Kjøretøyforskriften · GlobalLawDB

Contents

Kap. 1 · Generelle bestemmelser

§ 1-1Forskriftens virkeområde m.m.#

1. Denne forskrift får anvendelse for kjøretøy som registreres første gang eller tas i bruk uten registreringsplikt i Norge 1. januar 1995 eller senere.Den får også anvendelse for deler omsatt eller tatt i bruk e.l. – avhengig av hva slags ikrafttredelsesbestemmelse som gjelder – 1. januar 1995 eller senere.For bil og tilhenger til bil registrert første gang i Norge før 15. september 2012, får denne forskriften anvendelse kun der forskrift 28. juni 2022 nr. 1233 om godkjenning av bil og tilhenger til bil (bilforskriften) fastsetter dette.2. For kjøretøy eller deler typegodkjent i Norge før 1. januar 1995 gjelder forskrifter for kjøretøy som registreres første gang eller tas i bruk uten registreringsplikt i Norge 1. januar 1996 (for moped 1. januar 1997) eller senere.Tilsvarende gjelder for typegodkjente deler som omsettes eller tas i bruk e.l.– avhengig av hva slags ikrafttredelsesbestemmelse som gjelder – 1. januar 1996 eller senere.3. For kjøretøy registrert eller tatt i bruk første gang før hhv. 1. januar 1995 (jfr. nr. 1), 1. januar 1996 (jfr. nr. 2) eller 1. januar 1997 (moped, jfr. nr. 2), gjelder forskrift om krav til kjøretøy av 25. januar 1990 nr. 91, herunder definisjonene der.Tilsvarende gjelder for deler omsatt eller tatt i bruk e.l. – avhengig av hva slags ikrafttredelsesbestemmelse som gjelder – før 1. januar 1995.Kravene i denne forskrift tillates fulgt for kjøretøy og deler som nevnt i første og andre ledd.4. Forskriften får også virkning for deler og utstyr til kjøretøy registrert eller tatt bruk første gang før hhv. 1. januar 1995 jfr. nr. 1) eller 1. januar 1996 (jfr. nr. 2), i den utstrekning dette blir fastsatt i vedlegg til denne forskrift. I vedlegget fastsettes også andre eventuelle endringer i forskrift om krav til kjøretøy.5. Forskriften gjelder ikke for:- sykkel- kjøretøy, dersom føreren regnes som gående etter trafikkreglene.- pansrede stridskjøretøy6. Med unntak av kap. 24, 25 og 27, gjelder ikke forskriften for motorvogn bestemt til å føres av gående.7. Kjøretøy som utelukkende brukes i forbindelse med organisert trenings- og konkurransekjøring på lukket bane eller annet avsperret område, med unntak av lisensiert rallybil, trial- og enduromotorsykkel, omfattes ikke av denne forskrift.

§ 1-2Forholdet til tidligere bestemmelser#

Når det ved endring i denne forskrift iverksettes nye og strengere bestemmelser, skal tidligere bestemmelser på området fortsette å gjelde for kjøretøy/deler allerede registrert/tatt i bruk/omsatt, med mindre noe annet er spesielt fastsatt.

§ 1-3Forholdet til nye bestemmelser#

Når det i denne forskrift er fastsatt at en bestemmelse trer i kraft en viss dato, skal dette ikke være til hinder for at bestemmelsen følges straks, med mindre noe annet fremgår av sammenhengen.Når det i denne forskrift er vist til et EF-direktiv, skal det ikke være til hinder for at senere endringer av dette direktiv kan godtas.For bil og tilhenger til bil som omfattes av denne forskrift godtas også dokumentasjon av krav og kravnivå som følger av forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil. For bil gruppe M1 eller N1(hele bilen) produsert i store serier for land utenom EØS-området kan også forordning (EF) nr. 183/2011 benyttes.

§ 1-4Ombygging av kjøretøyer#

1. Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal kjøretøyet tilfredsstille de krav som gjelder for den nye gruppen. Dog kan kjøretøy som har vært registrert i Norge i minst 3 år, ombygges til annen kjøretøygruppe uten at kjøretøyet kreves å oppfylle de krav til støy, avgass, bremser og kollisjonsegenskaper som gjelder for den nye gruppen.2. Med mindre annet fremgår, og bortsett fra unntaket i nr. 1, skal de kravene gjelde som gjaldt på det tidspunktet kjøretøyet ble registrert første gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt i Norge.3. Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal, med mindre annet fremgår, de definisjoner og klassifiseringsregler gjelde som gjelder på tidspunktet for omregistreringen. For kjøretøy, som ikke er registreringspliktig (når ombyggingen er foretatt), gjelder tilsvarende, dog slik at tidspunktet for avsluttet ombygging er avgjørende.4. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke dersom annet fremgår av reglene for EØF-typegodkjenning.

§ 1-5Krav til kjøretøy/utstyr i bruk#

Kjøretøy/utstyr i bruk skal opprettholdes i slik utførelse/vedlikeholdes slik at de til en hver tid tilfredsstiller de krav som gjaldt ved første gangs registrering, eller ibruktagelse uten registreringsplikt, med mindre annet fremgår i de enkelte kapitler.

§ 1-6Unntak ved ikrafttredelse av nye bestemmelser#

1. Kjøretøy – forutsatt at det dreier seg om rimelig antall – som er importert eller produsert har i landet før ikrafttredelsesdatoen for en ny bestemmelse og som ikke tilfredsstiller denne bestemmelse, kan godkjennes (registreres) også etter denne dato når de tilfredsstiller de krav som ble stilt til kjøretøyene før denne dato.2. Ved godkjenning/registrering skal Statens vegvesen forlange dokumentert at kjøretøyet er importert eller produsert her i landet før vedkommende bestemmelses ikrafttredelsesdato. Som bevis vil kunne godtas den på registreringsmeldingen (blankett nr. 221) påførte fortollingsdato. Når kjøretøyet har stått på transittlager og blitt fortollet først etter nevnte ikrafttredelsesdato, kan f.eks. erklæring fra tollvesenet i form av eget dokument eller anmerkning på registreringsmeldingen godtas.3. På registerkortet og i vognkortet skal gjøres anmerkning om at kjøretøyet er godkjent etter foranstående dispensasjonsordning og hvilke bestemmelser det gjelder.4. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved EØF-typegodkjenning av motorkjøretøy og deres tilhenger, jfr. § 3-10.

§ 1-7Unntak for bruktimporterte kjøretøy#

Kjøretøy som tidligere har vært registrert, eller tatt i bruk uten registreringsplikt i annet land skal tilfredsstille de krav som i Norge gjaldt på det tidspunkt kjøretøyet ble registrert eller tatt i bruk i annet land.

§ 1-8Godkjenning av kjøretøy importert som arvegods eller ved eiers flytting, eller som registreres på internasjonale organisasjoner eller utenlandsk myndighet mfl. i Norge#

1. Kjøretøy som har vært registrert i utlandet og som importeres som arvegods, kan godkjennes uten at kravene i denne forskrift er oppfylt. Se dog nr. 2 og 3.Forutsetningen for at kjøretøyet kan anses som arvegods, er at avgiftsmyndighetene har godtatt det som arvegods («motorvogner som innføres som arvegods») ved å innvilge det avgiftsfradrag eller avgiftsfritak.Unntak fra kravene i denne forskrift kan også gis til kjøretøy som tas med fra utlandet i forbindelse med flytting til eller etablering i Norge, og som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå, reflekterende bunn («diplomatkjennemerker») eller som registreres på internasjonale organisasjoner i Norge eller deres personale som nyter personlig tollfrihet, i den grad dette følger av folkeretten eller av særskilt overenskomst, forutsatt at kjøretøyet importeres til eget bruk, og det gis avgiftsfrihet, avgiftsnedsettelse eller avgiftstilskudd for engangsavgift. Slikt kjøretøy anses ved eventuelt senere salg i Norge som tidligere registrert her i landet hva angår tekniske krav.2. Kjøretøy som godkjennes etter nr. 1 må tilfredsstille kravene i motorvognforskriftene av 3. juni 1942 samt bestemmelser gitt med hjemmel i disse.3. Likeledes skal følgende krav i denne forskrift være tilfredsstilt:a. Alle krav som er gjort tilbakevirkende, dvs. at de også gjelder for tidligere registrerte kjøretøy.b. Krav om bilbelter i forsetet, jfr. kap. 16, dog slik at bilbelter som er montert ved importen skal godkjennes, såfremt de er utstyrt med godkjenningsmerke fra kjøretøyets tidligere registreringsland eller det på annen måte godtgjøres at beltene tilfredsstiller visse normer. Det forutsettes dog at bilbelte ved dør skal være trepunktsbelte med hoftebånd og diagonalbånd fast forbundet med hverandre (ikke delbart).Beltesystemer hvor diagonaldelen av beltet festes automatisk, og hvor hoftebeltedelen festes manuelt (ett håndgrep), anses i denne forbindelse likeverdig med ordinært trepunktsbelte.c. Krav om speil, jfr. kap. 30.d. Krav til LPG-drivstoffanlegg på bil, jf. § 22-6.4. Kjøretøy som tas med til Norge og registreres på det amerikanske forsvaret eller dets avtalepartnere, eller på deres personale eller personalets familie, i henhold til Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 artikkel IX, skal godkjennes uten ytterligere krav. Slikt kjøretøy anses ved eventuelt senere salg i Norge som tidligere registrert her i landet hva angår tekniske krav.5. I vognkortet gjøres merknad om at kjøretøyet er godkjent etter foranstående bestemmelser.

§ 1-9Bevaringsverdige kjøretøy#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for:- kjøretøy som tidligere ikke har vært registrert i Norge,- kjøretøy som er ordinært registrert i Norge, og som ønskes tilbakebygd til original utførelse,- kjøretøy som er registrert på unntaksbestemmelsene for bevaringsverdig motorvogn, men som etter gjeldende bestemmelser kunne vært ordinært registrert,- kjøretøy som tidligere har vært registrert på forsvaret.2. Med original utførelse menes den utførelse kjøretøyet hadde fra fabrikantens side, med eventuelle endringer som på det tidspunkt var nødvendig for registrering i Norge, samt eventuelle endringer som følge av tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.Tilnærmet original utførelse vil videre si at kjøretøyet ikke med hensikt skal være vesentlig endret, hverken teknisk eller utseendemessig utvendig eller innvendig, uansett om hensikten har vært å følge en mote eller å gjøre kjøretøyet mer trafikksikkert. Unntatt herfra er tidstypiske modifikasjoner og ombygninger for spesielle formål der det kan dokumenteres at disse ble foretatt og godkjent i den periode da kjøretøyet var i vanlig bruk.3. Kjøretøy som er 30 år eller eldre (regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret), og er i tilnærmet original utførelse, kan godtas som bevaringsverdig og godkjennes i denne utførelsen selv om det ikke oppfyller betingelsene i § 1-7. Innretning/utstyr som har betydning for sikkerheten, må virke tilfredsstillende.Kjøretøy i denne gruppen omfattes ikke av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.4. Kjøretøy som er 15 år eller eldre (regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret), men yngre enn 30 år, og er i tilnærmet original utførelse, kan godtas som bevaringsverdig og godkjennes i denne utførelse selv om det ikke oppfyller betingelsene i § 1-7, såfremt det er av spesiell interesse. «Spesiell interesse» vil i denne forbindelse vanligvis avhenge av alder og sjeldenhet (i Norge), slik at det til et 15 år gammelt kjøretøy stilles meget strenge krav til sjeldenhet.Kjøretøy i denne gruppen omfattes av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.5. Kjøretøy som er yngre enn 15 år og er i tilnærmet original stand, kan i helt spesielle tilfelle godtas som bevaringsverdig og godkjennes selv om det ikke oppfyller betingelsene i § 1-7.Kjøretøy i denne gruppen omfattes av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.6. Kjøretøy som er godkjent etter nr. 3, 4 eller 5, skal ha følgende påtegning i vognkortets anmerkningsrubrikk ved registreringen:«Bevaringsverdig kjøretøy. Må ikke endres konstruktivt eller utseendemessig.»7. Kjøretøy som er godkjent etter nr. 3 eller 4, skal ha følgende påtegning i tillegg:«Må bare benyttes- ved spesielle anledninger som f.eks. motorhistoriske samlinger og løp- ellers leilighetsvis når bruken ikke er til unødig fare eller ulempe for annen trafikk.»8. Ved deltagelse i motorhistoriske samlinger og løp, men ikke kjøring til eller fra, kan kjørtøy, som et unntak fra nr. 2, ha den utførelse det hadde fra fabrikantens side.9. Hvis kjøretøy som er godkjent etter ovenstående unntak for bevaringsverdige kjøretøy, endres konstruktivt eller utseendemessig etter registreringen, omfattes det ikke lenger av disse unntaksbestemmelsene. Kjøretøyet må da fremstilles for ny godkjenning og § 1-7 må tilfredsstilles.10. Kjøretøy som er ordinært registrert i Norge, kan tilbakebygges til original utførelse. Kjøretøyet får da status som bevaringsverdig kjøretøy og pålegges de aktuelle restriksjoner med hensyn til endring og bruk.11. Kjøretøy som er registrert etter unntaksbestemmelsene for bevaringverdig kjøretøy, men som etter gjeldende bestemmelser kunne vært ordinært registrert, kan registreres ordinært og eventuelle restriksjoner strykes.12. Militærtaktiske kjøretøy som tildligere har vært registrert på forsvaret, må, for å kunne registreres ordinært, tilfredsstille de ordinære kravene som gjaldt da kjøretøyene ble registrert første gang på forsvaret, pluss eventuelle senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende. Kjøretøy kan om ønskes beholdes i original militær stand mot at det gis status som bevaringsverdig kjøretøy. Det skal da ha påtegningen i nr. 6 ovenfor i vognkortet pluss hele eller første del av påtegningen i nr. 7 ovenfor. Dette avgjøres av Statens vegvesen etter vurdering av om kjøretøyet kan bevege seg sammen med øvrig trafikk med rimelig sikkerhet.

