig forhold til antall studenter og det omfang av tjenester studentsamskipnaden utøver overfor studentene ved institusjonen. Det skal være en hensiktsmessig geografisk nærhet mellom de lokalene som stilles til disposisjon og utdanningsvirksomheten.Lokalene som stilles til disposisjon må tilfredsstille gjeldende krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv., § 3-1.

§ 13Avtale om fri stasjon#

Studentsamskipnadene og utdanningsinstitusjonene skal inngå skriftlig avtale om fri stasjon. Avtalen skal reforhandles minst hvert femte år og ellers ved endringer i arealsituasjon og studentsamskipnadens tjenestetilbud.Utdanningsinstitusjonen og studentsamskipnaden skal søke å komme til enighet om innholdet i avtalen. Utdanningsinstitusjonen har den endelige myndighet til å bestemme hvilke lokaler som skal stilles til disposisjon for studentsamskipnaden.

Kapittel 6 · Samarbeidet mellom studentsamskipnad og utdanningsinstitusjon

§ 14Samarbeid mellom studentsamskipnad og utdanningsinstitusjon#

Studentsamskipnad og tilknyttede utdanningsinstitusjoner skal samarbeide om velferdstilbud og læringsmiljø, men slik at begge parter har hovedansvar for sine områder slik de følger av denne forskrift, studentsamskipnadsloven og lov om universiteter og høyskoler.Studentsamskipnaden og de tilknyttede utdanningsinstitusjonene fastsetter nærmere regler om ansvarsfordelingen mellom de tilknyttede utdanningsinstitusjoner og studentsamskipnaden.For å ivareta samarbeidet på best mulig måte skal det avtales faste møter mellom ledelsene for utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnaden.

Kapittel 7 · Betaling av semesteravgift

§ 15Semesteravgift#

Semesteravgiften er en lovpålagt avgift hvis formål er å dekke utgifter som knytter seg til studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested.Semesteravgift skal betales til den studentsamskipnad utdanningsinstitusjonen er knyttet til, hvis ikke annet følger av § 18. Studenter som er tatt opp til studier ved flere utdanningsinstitusjoner skal betale til studentsamskipnaden ved den utdanningsinstitusjonen hvor flest studiepoeng avlegges.Semesteravgiften innkreves så tidlig som mulig i semesteret, og innkreves normalt for ett semester om gangen.Alle studenter ved en studentsamskipnad skal betale den samme semesteravgiften.

§ 16Bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid#

Øverste studentorgan ved utdanningsinstitusjonen fastsetter hvilke typer studentbasert internasjonalt hjelpearbeid det kan kreves inn bidrag til sammen med semesteravgiften, og størrelsen på bidraget.Den som er ansvarlig for innkrevingen fastsetter selv innkrevingsmåte. Ved innkreving skal studentene informeres om at bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid er frivillig og om fremgangsmåte ved eventuelle krav om refusjon av bidrag i ettertid.Organisasjonen som mottar bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid er ansvarlig for refusjon av innbetalt bidrag, hvis ikke annet er avtalt med den ansvarlige for innkrevingen. Den enkelte student skal ikke ha ekstrautgifter ved krav om refusjon av innbetalt bidrag.

§ 17Plikt til å betale semesteravgift#

Følgende personer skal betale semesteravgift:a. En person som er tatt opp til studier ved en eller flere utdanningsinstitusjoner i Norge som til sammen er normert til 15 studiepoeng eller mer per semester.b. enhver som melder seg opp til eksamen.En person som er tatt opp til studier som til sammen er normert til mindre enn 15 studiepoeng per semester, kan velge å betale semesteravgift.Studenter som er i fødselspermisjon, jf. universitets- og høyskolelovens § 4-5, kan velge å betale semesteravgift.Doktorgradskandidater som får støtte fra Statens lånekasse for utdanning etter reglene i sjette del i forskriftene til lov om utdanningsstøtte til elever og studenter, gjennom Norad eller UD-finansierte programmer, kan velge å betale semesteravgift.Ved tvil skal utdanningsinstitusjonen, etter å ha rådført seg med studentsamskipnaden, avgjøre om en person skal regnes for å være student etter første ledd.Utdanningsinstitusjonen kan bestemme at deltakerne på studier som faller inn under oppdragsreglementet ikke skal betale semesteravgift når det etter en samlet vurdering av undervisningens omfang, undervisnings- og eksamenssted og andre forhold ikke virker rimelig å regne deltakerne som studenter.