§ 1-10Unntak for kjøretøy som brukes utenfor offentlig veg m.m.#

1. Kjøretøy som bare brukes utenfor offentlig veg er unntatt fra bestemmelsene i kap. 33 og 47. Tilhenger med konstruktiv hastighet ikke over 30 km/t som bare brukes utenfor offentlig veg og tilhengerredskap som bare brukes utenfor offentlig veg er unntatt fra kravet om bremser i kap. 26. Det forutsettes at kjøretøyene likevel kan brukes på forsvarlig måte.2. Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn kan av Statens vegvesen unntas fra bestemmelsene i denne forskrift, med unntak av kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 41, 42, 43, 46 og 47 i den utstrekning det finnes rimelig og forsvarlig.3. Kjøretøy som ikke er registreringspliktig og som bare brukes utenfor offentlig veg er unntatt fra bestemmelsene i denne forskrift, med unntak av kapitlene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 41, 42, 43, 46 og 47 i den utstrekning kjøretøyene likevel kan brukes på forsvarlig måte.

§ 1-11Andre unntak#

1. Statens vegvesen kan gjøre generelle unntak eller unntak i enkelttilfelle fra denne forskrift. Fra kap. 2 kan det bare gjøres generelle unntak.2. Statens vegvesen kan gjøre unntak i enkelttilfelle fra bestemmelsene i denne forskrift, med unntak av kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 41, 42, 43, 46 og 47.3. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder bare i den utstrekning EØS-avtalen tillater unntak.

§ 1-12Generelt om ikrafttredelse#

1. Når det i denne forskrift er fastsatt at en bestemmelse trer i kraft en viss dato, skal det innebære at bestemmelsen skal gjelde for kjøretøy registrert første gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt i Norge på denne dato eller senere, med mindre annet fremgår av sammenhengen.

§ 1-13Ikrafttredelse av denne forskrift#

Denne forskrift gjelder fra 1. januar 1995.

§ 1-14Betaling for godkjenning av kjøretøyer#

1. Gebyrplikt1.1 For enkeltgodkjenning og nasjonal typegodkjenning av kjøretøyer jf. kap. 6 og 7, herunder etterkontroll, skal det betales gebyr etter satser som nevnt i forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegvesen på trafikant- og kjøretøyområdet kapittel 4 og 8.1.2 Gebyrplikten gjelder bare godkjenning av kjøretøy foretatt av Statens vegvesen.2. Gebyrpliktens omfang, definisjoner mv.2.1 Gebyrplikten omfatter følgende typer godkjenning:a. Godkjenning av bruktimporterte kjøretøy. (Unntatt EØF-typegodkjent kjøretøy)b. Enkeltgodkjenning av kjøretøy hvor det ikke foreligger typegodkjenning.c. Ny godkjenning av endret eller reparert/ombygd/oppbygd kjøretøy når dette kreves etter § 6-9 eller § 7-2 nr. 2.1, 3.1 eller 4.1.d. Nasjonal typegodkjenning av kjøretøyer.2.2 Det er uten betydning om godkjenningen er betegnet som godkjenning, kontroll e.l. så lenge det gjelder vedtak som gjelder enkeltgodkjenning eller typegodkjenning i henhold til kap. 6 (unntatt § 6-15) eller 7.2.3 Med etterkontroll menes kontroll av at tidligere påpekte tekniske mangler er rettet opp.2.4 Det skal betales gebyr for hvert enkelt kjøretøy som fremstilles for godkjenning.2.5 Det skal ikke betales gebyr for klagebehandling.2.6 Innbetalt gebyr for godkjenninger som angitt i pkt. 2.1 bokstav a, b og c vil ikke refunderes dersom kunden unnlater å fremstille kjøretøyet til kontroll. Dette gjelder likevel ikke dersom timen er avbestilt senest nest siste virkedag før dato for bestilt time. Selv om fristen for avbestilling er utløpt, kan gebyret for manglende fremstilling frafalles av Statens vegvesen dersom det fremlegges helseattest eller dokumentasjon for andre forhold som gjør det rimelig å frafalle gebyret.3. (Opphevet)4. Betaling av gebyr4.1 Gebyr skal være betalt før søknad om enkeltgodkjenning behandles, og før etterkontroll foretas.4.2 Ved omgjøring av vedtak skal gebyr tilbakebetales, i den grad det omgjorte vedtak har hatt betydning for gebyrplikten.5. Ikrafttredelse5.1 Bestemmelsene i denne paragraf gjelder fra 15. mai 2000 for enkeltgodkjenning og 1. januar 2002 for typegodkjenning.5.2 Bestemmelsene i denne paragraf får ikke virkning for enkeltgodkjenning av kjøretøy som er påbegynt før 15. mai 2000, og typegodkjenning av kjøretøy som er påbegynt før 1. januar 2002. Dersom det ikke foreligger skriftlig søknad, eller det på annen måte er vanskelig å tidfeste søknad, skal denne regnes som innkommet den dag kjøretøyet fremstilles for godkjenning, gebyr betales, eventuelt bevis for betalt gebyr fremlegges, eller godkjenningen på annen måte påbegynnes.

§ 1-15Spesielle unntak for bil i gruppe M1 og N1#

(1) Denne paragraf gjelder bil i gruppe M1 og N1 som er godkjent etter bestemmelsene i § 1-15 før 1. juni 2017.(2) Bilen skal vedlikeholdes i henhold til § 1-5. Endringer av bilen tillates etter de samme regler som gjelder for ordinært registrerte kjøretøy, jf. § 1-4 og § 6-9 samt kapittel 7. Endring til lysutrustning som er i henhold til FMVSS eller CMVSS tillates uten ny godkjenning.

§ 1-16Spesielle unntak for bil i gruppe M2 og M3, N2 og N3#

(1) Denne paragraf gjelder bil i gruppe M2, M3, N2 og N3 som er godkjent etter bestemmelsene i § 1-15 før 1. juni 2006.(2) Bilen skal vedlikeholdes i henhold til § 1-5. Moderate endringer som ikke påvirker bilens sikkerhets- og miljøegenskaper i negativ grad tillates.(3) For bil som per 1. juni 2017 ikke har godkjenning for trekking av tilhenger, gjelder følgende for tildeling av slik godkjenning:a. største tilhengervekt settes til det laveste av alternativene 1 og 2:1. fabrikantens garanti,2. tilhengerfestets vektgaranti,b. for tilhengervekter over 3500 kg kreves gjennomgående driftsbrems,c. for bil gruppe M2 og M3 skal største tilhengervekt ikke overstige 3500 kg,d. dersom tilhengerfestets koblingsdel ikke er i henhold til europeisk standard, skal det gjøres merknad om dette i vognkortet,e. dersom bil med trykkluftbremser ikke har kobling for ABS/EBS i henhold til ISO 7638-1, skal det gjøres merknad om dette i vognkortet,f. følgende vognkortanmerkning(er) benyttes slik det passer:- «Bilen er ikke utstyrt med standard europeisk tilhengerkobling.»- «Bilen er ikke utstyrt med standard europeisk kontakt for ABS/EBS, og kan ikke trekke tilhenger som krever slik tilkobling.»- «Det er førerens ansvar å påse at tilhengeren passer sammen med bilen.»(4) Godkjenning av endringer i henhold til annet og tredje ledd skal gjøres av Statens vegvesen. Endring til lysutrustning som er i henhold til FMVSS eller CMVSS tillates uten ny godkjenning.

Kap. 2 · Definisjoner

§ 2-1Definisjoner etter vegtrafikkloven#

1. Kjøretøy: Innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner.2. Motorvogn: Kjøretøy som blir drevet fram med motor.

§ 2-2Definisjoner av biler og deres tilhengere#

1. Bil: En ferdigoppbygget eller delvis oppbygget motorvogn som er bestemt til å kjøres på veg, har minst 4 hjul og har en konstruktiv hastighet på over 25 km/t, unntatt skinnekjøretøy og motorvogner som definert i § 2-3, § 2-4 og § 2-5.Som bil regnes også firehjuls motorsykkel som definert i § 2-3, typegodkjent eller registrert (uten typegodkjenning) før 1. oktober 1999, eller registrert (med typegodkjenning) før 17. juni 2003.2. Bil gruppe M: Bil for persontransport.a. Bil gruppe M 1 (personbil): Bil for persontransport med høyst 8 sitteplasser i tillegg til førersetet.b. Bil gruppe M 2 (buss): Bil for persontransport med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt ikke over 5000 kg.c. Bil gruppe M 3 (buss): Bil for persontransport med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5000 kg.3. Bil gruppe N: Bil for godsbefordring, herunder trekkvogn.a. Bil gruppe N 1 (varebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt ikke over 3500 kg.b. Bil gruppe N 2 (lastebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt på over 3500 kg men ikke over 12000 kg.c. Bil gruppe N 3 (lastebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt over 12000 kg.4. Kjøretøy gruppe O: Tilhenger til bil, herunder semitrailer.a. Kjøretøy gruppe O 1 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt ikke over 750 kg.b. Kjøretøy gruppe O 2 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg men ikke over 3500 kg.c. Kjøretøy gruppe O 3 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 3500 kg men ikke over 10000 kg.d. Kjøretøy gruppe O 4 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 10000 kg.For semitrailere eller påhengsvogner skal den største vekten som legges til grunn ved klassifiseringen, være den statiske vertikale belastningen som overføres til bakken fra semitrailerens eller påhengsvognens aksel eller aksler, når semitraileren eller påhengsvognen er tilkoplet trekkvognen og lastet til største belastning, jf. direktiv 2001/116/EF tillegg 2 kapittel A punkt 3.5. Bil gruppe G: Bil gruppe M eller N som regnes som terrenggående i henhold til vedlegg II i direktiv 70/156/EØF som senest endret ved direktiv 98/14/EF. G angis i kombinasjon med aktuell betegnelse i M eller N.

§ 2-3Definisjoner av to- og trehjulede motorvogner (mopeder og motorsykler)#

1. Med to- og trehjulede motorvogner menes alle motorvogner med to eller tre hjul, unntatt traktor eller motorredskap, med eller uten tvillinghjul, beregnet til å kjøres på veg, og med konstruktiv hastighet over 6 km/t. Begrepet omfatter også visse firehjuls motorvogner (firehjuls motorsykler), jf. nr. 2.Med tvillinghjul menes to hjul montert på samme aksel der avstanden mellom midtpunktene på dekkenes berøringsflater med bakken er mindre enn 460 mm. Tvillinghjul anses som ett hjul.Med egenmasse forstås her kjøretøyets masse når det er klar til normal bruk og har følgende utstyr:NB: Drivstoff og oljeblandet drivstoff tas ikke med i denne beregningen, mens f.eks. batterisyre, væske i hydrauliske kretsløp, kjølevæske og motorolje skal medregnes.- tilleggsutstyr som utelukkende kreves til normal bruk,- komplett elektrisk utstyr, herunder lys- og lyssignalinnretninger levert av produsenten,- instrumenter og innretninger som kreves etter den lovgivning som er anvendt ved måling av kjøretøyets egenmasse,- tilstrekkelige mengder supplerende væsker til å sikre at alle deler av kjøretøyet fungerer som de skal.NB: Drivstoff og oljeblandet drivstoff tas ikke med i denne beregningen, mens f.eks. batterisyre, væske i hydrauliske kretsløp, kjølevæske og motorolje skal medregnes.Egenmasse for firehjuls mopeder i gruppe L6e og motorsykler i gruppe L7e beregnet for varetransport, skal etter 1. juli 2005 fastsettes i henhold til direktiv 93/93/EØF som endret ved direktiv 2004/86/EF.2. Ellers gjelder følgende definisjoner:a. Moped: Motorvogn med to hjul (motorvogn gruppe L1e) eller tre hjul (motorvogn gruppe L2e) som har en høyeste konstruksjonshastighet som ikke overstiger 45 km/t og som har motor som oppfyller vilkårene angitt i annet eller tredje avsnitt.Motorvogn med to hjul som har motor med slagvolum som ikke overstiger 50 cm³ dersom den har forbrenningsmotor, eller maksimal kontinuerlig nominell effekt på høyst 4 kW hvis den har elektrisk motor.Motorvogn med tre hjul som har motor med slagvolum som ikke overstiger 50 cm³ dersom den har elektrisk tenning, eller maksimal nettoeffekt på høyst 4 kW hvis den har en annen forbrenningsmotor eller maksimal kontinuerlig nominell effekt på høyst 4 kW hvis den har en elektrisk motor.Som moped regnes også firehjuls motorsykkel med en egenmasse på under 350 kg (motorvogn gruppe L6e), ikke medregnet batterienes masse for elektrisk drevne motorvogner, hvis høyeste konstruksjonshastighet ikke overstiger 45 km/t, som har motor med slagvolum på 50 cm³ eller mindre for motorer med elektrisk tenning (eller største netto effekt på 4 kW eller mindre for andre forbrenningsmotortyper eller maksimal kontinuerlig nominell effekt på høyst 4 kW for elektrisk motor).Alternativt kan definisjonen av moped i forskrift om krav til kjøretøy anvendes for nasjonale typegodkjenninger før 1. oktober 1996.b. Motorsykkel: Motorvogn med to hjul, med sidevogn (motorvogn gruppe L4e) eller uten sidevogn (motorvogn gruppe L3e), som har motor med slagvolum på mer enn 50 cm³ , dersom den har forbrenningsmotor, og/eller en høyeste konstruksjonshastighet på mer enn 45 km/t.c. Trehjuls motorsykkel: Motorvogn med tre symmetrisk plasserte hjul, som har motor med slagvolum på mer enn 50 cm³ dersom den har forbrenningsmotor, og/eller en høyeste konstruksjonshastighet på mer enn 45 km/t (motorvogn gruppe L5e).Som trehjuls motorsykkel regnes også firehjuls motorsykkel med en egenmasse som ikke overstiger 400 kg (motorvogn gruppe L7e) (550 kg for motorvogner beregnet for godstransport), ikke medregnet batterienes masse for elektrisk drevne motorvogner, som har motor hvis største netto effekt ikke overstiger 15 kW, med unntak av de firehjuls motorsykler som er nevnt i nr. 2 bokstav a fjerde ledd.For kjøretøy typegodkjent eller registrert (uten typegodkjenning) før 1. oktober 1999, eller kjøretøy registrert (med typegodkjenning) før 17. juni 2003, skal firehjuls motorsykkel som nevnt likevel regnes som bil.d. Lett motorsykkel: Motorsykkel som har motor med slagvolum ikke over 125 cm³ , og effekt ikke over 11 kW, målt i henhold til direktiv 95/1/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2002/41/EF jf. § 23-3.e. Mellomtung motorsykkel: Motorsykkel som har en effekt på høyst 35 kW, målt i henhold til direktiv 95/1/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2002/41/EF, jf. § 23-3, og et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,2 kW/kg. Etter nedtrimming kan motorsykkelens tidligere effekt ha vært høyst det dobbelte av nåværende effekt.f. Tung motorsykkel: Motorsykkel som har motor med slagvolum over 125 cm³ og/eller effekt over 11 kW, målt i henhold til direktiv 95/1/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2002/41/EF, jf. § 23-3.3. Definisjonen av mellomtung motorsykkel i nr. 2 bokstav e) trer i kraft 19. april 2013. For motorsykler registrert før denne dato gjelder definisjonene slik disse lød før endringen av 19. april 2013.Definisjonene av lett, mellomtung og tung motorsykkel i nr. 2 d), e) og f) trer i kraft 1. februar 1996. For motorsykler registrert før denne dato gjelder definisjonene slik disse lød før endringen av 22. januar 1996.Tung motorsykkel registrert før 1. februar 1996 og som – eventuelt etter ombygging – dekkes av definisjonen av lett motorsykkel i denne paragraf, tillates omregistrert til lett motorsykkel. Motorsykkelen skal fremstilles for ny godkjenning og det må fremlegges nødvendig dokumentasjon dersom dette følger av kap. 6 eller 7.

§ 2-4Definisjon av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin#

1. Traktor som godkjennes eller tas i bruk uten registreringsplikt fra 1. juli 2005 (direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF):Enhver motordrevet landbruks- eller skogbrukstraktor med hjul eller belter, som har minst to aksler og en konstruktivt bestemt maksimalhastighet på minst 6 km/t, hvis funksjon i det vesentlige ligger i dens trekkraft, og som er særlig konstruert til å trekke, skyve, bære eller drive forskjellige former for utskiftelig landbruks- eller skogbruksmateriell, eller trekke landbruks- eller skogbrukstilhenger. Traktoren kan innrettes med henblikk på å transportere gods i forbindelse med en anvendelse innenfor landbruk eller skogbruk, og/eller den kan utstyres med passasjerseter.Traktor deles inn i klasser som nevnt nedenfor, og klassen skal fremgå av vognkortet for traktor med registreringsplikt:Klasse T, hjultraktor:- Klasse T1: Hjultraktor med konstruktivt bestemt maksimalhastighet på maksimalt 40 km/t, minste sporvidde for den akselen, som er nærmest føreren¹ på 1.150 mm eller over, tjenestemasse over 600 kg og frihøyde 1.000 mm eller mindre.- Klasse T2: Hjultraktor med konstruktivt bestemt maksimalhastighet ikke over 40 km/t, minste sporvidde under 1.150 mm, tjenestemasse over 600 kg og frihøyde ikke over 600 mm. Når høyden av traktorens tyngdepunkt² (målt i forhold til jorden) dividert med den gjennomsnittlige minimumssporvidden av hver aksel er over 0,90, er den konstruktivt bestemte maksimalhastighet begrenset til 30 km/t.- Klasse T3: Hjultraktor med konstruktivt bestemt maksimalhastighet ikke over 40 km/t og tjenestemasse på 600 kg eller derunder.- Klasse T4: Hjultraktor til særlige formål med en konstruktivt bestemt maksimalhastighet ikke over 40 km/t (jf. definisjonen i tillegg 1 til direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF).- Klasse T5: Hjultraktor med en konstruktivt bestemt maksimalhastighet over 40 km/t.Klasse C: BeltetraktorBeltetraktor, som drives frem og styres ved hjelp av belter, og som inndeles i klasse C1 til C5 tilsvarende som klasse T1 til T5.2. Tilhenger til traktor som godkjennes eller tas i bruk uten registreringsplikt fra 1. juli 2005 (direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF):Enhver skogbruks- eller landbrukstilhenger, som hovedsakelig er beregnet til å transportere gods og konstruert til å bli koblet til en traktor med henblikk på en anvendelse innenfor skogbruk eller landbruk. Denne klasse omfatter også tilhenger, hvor en del av godset bæres av traktoren. Som landbruks- eller skogbrukstilhenger regnes også kjøretøy, som er koblet til en traktor og har et fastmontert redskap, hvis forholdet mellom kjøretøyets teknisk tillatte totalvekt og dets egenvekt er minst 3,0, og kjøretøyet ikke er konstruert til å behandle materialer.Tilhenger til traktor deles inn i klasser som nevnt nedenfor, og klassen skal fremgå i vognkortet for tilhenger med registreringsplikt:Klasse R: Tilhengere- Klasse R1: Tilhenger, hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk ikke er over 1.500 kg.- Klasse R2: Tilhenger, hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk er over 1.500 kg, men ikke over 3.500 kg.- Klasse R3: Tilhenger hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk er over 3.500 kg, men ikke over 21.000 kg.- Klasse R4: Tilhenger hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk er over 21000 kg.Hver klasse av tilhenger angis også med en bokstav «a» eller «b» avhengig av den hastighet, som tilhengeren er konstruert til:- «a» for tilhenger som er konstruert til en hastighet ikke over 40 km/t- «b» for tilhenger, som er konstruert til en hastighet over 40 km/t.3. Utskiftbar trukket maskin som godkjennes eller tas i bruk uten registreringsplikt fra 1. juli 2005 (direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF):Landbruks- eller skogbruksredskap, som er konstruert til å bli trukket av en traktor, og som endrer traktorens funksjon eller tilfører en ny funksjon. Det kan dessuten omfatte et lasteplan som er konstruert og utformet til anbringelse av de verktøy og utstyr, som er nødvendige for å utføre arbeidet, og til midlertidig oppbevaring av de materialer som fremstilles, eller som er nødvendige under arbeidet. Som utskiftbar trukket maskin regnes også ethvert skogbruks- eller landbrukskjøretøy, som er beregnet til å bli trukket av en traktor og har et redskap som er fastmontert eller beregnet til behandling av materialer, hvis forholdet mellom kjøretøyets teknisk tillatte totalmasse og dets egenvekt er under 3,0.Utskiftbar trukket maskin deles inn i klasser som nevnt nedenfor:Klasse S: Utskiftbar trukket maskin- Klasse S1: Utskiftbar trukket landbruks- eller skogbruksmaskin, hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk ikke er over 3.500 kg.- Klasse S2: Utskiftbar trukket landbruks- eller skogbruksmaskin, hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk er over 3.500 kg.Hver klasse av utskiftbar trukket maskin angis også med en bokstav «a» eller «b» avhengig av den hastighet, som materiellet er konstruert til:- «a» for utskiftbar trukket maskin, som er konstruert til en hastighet ikke over 40 km/t- «b» for utskiftbar trukket maskin, som er konstruert til en hastighet over 40 km/t.4. UnntakDefinisjonene i nr. 1-3 gjelder ikke:- maskiner som er særskilt konstruert til bruk innen skogbruk, jf. ISO 6814:2000- skogbruksmaskiner som er konstruert på gravemaskinchassis, jf. ISO 6165:2001- utskiftbare maskiner som løftes fullstendig ved kjøring på veg5. Definisjon av jordbruks- eller skogbrukstraktor godkjent første gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt før 1. juli 2005For traktor godkjent første gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt i perioden 1. oktober 1999 – 30. juni 2005 gjelder følgende definisjon (direktiv 74/150/EØF):Med jordbruks- eller skogbrukstraktor menes enhver motorvogn med hjul eller belter som har minst to aksler, hvis hovedfunksjon ligger i dens trekkevne, og som er spesielt konstruert for å trekke, skyve, bære eller drive visse redskaper, maskiner eller tilhengere beregnet til bruk i jordbruk eller skogbruk. Den kan utstyres for å transportere personer eller last.Traktoren skal ha luftfylte dekk og ha en konstruktiv hastighet mellom 6 og 40 km/t. Ved beregning av konstruktiv hastighet skal direktiv 74/152/EØF, som senest endret ved direktiv 88/412/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 1997/54/EF eller direktiv 98/89/EF, legges til grunn.For traktor registrert første gang, eller tatt i bruk uten registreringsplikt, før 1. oktober 1999 gjelder at konstruktiv hastighet skal være mellom 6 og 30 km/t.