§ 18Fjernundervisningsstudenter og studenter ved desentraliserte studier#

Studenter som følger undervisning som er organisert som fjernundervisning og som ikke er bosatt i nærheten av den utdanningsinstitusjon der de avlegger eksamen, kan velge å betale semesteravgift til studentsamskipnad som har tilbud ved bostedet.Ansvarlig utdanningsinstitusjon kan bestemme at studenter ved et desentralisert studium skal betale semesteravgift til studentsamskipnaden som har tilbud ved undervisningsstedet. Et slikt vedtak forutsetter en avtale med studentsamskipnaden på undervisningsstedet.

§ 19Ansvar for innkrevingen#

Vedkommende utdanningsinstitusjon krever inn semesteravgiften i samråd med studentsamskipnaden. Innkrevingen kan imidlertid gjennomføres av vedkommende studentsamskipnad når forholdene ligger til rette for det, og avtale er inngått med utdanningsinstitusjonen. Den som krever inn avgiften, kan iverksette tiltak for å kontrollere at avgiften innbetales.Studenter som etter § 18 første ledd kan velge å betale semesteravgift til en annen studentsamskipnad, må dokumentere overfor den ansvarlige for innkreving av semesteravgift ved eksamensinstitusjonen at semesteravgift er betalt til en annen studentsamskipnad.

§ 20Studentbevis og semesterkort#

Studentbeviset skal ha en slik form at det kan benyttes som legitimasjon i studiesammenheng og der studentmoderasjon ytes. Studentbevis er bare gyldig sammen med semesterkort.Semesterkort utstedes snarest mulig etter at semesteravgift er betalt.

§ 21Overføring#

Overføring av semesteravgift fra utdanningsinstitusjon til studentsamskipnad skal foretas fortløpende, normalt innen en måned etter innbetalingen.

§ 22Refusjon#

Studenter som har betalt mer enn en gang for samme semester kan kreve å få refundert semesteravgiften. Dette gjelder der det er betalt inn flere ganger til samme studentsamskipnad eller der det er betalt til forskjellige studentsamskipnader for samme tidsrom.Refusjon kan også kreves av studenter som ikke registrerer seg, eller studenter som avbryter studiet tidlig i semesteret etter at semesteravgiften er betalt. For refusjon etter dette ledd kan den enkelte utdanningsinstitusjon i samråd med studentsamskipnaden fastsette en frist for refusjonskravet.

Kapittel 8 · Tilsyn

§ 23Tilsyn med utføring av oppgaver#

Departementet skal føre tilsyn med at studentsamskipnaden utfører sine oppgaver i tråd med lov om studentsamskipnader og denne forskrift.

§ 24Kontroll med bruken av offentlige midler#

Departementet skal føre kontroll med at bruken av de offentlige midler til studentvelferd som studentsamskipnaden mottar, blir forvaltet i samsvar med lover, forskrifter, og regelverk, samt slik forutsatt i departementets tilskuddsbrev. Kontrollen skal skje etter generelle prinsipper og regler om oppfølging og kontroll med statlig tilskudd.

§ 25Omfanget av tilsyn og kontroll med studentsamskipnadene#

Tilsyn og kontroll etter § 23 og § 24 skal normalt gjennomføres etterskuddsvis og på et overordnet nivå.Kontroll etter § 24 skal normalt gjennomføres ved kontroll av de rapporter som studentsamskipnadene skal sende departementet i henhold til lov, forskrifter og tilskuddsbrev, herunder revisorgodkjent regnskap.Tilsyn skjer etter eget initiativ fra departementet eller ved at departementet blir gjort oppmerksom på spesielle hendelser.Hvis rapportene eller annen informasjon departementet mottar, avdekker risiko for vesentlige avvik eller lovbrudd, skal departementet fastsette hvilke kontrollpunkter som er mest aktuelle og hvem som skal foreta ytterligere kontroll. Departementet avgjør deretter hvordan studentsamskipnaden skal følges opp, innenfor de rammer lov og regelverk setter.

§ 26Tilsyn med selskaper studentsamskipnadene har eierinteresser i#

Departementet skal føre tilsyn med selskaper studentsamskipnadene stifter eller deltar i jf. studentsamskipnadsloven § 3, 4. ledd.Omfanget av tilsyn avhenger av formålet med og aktiviteten i selskapet, størrelsen på studentsamskipnadens eierandel, samt risiko og vesentlighet i forhold til studentsamskipnadens mulighet til å utføre sine oppgaver.

§ 27Studentsamskipnadenes plikter i forbindelse med tilsyn og kontroll#

Studentsamskipnadene skal legge til rette for og samarbeide slik at departementet får gjennomført tilsyn og kontroll.

Kapittel 9 · Ikrafttredelse

§ 28Ikrafttredelse#

Denne forskrift trer i kraft 1. august 2008. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 12. februar 2001 nr. 153 om studentsamskipnader. Kapittel 4 og kapittel 5 fastsettes senere.