§ 2-5Andre definisjoner av kjøretøy#

1. Beltebil: Motorvogn som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods og/eller til å trekke annet kjøretøy og som har belter og eventuelt styreski/styrehjul og som har egenvekt over 400 kg, og som har en konstruktiv hastighet på over 30 km/t.2. Beltemotorsykkel: Motorsykkel som hovedsakelig er innrettet for transport av personer eller gods eller til å trekke annet kjøretøy og som har belter og eventuelt styreski/styrehjul og som har egenvekt ikke over 400 kg, og som har en konstruktiv hastighet på over 30 km/h.Beltemotorsykkel deles i to klasser:Beltemotorsykkel klasse 1: Beltemotorsykkel som har et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,35 kW/kg.Beltemotorsykkel klasse 2: Beltemotorsykkel som har et forhold mellom effekt og egenvekt på over 0,35 kW/kg.3. Traktor: Motorvogn som hovedsaklig er konstruert for å trekke, skyve, bære og drive forskjellige arbeidsredskap og som har hjul og/eller belter, unntatt jordbruks- eller skogbrukstraktor som nevnt i § 2-4 nr. 5. Gjelder ikke traktor som godkjennes eller tas i bruk uten registreringsplikt fra 1. juli 2005.4. Motorredskap: Mobile maskiner/selvkjørende arbeidsredskap, som har hjul og/eller belter når maskinen eller redskapen grunnkonstruksjonen atskiller seg fra andre motorvogner for transport av gods eller personer, eller traktor. Kjøretøyet skal i all hovedsak være innrettet for å utføre bestemte arbeider, ha fast monterte redskaper eller maskiner. Som motorredskap regnes uansett ikke kjøretøy hvis hovedfunksjon – forsåvidt gjelder selve transporten – er kjøring på veg. Dette gjelder likevel ikke vegarbeid.Som motorredskap regnes også motorvogn som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods eller til å trekke annet kjøretøy og som har en konstruktiv hastighet ikke over 25 km/t. Som motorredskap regnes også motorvogn som hovedsakelig er beregnet til intern transport av masse, jord eller lignende på bygge- eller anleggsplasser eller i terreng og som bare unntaksvis brukes på offentlig veg (dumpere), dersom konstruktiv hastighet ikke overstiger 30 km/t.Som motorredskap regnes også to- og trehjulet motorvogn, jfr. § 2-3, med konstruktiv hastighet ikke over 6 km/t.Som motorredskap regnes også motorvogn, bestemt til transport av personer eller gods, som har belter, eventuelt med styreski/styrehjul, og som har konstruktiv hastighet ikke over 30 km/t.Som motorredskap regnes også motorvogn som er bestemt til å føres av gående. Som motorredskap regnes også kombinasjoner av slik motorvogn og tilhenger eller tilhengerredskap.5. Tilhenger: Kjøretøy som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods og til å trekkes av motorvogn, herunder kjøretøy gruppe O, som nevnt i § 2-2. Som tilhenger regnes også campingtilhenger.6. Påhengsvogn: Tilhenger med en eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn.7. Slepvogn: Tilhenger med to eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter – bortsett fra kreftene p.g.a. tilhengerdragets vekt – ikke kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn.8. Semitrailer: Tilhenger med en eller flere aksler og som er slik konstruert at en vesentlig del av tilhengerens vekt bæres av en svingskive montert på den trekkende motorvogn.9. Tilhengerredskap: Kjøretøy som er innrettet til å trekkes av motorvogn og som ikke anses som tilhenger. Som tilhengerredskap regnes også flyttbar arbeidsbrakke.Tilhengerredskap inndeles i følgende:a. Påhengsredskap: Tilhengerredskap med en eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn.b. Slepredskap: Tilhengerredskap med to eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter – bortsett fra kreftene p.g.a. tilhengerdragets vekt – ikke kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn.10. Definisjonene i nr. 5 til 9 gjelder ikke kjøretøy som fra 1. juli 2005 defineres som kjøretøy gruppe R og S, jf. § 2-4 nr. 2 og 3.11. Vogntog: Motorvogn med ett eller flere kjøretøy tilkoplet.12. Sykkel: Kjøretøy som drives frem ved trå- eller veivanordning, unntatt kjøretøy som bare er beregnet for lek.Som sykkel regnes også kjøretøy som nevnt i første ledd og som er utstyrt med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå/veive. Det tillates at kjøretøyet har fremdrift kun ved motorkraft opp til 6 km/t. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2.Sykkel med to sitteplasser kan ha elektrisk hjelpemotor med nominell effekt på høyst 0,5 kW når det kan dokumenteres at kjøretøyet er tildelt eller utlånt som hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten. Det er tilstrekkelig at én av syklistene trår/veiver for at hjelpemotoren skal gi effekt. For øvrig gjelder kravene i forrige ledd. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2.Sykkel som tilfredsstiller kravene i NS-EN 15194 anses å oppfylle definisjonen i annet ledd.

§ 2-6Definisjoner av vekter og dimensjoner m.m.#

1. Bredde: kjøretøyets største utvendige bredde, speil ikke medregnet. Følgende skal ikke regnes med i bredden dersom denne ellers ville overstige 2,50 m + 0,050 m (2,550 m):- Påbudte retningslys- Tollforseglingssnor (wire med plaststrømpe) og festekramper for samme som kreves for T.I.R.-godkjenning av kjøretøyet. Unntak for tollforseglingssnor og kramper for denne, gjelder kun der hvor tollforseglingssnor må strekkes utenfor sidelemstolper. Krampene på hver side av sidelemstolper må ikke stikke utenfor mer enn høyst nødvendig for å kunne tre tollforseglingssnoren gjennom krampene.2. Lengde: Kjøretøyets største utvendige lengde fra forreste til bakerste punkt.3. Egenvekt: Vekten av kjøretøyet i fullt driftsferdig stand med permanent montert utstyr, smøreolje, vann og fulle drivstofftanker samt eventuelt reservehjul, verktøy m.v.4. Totalvekt: Vekten av kjøretøyet med personer og gods.5. Største totalvekt: Den maksimale totalvekt kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.6. Tillatt totalvekt: Den maksimale totalvekt kjøretøyet er registrert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig.7. Aktuell totalvekt: Den totalvekt kjøretøyet har i øyeblikket.8. Vogntogvekt: Den samlede totalvekt av et vogntog.9. Største vogntogvekt: Den maksimale vogntogvekt en motorvogn er konstruert og garantert for av fabrikanten, eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.10. Tillatt vogntogvekt: Den maksimale vogntogvekt en motorvogn er registrert for, eller tillatt for når motorvognen ikke er registreringspliktig.11. Aktuell vogntogvekt: Den vogntogvekt vogntoget har i øyeblikket.12. Nyttelast: Den vekt som fremkommer som differansen mellom totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg).13. Største nyttelast: Differansen mellom største totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg).14. Tillatt nyttelast: Differansen mellom tillatt totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg).15. Aksellast: Den samlede tyngde som overføres til vegen fra alle hjul med senter på en linje som er vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse gjennom hele dets bredde.Som aksellast regnes også den vekt som overføres fra to eller flere aksler dersom avstanden mellom de aksler som ligger lengst fra hverandre er mindre enn 1,2 m.16. Største aksellast: Den maksimale aksellast kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.17. Tillatt aksellast: Den maksimale aksellast kjøretøyet er registrert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig.18. Aktuell aksellast: Den aksellast kjøretøyet har i øyeblikket.19. Boggi: Kombinasjon av hjul med senter på to linjer (aksler) som står vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse med innbyrdes avstand på 1,2 m eller mer og som er slik konstruert at den vekten som belaster kombinasjonen fordeles mellom akslene. Som boggi regnes også akselkombinasjon som nevnt der den ene akselen kan avlastes helt eller delvis ved spesiell innretning.20. Boggilast: Den samlede tyngde som overføres til vegen fra en boggi med akselavstand 1,2 m eller mer men ikke over 1,80 m.21. Største boggilast: Den maksimale boggilast kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.22. Tillatt boggilast: Den maksimale boggilast kjøretøyet er registrert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig.23. Aktuell boggilast: Den boggilast kjøretøyet har i øyeblikket.24. Trippelboggi: Kombinasjon av hjul med senter på tre linjer (aksler) som står vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse og som er slik konstruert at den vekten som belaster kombinasjonen fordeles mellom akslene. Som trippelboggi regnes også akselkombinasjon som nevnt der en eller to aksler kan avlastes helt eller delvis ved spesiell innretning.25. Trippelboggilast: Den samlede tyngde som overføres til vegen fra trippelboggi med innbyrdes avstand mellom akslene ikke over 1,80 m.26. Største trippelboggilast: Den maksimale trippelboggilast kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.27. Tillatt trippelboggilast: Den maksimale trippelboggilast kjøretøyet er registrert for, eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig.28. Aktuell trippelboggilast: Den trippelboggilast kjøretøyet har i øyeblikket.29. Konstruktiv hastighet: Den hastighet kjøretøyet er konstruert for av fabrikanten og som bare ved vesentlig konstruktiv forandring kan endres.

§ 2-7Definisjoner – godkjenning#

1. EØF-typegodkjenning av biler og deres tilhengere: Den rutine der en EØS-stat fastslår at en kjøretøytype, en type system, del eller teknisk enhet oppfyller de relevante tekniske krav i direktiv 70/156/EØF, som senest endret ved direktiv 2007/37/EF, eller et særdirektiv oppført på den fullstendige liste i vedlegg IV eller XI i nevnte direktiv.2. EØF-typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner:Typegodkjenning – Den rutine der en EØS-stat fastslår at en kjøretøytype oppfyller de tekniske krav i særdirektivene og verifiserer at produsentens data, som angitt på den fullstendige liste i vedlegg I til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF, er korrekte. Typegodkjenning av deler – Den rutine der en EØS-stat fastslår at en egenskap eller teknisk enhet (typegodkjenning av teknisk enhet) eller en del (typegodkjenning av del) oppfyller de tekniske krav fastsatt i det aktuelle særdirektiv oppført på den fullstendige listen i vedlegg I til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.Typegodkjenning av kjøretøy eller deler kan utvides i forbindelse med endringer, varianter eller versjoner.3. EØF-typegodkjenning av jordbruks- eller skogbrukstraktor (gjelder godkjenning frem til 1. juli 2005): Den rutine der en EØS-stat fastslår at en traktortype oppfyller de tekniske krav i særdirektivene og kravene til verifisering i et EØF-typegodkjenningsdokument hvis mønster er oppført i vedlegg II til direktiv 74/150/EØF som endret senest ved direktiv 97/54/EF. Denne bestemmelsen gjelder for EØF-typegodkjenning før 1. juli 20054. EF-typegodkjenning av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin (gjelder godkjenning fra 1. juli 2005):Den rutine der en EØS-stat fastslår at en type kjøretøy, et system, del eller teknisk enhet oppfyller de tekniske krav i direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF, direktiv 2005/67/EF, direktiv 2010/22/EU og direktiv 2010/62/EU. EF-typegodkjenningen kan også kalles EF-komponentgodkjenning når den gjelder systemer, deler og tekniske enheter.5. Nasjonal typegodkjenning: Rutine der det av norsk typegodkjenningsmyndighet fastslås at kjøretøy, del eller utstyr oppfyller de relevante nasjonale krav i kap. 8 flg., eller når typegodkjenningsmyndighet i EØS-stat følger tilsvarende rutine mht. nasjonalt regelverk i vedkommende stat.

Kap. 3 · EØF-typegodkjenning av biler og deres tilhengere

§ 3-0 #

Dette kapittelet gjelder EF-typegodkjenning av bil og tilhenger til bil før 29. april 2009 jf. også § 6-3 nr. 1.

§ 3-1Generelt#

1. Bestemmelsene i dette kapittel gjelder EØF-typegodkjenning i henhold til direktiv 70/156/EØF, som senest endret ved direktiv 2007/37/EF.Den som ønsker typegodkjenning må selv bære omkostningene i samsvar med bestemmelsene i kap. 6, så langt disse passer. Se særlig § 6-9 nr. 7.2. Henvisninger til vedlegg gjelder ovennevnte rettsakter.3. Bestemmelser, definisjoner m.m. i overnevnte rettsakter skal legges til grunn, selv om de ikke er uttrykkelig nevnt i denne forskrift.4. Bestemmelsene i dette kapittel gjelder også for deler, utstyr m.m. som nevnt i overnevnte rettsakter.5. Vegdirektoratet er godkjenningsmyndighet etter dette kap.6. EØF-typegodkjenninger fra andre EØS-stater skal uten videre legges til grunn.EØF-typegodkjenninger som nevnt i første ledd er ikke til hinder for at Vegdirektoratet kan fastsette saksbehandlingsregler m.m. for å sikre en praktisk gjennomføring av nødvendige rutiner for EØF-typegodkjenningenes anvendelse i Norge.7. Nr. 6 gjelder tilsvarende for typegodkjenninger fra andre EØS-stater i samsvar med likeverdige standarder oppført i vedlegg IV del II, herunder eventuelle tilsvarende typegodkjenningsmerker, jf. § 3-11.8. EØF-typegodkjenning etter dette kapittel er obligatorisk, så langt det finnes relevante særdirektiver. I vedlegg 1 til denne forskrift inntas oversikt over de særdirektivene som skal anvendes for de forskjellige kjøretøytyper.For kjøretøytyper gjelder obligatorisk EØF-typegodkjenning foreløpig bare for gruppe M 1 med forbrenningsmotor.Kjøretøy som kan enkeltgodkjennes etter kapittel 6, jf. § 6-11 er unntatt fra kravet om EØF-typegodkjenning, jf. også § 1-15.9. Inntil 31. desember 1995 for ferdigoppbygde kjøretøyer, og inntil 31. desember 1997 for kjøretøyer som er ferdigstilt etter rutinen for etappevis typegodkjenning, anvendes bestemmelsene i dette kapittel bare etter anmodning fra produsenten.For spesialkjøretøytyper nevnt i vedlegg XI, anvendes inntil videre bestemmelsene i dette kapittel bare etter anmodning fra produsenten.10. For andre kjøretøytyper enn den som er nevnt i nr. 8 annet ledd eller for kjøretøy som ikke søkes EØF-typegodkjent etter nr. 9, gjelder reglene om nasjonal typegodkjenning, eventuelt reglene for enkeltgodkjenning. Se likevel § 3-16.Ved nasjonal typegodkjenning (jf. § 3-16) og ved enkeltgodkjenning skal EØF-typegodkjenninger av systemer, deler, tekniske enheter eller delvis oppbygde kjøretøy, gitt i henhold til direktiv 70/156/EØF, som senest endret ved direktiv 2007/37/EF godtas.11. Inntil 31. desember 1997 for ferdigoppbygde kjøretøyer og inntil 31. desember 1999 for kjøretøyer som er ferdigstilt etter rutinen for etappevis typegodkjenning, gjelder § 3-6 nr. 1 første ledd og nr. 2 første ledd ikke for kjøretøyer, deler og tekniske enheter av en type som det er gitt nasjonal typegodkjenning for før hhv. 1. januar 1996 og 1. januar 1998, eller på en type som er tillatt omsatt eller tatt i bruk i Norge før hhv. 1. januar 1996 og 1. januar 1998.Typegodkjenninger som er gitt i henhold til de særdirektiver som utgjør en del av den nasjonale typegodkjenningsordningen, jf. § 3-16, skal fortsatt gjelde etter 31. desember 1997 for ferdigoppbygde kjøretøyer, og etter 31. desember 1999 for kjøretøyer som er ferdigstilt etter rutinen for etappevis typegodkjenning, med mindre ett av vilkårene i § 3-4 nr. 3 første ledd kommer til anvendelse.12. Bestemmelsene i dette kap. gjelder ikke firehjuls motorsykler som nevnt i § 2-3 nr. 2 bokstav c annet ledd, jf. tredje ledd.13. Søknad som gjelder en type kjøretøy, system, del eller teknisk enhet kan fremlegges i hvilken som helst EØS-stat, men bare i en slik stat. Det skal fremlegges en egen søknad for hver type det søkes godkjenning for.14. Bestemmelsene i dette kap. gjelder for EØF-typegodkjenning i Norge, med mindre annet fremgår. Prosedyrene er imidlertid tilsvarende også i andre EØS-stater.

§ 3-2Søknad om typegodkjenning#

1. Søknad om typegodkjenning for en kjøretøytype skal fremlegges for Vegdirektoratet av produsenten. Søknaden skal ledsages av en opplysningsmappe som inneholder opplysningene som kreves i henhold til vedlegg III, og av typegodkjenningsdokumentene i henhold til hvert av de særdirektiver som gjelder, i samsvar med vedlegg IV eller XI. Opplysningspakken for hvert særdirektiv skal også gjøres tilgjengelig for godkjenningsmyndigheten inntil typegodkjenning utstedes eller nektes.2. Som unntak fra nr. 1 skal dokumentene som ledsager en søknad, dersom det ikke finnes typegodkjenningsdokumenter for noen av de relevante særdirektivene, bestå av en opplysningsmappe med de relevante opplysninger som kreves i henhold til vedlegg I med hensyn til særdirektivene angitt i vedlegg 4 eller 9 og eventuelt opplysninger i vedlegg III del II.3. Ved etappevis typegodkjenning skal søkeren fremlegge følgende opplysninger:- i første etappe: de deler av opplysningsmappen og de godkjenningsdokumentene som kreves for et etappevis ferdigoppbygd kjøretøy, og som tilsvarer basiskjøretøyets stadium i oppbyggingsprosessen,- i annen og etterfølgende etapper: de deler av opplysningsmappen og de godkjenningsdokumentene som tilsvarer det aktuelle oppbyggingsstadium, og en kopi av typegodkjenningsdokumentet for det delvis oppbygde kjøretøyet utstedt på forrige oppbyggingsstadium; produsenten skal også fremlegge en fullstendig liste over endringer og tillegg som er foretatt på det delvis oppbygde kjøretøyet.4. Søknad om typegodkjenning for et system, en del eller en teknisk enhet skal fremlegges for Vegdirektoratet av produsenten. Søknaden skal ledsages av en opplysningsmappe som skal inneholde opplysningene angitt i opplysningsdokumentet i det relevante særdirektivet.

§ 3-3Typegodkjenning#

1. Det skal utstedes:a. kjøretøytypegodkjenning for:- kjøretøytyper som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske kravene i alle relevante særdirektiver som nevnt i vedlegg IV,- spesialkjøretøytyper nevnt i vedlegg XI som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske kravene i de relevante særdirektivene som er angitt i den aktuelle kolonnen i vedlegg XI.Denne prosessen skal gjennomføres etter fremgangsmåtene beskrevet i vedlegg V.b. etappevis typegodkjenning for de typer basiskjøretøyer, delvis oppbygde kjøretøyer, som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen og som oppfyller de tekniske kravene i de relevante særdirektivene som angitt i vedlegg IV eller XI, avhengig av kjøretøytypens stadium i den etappevise oppbyggingen.Denne prosessen skal gjennomføres etter fremgangsmåtene beskrevet i vedlegg XIV.c. systemgodkjenning for kjøretøytyper som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske kravene i det relevante særdirektiv nevnt i vedlegg IV eller XI.d. typegodkjenning av deler eller tekniske enheter for alle typer deler eller tekniske enheter som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske kravene i det relevante særdirektivet, nevnt i vedlegg IV eller XI, dersom særdirektivet uttrykkelig gir mulighet for det.e. hvis det er snakk om typegodkjenning av et kjøretøy i henhold til vedlegg XI eller § 3-10, eller hvis det er snakk om typegodkjenning av et system, deler eller teknisk enhet i henhold til vedlegg XI eller § 3-10, som innebærer begrensninger i eller unntagelser fra bestemmelsene i det relevante særdirektiv, skal de aksepterte begrensningene og unntagelsene fremgå av typegodkjenningsdokumentet, som tildeles et særlig typegodkjenningsnummer i henhold til bestemmelsene i vedlegg VII.f. hvis opplysningene i informasjonsdokumentene, som det henvises til i bokstavene a, b, c og d angir bestemmelser for spesialkjøretøytyper, som angitt i de relevante kolonner i vedlegg XI med tillegg, skal slike bestemmelser og unntak også fremgå av typegodkjenningsdokumentet.2. Dersom Vegdirektoratet finner at et kjøretøy, et system, en del eller en teknisk enhet som etterkommer bestemmelsene i nr. 1, likevel utgjør en alvorlig fare for trafikksikkerheten kan typegodkjenning nektes. Vegdirektoratet skal umiddelbart underrette de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om sitt vedtak og begrunnelsen for det.3. Det skal for hver type kjøretøy, system eller teknisk enhet som godkjennes, fylles ut alle aktuelle deler av et typegodkjenningsdokument (se mønstre i vedlegg VI og i vedleggene til særdirektivene). I tillegg skal det fylles ut de relevante rubrikkene i prøveresultatvedlegget til typegodkjenningsdokumentet for kjøretøyet (se mønster i vedlegg XIII) og utarbeides eller kontrolleres innholdet i innholdsfortegnelsen til opplysningspakken. Typegodkjenningsdokumenter skal nummereres etter fremgangsmåten beskrevet i vedlegg VII. Det utfylte dokumentet og vedleggene skal sendes til søkeren.Typegodkjenninger som er gitt i henhold til § 3-10 eller vedlegg XI skal tildeles et særlig typegodkjenningsnummer beskrevet i vedlegg VII.4. Dersom delen eller den tekniske enheten som skal godkjennes, fyller sin funksjon eller utviser en særlig egenskap bare sammen med andre deler på kjøretøydeler, enten de er reelle eller simulerte, skal omfanget av typegodkjenningen begrenses tilsvarende. Typegodkjenningsdokumentet for delen eller den tekniske enheten skal da angi eventuelle restriksjoner på bruken, og eventuelle krav til montering. Kontrollen med at disse restriksjonene og kravene etterkommes skal skje når kjøretøyet gis typegodkjenning.5. Vegdirektoratet skal innen en måned oversende godkjenningsmyndighetene i de andre EFTA-statene og EFTA-statenes faste komité en kopi av typegodkjenningsdokumentet (med vedlegg) for hver kjøretøytype den har gitt, nektet eller tilbakekalt typegodkjenning for.6. Vegdirektoratet skal hver måned oversende godkjenningsmyndighetene i de andre EFTA-statene og til EFTA-statenes faste komité en liste (med alle opplysningene angitt i vedlegg XIII) over typegodkjenninger for systemer, deler eller tekniske enheter den har gitt, nektet eller tilbakekalt i løpet av den aktuelle måneden. Det skal også, når en godkjenningsmyndighet i en EØS-stat ber om det, umiddelbart sende en kopi av typegodkjenningsdokumentet for systemet, delen eller den tekniske enheten og/eller opplysningspakken for hver type system, del eller teknisk enhet som medlemsstaten har gitt, nektet eller tilbakekalt typegodkjenning for.

§ 3-4Endringer av typegodkjenninger#

1. Produsenten skal gi informasjon om enhver endring av opplysningene i opplysningspakken til godkjenningsmyndigheten.2. Søknad om endring eller utvidelse av en typegodkjenning skal fremlegges utelukkende for den EØS-staten som har gitt den opprinnelige typegodkjenningen.3. Dersom det er gjort endringer i opplysningene i opplysningspakken for en typegodkjenning av et system, en del eller en teknisk enhet, skal det:- om nødvendig utstedes ajourførte sider i opplysningspakken, og merkes hver av de ajourførte sidene slik at de endringer som er gjort, og datoen for ny utstedelse klart fremgår; ved hver ajourføring skal innholdsfortegnelsen for opplysningspakken (som er vedlagt typegodkjenningsdokumentet) også endres slik at den viser den siste datoen for de siste endringer,- utstedes et ajourført typegodkjenningsdokument merket med utvidelsesnummer dersom det inneholder endrede opplysninger (bortsett fra vedleggene), eller dersom kravene i direktivet er endret etter datoen som er påført typegodkjenningen; det ajourførte dokumentet skal klart angi begrunnelsen for ajourføringen og datoen for ny utstedelse.Dersom en finner at en endring i en opplysningspakke tilsier nye prøver eller kontroller, skal en underrette produsenten om dette, og dokumentene nevnt ovenfor skal utstedes først når de nye prøvene eller kontrollene er gjennomført med tilfredsstillende resultat.4. Dersom det er gjort endringer i opplysningspakken for en typegodkjenning av et kjøretøy, skal godkjenningsmyndigheten:- om nødvendig utstede ajourførte sider i opplysningspakken, og merke hver av de ajourførte sidene slik at de endringer som er gjort, og datoen for ny utstedelse klart fremgår; ved hver ajourføring skal innholdsfortegnelsen for opplysningspakken (som er vedlagt typegodkjenningsdokumentet) også endres slik at den viser datoen for de siste endringer.- utstede et ajourført typegodkjenningsdokument merket med utvidelsesnummer dersom det er nødvendig med flere kontroller, dersom typegodkjenningsdokumentet inneholder endrede opplysninger (bortsett fra i vedleggene) eller dersom kravene i et av de særdirektivene som gjelder på en dato da det gis forbud mot å ta i bruk kjøretøyet, er endret siden den datoen som er påført typegodkjenningsdokumentet. Det nye dokumentet skal klart angi begrunnelsen for ajourføringen og datoen for ny utstedelse.Dersom godkjenningsmyndigheten finner at en endring i en opplysningspakke tilsier nye kontroller, skal den underrette produsenten om dette, og dokumentene nevnt ovenfor skal utstedes først når de nye kontrollene er gjennomført med tilfredsstillende resultat. Alle ajourførte dokumenter skal sendes til de andre godkjenningsmyndighetene innen en måned.5. Dersom en typegodkjenning av et kjøretøy ikke lenger er gyldig fordi en eller flere typegodkjenninger gitt i henhold til særdirektivene som det er henvist til i opplysningspakken, ikke lenger er gyldige, eller at det innføres et nytt særdirektiv i vedlegg IV del I, skal Vegdirektoratet innen en måned underrette godkjenningsmyndighetene i de andre EFTA-statene og EFTA-statenes faste komité om dette, samt opplyse om datoen eller identifikasjonsnummeret for det siste kjøretøyet som ble produsert i samsvar med det gamle godkjenningsdokumentet.6. For kjøretøygrupper, som ikke berøres av at kravene i særdirektiver eller i typegodkjenningsdirektivet endres, skal typegodkjenningen ikke nødvendigvis endres.

§ 3-5Samsvarssertifikat#

1. Som innehaver av et typegodkjenningsdokument for en kjøretøytype, skal produsenten fylle ut et samsvarssertifikat. Dette sertifikatet, som det finnes et mønster for i vedlegg IX, skal følge hvert kjøretøy, enten ferdig oppbygd eller delvis oppbygd, som er produsert i samsvar med den godkjente kjøretøytypen. For delvis oppbygde og etappevis ferdigoppbygde kjøretøytyper skal produsenten fylle ut bare de punktene på side 2 i samsvarssertifikatet som er lagt til eller endret på det aktuelle stadiet av typegodkjenningen, og eventuelt legge ved alle samsvarssertifikater som er levert på tidligere stadier.Samsvarssertifikatet skal utføres på en slik måte at forfalskning forhindres. Det skal trykkes på papir som enten er beskyttet med kulørt grafikk eller er forsynt med et vannmerke med fabrikantens identifikasjonsmerke. Samsvarssertifikat i henhold til vedlegg IX i direktiv 70/156/EØF som endret ved direktiv 2006/28/EF skal brukes for alle ferdigbygde kjøretøy i gruppe M1 som produseres etter 1. oktober 1999 og for alle kjøretøy som er ferdigstilt etter rutinen for etappevis typegodkjenning etter 1.april 2000. Fra og med 1. juli 2003 skal samsvarssertifikater være utformet i henhold til vedlegg IX i direktiv 70/156/EØF som endret ved direktiv 2001/116/EF eller som senest endret ved direktiv 2006/28/EF.2. Som innehaver av et typegodkjenningsdokument for en del eller en teknisk enhet skal produsenten påføre hver del eller enhet som er produsert i samsvar med den godkjente type, sitt handelsnavn eller varemerke, typebetegnelse og/eller, dersom det er fastsatt i særdirektivet, typegodkjenningsmerket eller -nummeret. I det sistnevnte tilfellet kan produsenten velge ikke å påføre handelsnavnet, varemerket eller typebetegnelsen.3. Som innehaver av et typegodkjenningsdokument som i samsvar med bestemmelsene i § 3-3 nr. 4 inneholder restriksjoner for bruk av den aktuelle del eller teknisk enhet, skal produsenten for hver enkelt del eller enhet gi detaljerte opplysninger om restriksjonene og gjøre oppmerksom på vilkår for montering.

§ 3-6Registrering og bruk#

1. Kjøretøy skal tillates registrert dersom, og bare dersom, det er utstyrt med gyldig samsvarssertifikat. Delvis oppbygd kjøretøy kan omsettes men tillates ikke registrert.Dette gjelder ikke for kjøretøy typegodkjent i henhold til § 3-7.Vegdirektoratet kan unnta kjøretøy, som er beregnet på å brukes av væpnede styrker, sivilforsvar, brannvesen og instanser som er ansvarlig for å ivareta offentlig orden, fra bestemmelsen i første ledd, dersom dette er nødvendig av hensyn til konstruksjon eller bruk.2. Deler og tekniske enheter tillates bare omsatt eller tatt i bruk dersom de er i samsvar med kravene i det aktuelle særdirektiv og er påført de opplysninger m.m. som nevnt i § 3-5 nr. 2.Dette gjelder ikke for deler og enheter som er beregnet for kjøretøy som ikke omfattes av direktiv 70/156/EØF, som senest endret ved direktiv 2007/37/EF.3. Dersom Vegdirektoratet finner at kjøretøyer, deler eller tekniske enheter av en bestemt type utgjør en alvorlig fare for trafikksikkerheten, selv om de er utstyrt med et gyldig samsvarssertifikat eller er tilfredsstillende merket, kan det, for et tidsrom på høyst 6 måneder, treffes vedtak om å nekte å registrere slike kjøretøyer eller forby at slike kjøretøyer, deler eller tekniske enheter selges eller tas i bruk i Norge.Vegdirektoratet skal umiddelbart underrette de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om vedtaket og begrunnelsen for det. Dersom EØS-staten som har gitt typegodkjenning, bestrider påstanden om at det er fare for trafikksikkerheten, skal de berørte EØS-stater forsøke å bilegge tvisten. EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-statenes faste komité skal holdes underrettet.4. Nr. 1 og 2 får ikke anvendelse, før 1. januar 1998 for ferdigoppbygde kjøretøyer, og 1. januar 2000 for kjøretøyer som er ferdigstilt etter rutinen for etappevis typegodkjenning, for kjøretøyer, deler og tekniske enheter av en type som det er gitt nasjonaltypegodkjenning for før hhv. 1. januar 1996 og 1. januar 1998. Tilsvarende gjelder for en type som har vært tillatt solgt, registrert eller tatt i bruk før hhv. 1. januar 1996 og 1. januar 1998.

§ 3-7Unntak – alternative rutiner#

1. Vegdirektoratet kan gjøre unntak fra en eller flere av bstemmelsene i ett eller flere særdirektiver for kjøretøy som nevnt i § 3-8–§ 3-10 dersom vilkårene er til stede.2. Typegodkjenningsdokumenter utstedt i samsvar med nevnte paragrafer, og som det finnes mønster for i vedlegg VI, kan ikke ha overskriften «EØF-typegodkjenning», bortsett fra for unntaket i § 3-10, forutsatt at EFTAs overvåkningsorgan eller EFTA-statenes faste komité har godkjent rapporten.

§ 3-8Kjøretøyer produsert i små serier#

1. For slike kjøretøyer skal antallet kjøretøyer i en typegruppe som registreres i Norge hvert år ikke overskride:a. for gruppe M1: 50 stk.2. Med typegruppe forstås kjøretøy som ikke skiller seg fra hverandre med hensyn til følgende punkter.a. produsentb. vesentlige forskjeller i konstruksjon og utforming:- understell/bunnplate (åpenbare og grunnleggende forskjeller)- motor (forbrenningsmotor/elektrisk/hybrid).3. Vegdirektoratet skal hvert år sende en liste over slike typegodkjenninger til EFTAs overvåkningsorgan.4. Vegdirektoratet skal sende kopi av godkjenningsdokumentet med vedlegg til godkjenningsmyndigheter i de andre EØS-land som produsenten ber om, med opplysning om hva slags unntak som er gitt.5. Vegdirektoratet kan bestemme at prinsippet for typegodkjenning (art. 3, 4, 5, 6, 10 og 11 i direktiv 70/156/EØF, som senest endret ved direktiv 2007/37/EF), også skal gjelde for typegodkjenninger etter denne paragraf. Ellers gjelder fremgangsmåten ved nasjonal typegodkjenning.6. Vegdirektoratet skal innen 3 måneder etter å ha mottatt typegodkjenning for liten serie, utstedt i annen EØS-stat, bestemme om godkjenningen godtas og hvor mange som tillates registrert i Norge.

§ 3-9Restkjøretøyer#

1. Vegdirektoratet kan, innenfor det begrensede antall fastsatt i vedlegg XII del B og for et begrenset tidsrom på 12 måneder for ferdigoppbygde kjøretøyer og 18 måneder for etappevis ferdigoppbygde kjøretøyer, regnet fra den dato typegodkjenningen ble ugyldig, registrere nye kjøretøyer av en kjøretøytype hvis typegodkjenningen ikke lenger er gyldig i henhold til § 3-4 nr. 5.Denne bestemmelsen får anvendelse bare på kjøretøyer- som befant seg i EØS-området, og- som var ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat utstedet mens typegodkjenningen for det aktuelle kjøretøyet fremdeles var gyldig, men som ikke var registrert før denne typegodkjenningen ble ugyldig.2. For at nr. 1 skal kunne anvendes på en eller flere kjøretøytyper i en bestemt gruppe, skal produsenten sende søknad om dette til Vegdirektoratet for kjøretøy som ønskes registrert i Norge.Søknaden skal angi hvilke tekniske og/eller økonomiske begrunnelser den er basert på.Innen tre måneder skal Vegdirektoratet avgjøre om, og for hvilket antall, slike kjøretøyer aksepteres registrert.Enhver EØS-stat som berøres av at slike kjøretøytyper tas i bruk, skal være ansvarlig for å sikre at produsenten overholder bestemmelsene i vedlegg XII del B.Vegdirektoratet skal hvert år sende EFTAs overvåkningsorgan en liste over de unntak som er gitt.

§ 3-10Spesielle kjøretøyer#

1. Dette gjelder kjøretøyer, deler eller tekniske enheter som er fremstilt på grunnlag av teknikker som på grunn av sin art ikke kan oppfylle ett eller flere av kravene i ett eller flere av særdirektivene.2. Vegdirektoratet kan utstede en typegodkjenning, som er gyldig i Norge, men skal for slike typegodkjenninger senest innen en måned oversende kopi av typegodkjenningsdokumentet med vedlegg til godkjenningsmyndighetene i de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan. Samtidig skal det sendes en søknad til EFTAs overvåkningsorgan om tillatelse til å utstede typegodkjenning i henhold til direktiv 70/156/EØF, som senest endret ved direktiv 2007/37/EF. Søknaden skal ledsages av en rapport som inneholder følgende:- begrunnelsen for at de aktuelle teknikker eller prinsippene hindrer at kjøretøyet, delen eller den tekniske enheten oppfyller kravene i ett eller flere av de relevante særdirektivene,- en beskrivelse av hvilke sikkerhets- og miljøvernaspekter som berøres, og tiltakene som er truffet,- en beskrivelse av prøver og prøveresultater som viser at sikkerheten og miljøvernet er på et minst like høyt nivå som det kravene fastsatt i ett eller flere av de relevante særdirektiver tilsier,- forslag til endringer i de relevante særdirektivene eller eventuelt forslag til nye særdirektiver.3. EFTAs overvåkningsorgan eller EFTA-statenes faste komité skal innen tre måneder etter mottak av den fullstendige rapporten beslutte i henhold til prosedyrene i artikkel 13 i direktiv 70/156/EØF som senest endret ved direktiv 2007/37/EF, om det tillates at Vegdirektoratet kan utstede typegodkjenning i henhold til direktiv 70/156/EØF som senest endret ved direktiv 2007/37/EF.4. Kun søknaden om tillatelse til å utstede typegodkjenning og utkastet til vedtak sendes de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan på deres offisielle språk, men EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan kan be om å få tilsendt deler av eller hele rapportens innhold på originalspråket som en forutsetning for å kunne treffe vedtak etter prosedyrene i artikkel 13 i direktiv 70/156/EØF som senest endret ved direktiv 2007/37/EF.5. Hvis det besluttes å godkjenne søknaden, kan Vegdirektoratet utstede typegodkjenning i henhold til direktiv 70/156/EØF som senest endret ved direktiv 2007/37/EF. Det skal også fremgå at det aktuelle vedtaket, om det gjelder noen begrensninger, f.eks. en tidsfrist for gyldigheten. Gyldighetsperioden for enhver typegodkjenning bør være minst 36 måneder.6. Når det/de aktuelle særdirektivet(ene) er blitt tilpasset til den tekniske utvikling, således at de kjøretøy, deler, eller tekniske enheter, som det er utstedt typegodkjenning til i henhold til bestemmelsene i denne paragraf, tilfredsstiller kravene i det/de endrede direktiv(er), skal Vegdirektoratet konvertere slike typegodkjenninger til normale typegodkjenninger, hvor det gis en rimelig frist, så f.eks. produsenter får tid til å endre typegodkjenningsmerker på deler. Dette omfatter opphør av enhver begrensning og unntak samt erstatning av særlige typegodkjenningsnumre med normale typegodkjenningsnumre.7. Hvis de nødvendige foranstaltninger til tilpassing av særdirektivet(ene) ikke er gjennomført, kan gyldigheten til typegodkjenninger, som er utstedt i henhold til denne paragraf, forlenges etter anmodning fra Vegdirektoratet, ved ytterligere vedtak i henhold til artikkel 13 i direktiv 70/156/EØF som senest endret ved direktiv 2001/116/EF.

§ 3-11Likeverdige standarder#

De internasjonale standarder oppført i vedlegg IV del II skal anerkjennes som likeverdige med de aktuelle særdirektivene.

§ 3-12Tiltak som gjelder produksjonsansvar#

1. Den stat som foretar typegodkjenning, skal for denne typegodkjenning treffe de nødvendige tiltak i samsvar med vedlegg X, og eventuelt i samarbeid med de andre EØS-statenes godkjenningsmyndigheter, for å kontrollere om tiltakene nevnt i nr. 1 fortsatt er tilstrekkelig og at de produserte kjøretøyer, systemer, deler eller tekniske enheter er i samsvar med den godkjente type.2. Den stat som har foretatt typegodkjenning, skal for denne typegodkjenning treffe de nødvendige tiltak i samsvar med vedlegg X, og eventuelt i samarbeid med de andre EØS-statenes godkjenningsmyndigheter, for å kontrollere om tiltakene nevnt i nr. 1 fortsatt er tilstrekkelige og at de produserte kjøretøyer, systemer, deler eller tekniske enheter, forblir i samsvar med den godkjente type. Kontroll med at produksjonen er i overensstemmelse med den godkjente type skal begrenses til rutinene fastsatt i vedlegg X nr. 2 og 3 i de særdirektivene som inneholder særlige krav.

§ 3-13Mangel på samsvar med den godkjente type#

1. Mangel på samsvar med den godkjente type foreligger når det i forhold til typegodkjenningsdokumentet og/eller opplysningspakken fastslås avvik som det ikke er gitt tillatelse til etter § 3-4 nr. 3 eller 4 av den staten som ga typegodkjenningen. Et kjøretøy skal ikke anses å avvike fra den godkjente type dersom eventuelle toleranser fastsatt i særdirektivene overholdes.2. Dersom Vegdirektoratet (for typegodkjenning i Norge) fastslår at flere kjøretøyer, deler eller tekniske enheter utstyrt med samme type samsvarssertifikat eller typegodkjenningsmerke ikke er i samsvar med den godkjente type, skal Vegdirektoratet treffe de nødvendige tiltak for å sikre at produserte kjøretøyer, deler eller tekniske enheter, forblir i samsvar med den godkjente typen. Vegdirektoratet skal underrette godkjenningsmyndighetene i andre EØS-stater om tiltakene, som eventuelt kan omfatte tilbakekalling av typegodkjenningen.3. Dersom en EØS-stat fastslår at kjøretøyer, deler eller tekniske enheter utstyrt med samsvarssertifikat eller typegodkjenningsmerke, ikke er i samsvar med den godkjente type, kan den anmode den stat som ga typegodkjenningen, om å kontrollere om de produserte kjøretøyer, deler eller tekniske enheter samsvarer med den godkjente type. Slike kontroller skal utføres så raskt som mulig, og senest innen 6 måneder etter datoen for anmodning.4. Den myndighet som har typegodkjent kjøretøyet skal anmode den staten(e) som har utstedet typegodkjenning for den/det relevante system, del, tekniske enhet eller delvis oppbygde kjøretøy, om å treffe de nødvendige tiltak for å sikre at kjøretøyene som er i produksjon, igjen samsvarer med den godkjente typen. Slike tiltak skal treffes så raskt som mulig og senest seks måneder etter datoen for anmodningen, om nødvendig i samarbeid med den staten som kom med anmodningen. Dette gjelder både:- typegodkjenning av en kjøretøytype der et kjøretøys manglende samsvar utelukkende skyldes et systems, en dels eller teknisk enhets manglende ansvar, og- etappevis typegodkjenning der et etappevis ferdigoppbygd kjøretøys manglende samsvar utelukkende skyldes manglende samsvar for et system, en del eller en teknisk enhet som er en del av det delvis oppbygde kjøretøyet, eller for selve det delvis oppbygde kjøretøyet.Dersom det konstanteres manglende samsvar, skal godkjenningsmyndighetene i den staten som ga typegodkjenning for systemet, delen, den tekniske enheten eller det delvis oppbygde kjøretøyet, treffe tiltakene fastsatt i nr. 2.5. Godkjenningsmyndighetene i EØS-statene skal innen én måned underrette hverandre om enhver tilbakekalling av typegodkjenninger og om begrunnelsen for dette tiltaket.6. Dersom den staten som har foretatt typegodkjenningen, bestrider at det foreligger en slik mangel på samsvar som den er blitt underrettet om skal de berørte EØS-stater forsøke å bilegge tvisten. EFTAs overvåkingsorgan skal holdes underrettet og skal om nødvendig få i stand passende samråd for å komme fram til en løsning.

§ 3-14Melding om vedtak#

Ethvert vedtak om å nekte eller tilbakekalle typegodkjenning, nekte registrering eller forby salg, truffet i henhold til bestemmelser som er vedtatt for å gjennomføre direktiv 70/156/EØF, som senest endret ved direktiv 2007/37/EF, skal være utførlig begrunnet.

§ 3-15Underretning om godkjenningsmyndigheter og tekniske instanser#

1. Vegdirektoratet skal underrette de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om navn og adresse til:- godkjenningsmyndighetene, og eventuelt hvilke fagområder myndighetene er ansvarlig for,- de tekniske instanser de har utpekt, med opplysning om hvilke prøver hver av de tekniske instanser er utpekt til å gjennomføre. De utpekte tekniske instanser må tilfredsstille den harmoniserte standard for drift av prøvelaboratorier (EN 45001), idet følgende bestemmelser skal overholdes:i. en produsent kan ikke godkjennes som teknisk instans bortsett fra i de tilfeller der særdirektivene gir mulighet for det,ii. for dette direktivs formål anses det ikke som uvanlig at en teknisk instans benytter annet utstyr enn sitt eget, forutsatt at godkjenningsmyndigheten har gitt sitt samtykke til det.2. Det forutsettes at en utpekt teknisk instans oppfyller den harmoniserte standarden.Tredjestaters instanser kan bare utpekes til tekniske instanser innenfor rammene av multilaterale eller bilaterale avtaler mellom EØS og tredjestater.

§ 3-16Nasjonal typegodkjenning basert på særdirektivene#

1. Etter hvert som særdirektivene trer i kraft:- skal det når kjøretøyer eller en kategori kjøretøyer er gjenstand for nasjonal typegodkjenning, anvendes harmoniserte tekniske bestemmelser (særdirektiver) i stedet for tilsvarende nasjonale bestemmelser som grunnlag for nasjonal typegodkjenning dersom det søkes om dette. Dette gjelder likevel ikke for bilbelter som nevnt i § 3-1 nr. 6.- skal det når kjøretøyer eller en kategori kjøretøyer ikke er gjenstand for nasjonal typegodkjenning, ikke nektes eller forbys salg, registrering, omsetning eller bruk av disse kjøretøyer på grunn av at særdirektiver er oppfylt i stedet for tilsvarende nasjonale bestemmelser, dersom produsenten eller dennes representant har gitt melding om dette til vedkommende godkjenningsmyndighet,- skal Vegdirektoratet etter søknad fra produsenten eller dennes representant og ved fremleggelse av opplysningene som kreves etter særdirektivet, fylle ut typegodkjenningsdokumentet i samsvar med det relevante særdirektiv. En kopi av dokumentet skal utstedes til søkeren. For kjøretøy av samme type skal dokumentet godtas som bevis for at de fastsatte kontroller er utført.2. Med unntak av § 3-8 og § 3-9, skal bestemmelsene i denne paragraf ikke gi adgang til unntak frå bestemmelser i særdirektiver som er ufravikelige.

Kap. 4 · EØF-typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner

§ 4-1Generelt#

1. Bestemmelsene i dette kapitel gjelder typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner og deres deler og tekniske enheter i samsvar med direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2013/60/EU.Den som søker typegodkjenning må selv bære omkostningene i samsvar med bestemmelsene i kap. 6, så langt disse passer. Se særlig § 6-9 nr. 7.2. Henvisninger til vedlegg gjelder overnevnte rettsakt.3. Bestemmelser, definisjoner m.m. i overnevnte rettsakt skal legges til grunn, selv om de ikke er uttrykkelig nevnt i denne forskrift.4. Vegdirektoratet er godkjenningsmyndighet etter dette kap.5. Bestemmelsene får ikke anvendelse for:a. Motorvogn med høyeste konstruksjonshastighet på 6 km/t eller mindre.b. Motorvogner beregnet på å styres av gående.c. Motorvogner beregnet på bruk av fysisk funksjonshemmede personer.d. Motorvogner beregnet på bruk i konkurranser på veg eller i terrenget.e. Landbrukstraktorer og -maskiner eller lignende maskiner.f. Motorvogner konstruert hovedsaklig for terrengkjøring og fritidsbruk, med tre symmetrisk plasserte hjul, der det ene er plassert foran.g. Tråsykler med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå.6. Dette kapittel får heller ikke anvendelse på deler og tekniske enheter for kjøretøyer nevnt i nr. 5, med mindre de er beregnet på å monteres på kjøretøyer som omfattes av dette kapittel.7. Oppheves.8. Typegodkjenning etter dette kapittel er obligatorisk så langt det finnes relevante særdirektiver. I vedlegg 1 til denne forskrift inntas oversikt over de særdirektivene som skal anvendes ved EØF-typegodkjenning.9. Ved enkeltgodkjenning av kjøretøy skal – for kjøretøy som omfattes av dette kap. – typegodkjenninger av deler og tekniske enheter, foretatt i EØS-stat i henhold til direktiv 2002/24/EF, godtas.10. Søknad som gjelder en type kjøretøy, system, del eller teknisk enhet kan fremlegges i hvilken som helst EØS-stat, men bare i én slik stat. Det skal fremlegges en egen søknad for hver type det søkes godkjenning for.11. Bestemmelsene i dette kap. gjelder for EØF-typegodkjenning i Norge, med mindre annet fremgår. Prosedyrene er imidlertid tilsvarende også i andre EØS-stater.12. Bestemmelsene i dette kapittel anvendes for nye typegodkjenninger fra 1. oktober 1999.

§ 4-2Søknad om typegodkjenning#

Søknad om typegodkjenning av kjøretøyer eller deler skal innsendes av produsenten til Vegdirektoratet. Søknaden skal ledsages av et opplysningsdokument, som for typegodkjenning av kjøretøyer følger mønsteret i vedlegg II, og for typegodkjenning av deler følger mønsteret i et vedlegg eller tillegg til hvert særdirektiv for den aktuelle tekniske enhet eller del, samt av andre dokumenter nevnt i opplysningsdokumentet.

§ 4-3Typegodkjenning#

1. Typegodkjenning skal gis for alle kjøretøytyper, deler eller tekniske enheter som oppfyller følgende vilkår:a. kjøretøytypen skal oppfylle de tekniske krav i særdirektivene og være i samsvar med dataene oppgitt av produsenten, som angitt på den fullstendige listen i vedlegg I,b. den tekniske enheten eller delen skal oppfylle de tekniske krav i det aktuelle særdirektiv og være i samsvar med dataene oppgitt av produsenten, som angitt på den fullstendige listen i vedlegg I.2. Før typegodkjenning gis, skal Vegdirektoratet, om nødvendig i samarbeid med vedkommende myndigheter i den EØS-stat der produksjonen finner sted eller der produktet innføres i EØS-området, treffe de nødvendige tiltak for å sikre at bestemmelsene i vedlegg VI etterkommes, slik at nye kjøretøyer som produseres, markedsføres, selges eller tas i bruk, og nye tekniske enheter eller deler som produseres, er i samsvar med den godkjente typen.3. Vegdirektoratet skal, om nødvendig i samarbeid med vedkommende myndigheter i EØS-staten der produksjonen finner sted eller der produktet innføres i EØS-området, sikre at bestemmelsene i vedlegg VI fortsatt overholdes.4. Når en søknad om typegodkjenning er ledsaget av en eller flere typegodkjenningsdokumenter utstedt av en eller flere andre EØS-stater skal disse godtas, uten at Vegdirektoratet foretar de kontroller som kreves etter nr. 1 bokstav b for typegodkjente deler og/eller tekniske enheter.5. Hver EØS-stat skal være ansvarlig for de typegodkjenninger den har gitt. Vedkommende myndighet i EØS-staten som gir typegodkjenning for en kjøretøytype, skal kontrollere produksjonssamsvaret, om nødvendig i samarbeid med vedkommende myndigheter i de andre EØS-statene som har utstedt typegodkjenningsdokumentene for deler eller teknisk enheter.6. For alle kjøretøytyper som det gis typegodkjenning for, skal det fylles ut alle deler av typegodkjenningsdokumentet oppført i vedlegg III.7. For alle typer tekniske enheter eller deler som det gis typegodkjenning for, skal alle deler av typegodkjenningsdokumentet, for deler som er oppført i et vedlegg eller tillegg til hvert særdirektiv som gjelder den aktuelle tekniske enhet eller del, fylles ut.8. Vegdirektoratet skal for hver kjøretøytype det typegodkjenner eller nekter å typegodkjenne, innen en måned sende kopi av typegodkjenningsdokumentet til vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og til EFTA-statenes faste komité.9. Bestemmelsene i nr. 8 skal også anvendes på typegodkjenningsdokumentene for hver type teknisk enhet eller del som typegodkjennes eller nektes typegodkjent.

§ 4-4Samsvarssertifikat#

1. For hvert kjøretøy produsert i samsvar med den godkjente typen skal produsenten utstede et samsvarssertifikat som skal være utformet i henhold til vedlegg IV del A i direktiv 92/61/EØF. Fra 9. november 2003 skal samsvarssertifikatet være utformet i henhold til vedlegg IV del A i direktiv 2002/24/EF, dog kan tidligere mønster etter direktiv 92/61/EØF benyttes i inntil 12 måneder etter dette på anmodning fra fabrikant. Samsvarssertifikater utstedt på basis av typegodkjenninger utstedt før 9. november 2003 og utvidelser av typegodkjenninger i henhold til bestemmelsene i direktiv 92/61/EØF, skal være utformet i henhold til vedlegg IV del A i direktiv 2002/24/EF fra 9. november 2004.For tohjuls motorsykkel skal det av samsvarssertifikatet også fremgå om det er lett, mellomtung eller tung motorsykkel. Dersom en motorsykkel både er mellomtung og tung, angis bare mellomtung.Vegdirektoratet kan for øvrig, i forbindelse med beskatning av kjøretøy eller utforming av registreringsdokument, kreve at samsvarssertifikatet skal inneholde andre opplysninger enn dem som er nevnt i vedlegg IV del A, forutsatt at de tydelig framgår av opplysningsdokumentet.2. For hver uoriginal teknisk enhet eller del produsert i samsvar med den godkjente typen, skal produsenten utstede et samsvarssertifikat som skal være utformet i henhold til vedlegg IV del B i direktiv 92/61/EØF. Fra 9. november 2003 skal samsvarssertifikatet være utformet i henhold til vedlegg IV del B i direktiv 2002/24/EF. Samsvarssertifikater utstedt på basis av typegodkjenninger utstedt før 9. november 2003 og utvidelser av typegodkjenninger i henhold til bestemmelsene i direktiv 92/61/EØF, skal være utformet i henhold til vedlegg IV del B i direktiv 2002/24/EF fra 9. november 2004. Dette sertifikatet er ikke påkrevd for originale tekniske enheter eller deler.3. Dersom den tekniske enheten eller delen som skal typegodkjennes, fyller sin funksjon eller utviser en særlig egenskap bare sammen med andre deler på kjøretøyet, og det derfor kan verifiseres at et eller flere krav er oppfylt bare når den tekniske enheten eller delen som skal typegodkjennes, virker sammen med andre kjøretøydeler, enten de er simulerte eller reelle, skal omfanget av typegodkjenningen for den tekniske enheten eller delen angi eventuelle restriksjoner på bruken, og eventuelle krav til montering. Kontroll med at disse restriksjonene og kravene etterkommes skal skje når kjøretøyet typegodkjennes.4. Med forbehold for nr. 2 plikter innehaveren av typegodkjenning for en del eller teknisk enhet gitt i henhold til § 4-3 å forsyne hver enkelt del eller teknisk enhet produsert i samsvar med den godkjente typen, med handelsnavn eller varemerke, type og, dersom særdirektivet krever det, med typegodkjennings-merket nevnt i § 4-5. I det sistnevnte tilfellet plikter produsenten ikke å utstede sertifikatet fastsatt i nr. 2.5. Innehaveren av et typegodkjenningsdokument som i henhold til nr. 3 inneholder restriksjoner på bruken, må for hver produserte tekniske enhet eller del gi detaljerte opplysninger om disse restriksjoner, og angi eventuelle krav til montering.6. Innehaveren av et typegodkjenningsdokument for en uoriginal teknisk enhet utstedt i forbindelse med en eller flere kjøretøytyper, skal for hver slik enhet gi detaljerte opplysninger som gjør det mulig å identifisere kjøretøyene.

§ 4-5Typegodkjenningsmerke#

1. Alle kjøretøyer produsert i samsvar med den godkjente typen, skal være påført et typegodkjenningsmerke som består av:- typegodkjenningsnummeret,- liten bokstav «e», fulgt av identifikasjonsnummeret eller nasjonalitetsbokstavene til den EØS-stat som har foretatt typegodkjenningen,- kjøretøyets identifikasjon i form av en numerisk eller alfanumerisk kode.2. Alle tekniske enheter og deler produsert i samsvar med den godkjente typen skal dersom det relevante særdirektiv krever det, være påført et typegodkjenningsmerke som oppfyller kravene fastsatt i vedlegg V.Opplysningene på typegodkjenningsmerket kan imidlertid suppleres med ytterligere opplysninger som gjør det mulig å identifisere særlige egenskaper ved den aktuelle tekniske enhet eller del, og som eventuelt skal angis i de eventuelle særdirektiver om disse tekniske enheter eller deler.

§ 4-6Ansvar for produksjon#

1. Produsenten er ansvarlig for at konstruksjonen av hvert kjøretøy og produksjonen av hver tekniske enhet eller del er i samsvar med den godkjente typen. Innehaveren av typegodkjenningen skal underrette Vegdirektoratet om endelig produksjonsstans, samt om enhver endring av opplysningene i opplysningsdokumentet.2. Dersom Vegdirektoratet finner at en endring av en slik art ikke medfører endring av det utstedte typegodkjenningsdokumentet eller ny utstedelse av et slikt dokument, skal de underrette produsenten om dette.3. Dersom Vegdirektoratet fastslår at en endring av opplysningene i opplysningsdokumentet tilsier nye kontroller eller prøver, skal produsenten underrettes om dette og foreta disse prøvene. Dersom kontrollene eller prøvene medfører endring av det utstedte typegodkjenningsdokumentet eller ny utstedelse av et slikt dokument, skal Vegdirektoratet senest en måned etter utstedelsesdatoen sende de ajourførte dokumentene til vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og til EFTA-statenes faste komité.4. Dersom et typegodkjenningsdokument ikke lenger får virkning som følge av at produksjonen av den godkjente typen kjøretøy eller del opphører, skal Vegdirektoratet, innen en måned, underrette vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og EFTA-statenes faste komité.

§ 4-7Manglende samsvar#

1. Dersom EØS-staten som har gitt typegodkjenning, fastslår at kjøretøyer, tekniske enheter eller deler ikke er i samsvar med den godkjente typen, skal den treffe nødvendige tiltak for å sikre at det igjen er samsvar mellom produksjonen og den godkjente typen. Vedkommende myndigheter i EØS-staten skal underrette vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og til EFTA-statenes faste komité om tiltakene som er truffet, som eventuelt kan omfatte tilbakekalling av typegodkjenningen.2. Dersom en annen EØS-stat fastslår at kjøretøyer, tekniske enheter eller deler ikke er i samsvar med den typen som er typegodkjent i Norge, kan den anmode Statens vegvesen om å kontrollere de fastslåtte avvik. Kontrollen skal foretas innen seks måneder etter at anmodningen er mottatt. Dersom det fastslås mangel på samsvar, skal Statens vegvesen treffe tiltakene nevnt i nr. 1.3. Vedkommende myndigheter (i EFTA-statene) skal innen en måned underrette hverandre og EFTA-statenes faste komité om enhver tilbakekalling av typegodkjenning og om begrunnelsen for dette tiltaket.4. Dersom EØS-staten har gitt typegodkjenning, bestrider at det foreligger mangel på samsvar som den er underrettet om, skal de berørte EØS-statene forsøke å bilegge tvisten. EFTAs overvåkningsorgan skal holdes underrettet og skal om nødvendig få i stand passende samråd for å komme fram til en løsning.

§ 4-8Midlertidig forbud#

Dersom Statens vegvesen fastslår at kjøretøyer, tekniske enheter eller deler av en godkjent type utgjør en fare for trafikksikkerheten, kan den for et tidsrom på høyst seks måneder forby at disse selges, tas i bruk eller fortsatt brukes på sitt territorium. Statens vegvesen skal umiddelbart underrette de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om sitt vedtak og begrunnelsen for det.

§ 4-9Melding om vedtak#

Enhver beslutning om nekte eller tilbakekalle typegodkjenningen av kjøretøyer eller deler, eller å forby salg eller bruk av et kjøretøy, en teknisk enhet eller en del, truffet i henhold til bestemmelsene i dette kap., skal være utførlig begrunnet.

§ 4-10Underretning om godkjenningsmyndigheten og tekniske instanser#

1. Vegdirektoratet skal underrette de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om navn og adresse til:a. godkjenningsmyndighetene, og eventuellt hvilke fagområder myndighetene er ansvarlig for, ogb. de tekniske instanser som er utpekt, med opplysning om hvilke prøver hver av de tekniske instanser er utpekt til å gjennomføre. De utpekte tekniske instanser må tilfredsstille den harmoniserte standard for drift av prøvelabratorier (EN 45001), idet følgende bestemmelser skal overholdes:i. en produsent kan ikke godkjennes som teknisk instans bortsett fra i de tilfeller der særdirektivene uttrykkelig gir mulighet for det.ii. for dette kapittels formål anses det ikke som uvanlig at en teknisk instans benytter annet utstyr enn sitt eget, forutsatt at typegodkjenningsmyndigheten har gitt sitt samtykke til det.2. Det forutsettes at en utpekt teknisk instans oppfyller den harmoniserte standarden, men EFTAs overvåkningsorgan eller EFTA-statenes faste komité kan om nødvendig anmode EFTA-statene om bevis for dette.Tredjestaters instanser kan bare utnevnes til tekniske instanser innenfor rammen av multilaterale eller bilaterale avtaler avtaler mellom EØS og tredjestater.

§ 4-11Fri bevegelighet – unntak og overgangsbestemmelser#

1. EFTA-statene kan ikke forby at nye kjøretøyer som er i samsvar med dette kap., markedsføres, selges, tas i bruk eller fortsatt brukes. Bare kjøretøyer som er i samsvar med dette kap., kan registreres for første gang.2. EØS-statene kan ikke forby markedsføring, salg eller bruk av nye tekniske enheter eller deler som er i samsvar med dette direktiv. Bare tekniske enheter eller deler som er i samsvar med dette direktiv, kan markedsføres og selges for første gang for bruk i EØS-statene.3. Som unntak fra nr. 1 og 2 gjelder følgende:a. de EØS-stater som i sin nasjonale lovgivning om mopeder har særbestemmelser om pedaler og/eller om kraftoverføringssystemet og om begrensning av massen, kan likevel fortsatt anvende særbestemmelsene i et tidsrom på høyst tre år etter at dette direktivet er gjennomført.b. Vegdirektoratet kan unnta kjøretøyer, tekniske enheter eller deler fra ett eller flere av kravene i særdirektivene, dersom kjøretøyene, de tekniske enhetene eller delene er beregnet på- en produksjon i små serier på høyst 200 enheter pr. år pr. type kjøretøy, teknisk enhet eller del, eller- de væpnede styrker, instanser som er ansvarlig for å ivareta offentlig orden, sivilforsvaret eller offentlig bygge- og anleggsvirksomhet.De andre EFTA-statene og EFTA-statenes faste komité skal underrettes om slike unntak innen en måned etter at de er gitt.c. typegodkjenninger gitt på nasjonalt plan før gjennomføringen av direktiv 92/61/EØF eller av de særdirektiver som erstatter de tilsvarende nasjonale bestemmelser, skal forbli gyldige i de EØS-stater som har gitt typegodkjenningene, i et tidsrom på høyst fire år fra den dato direktiv 92/61/EØF eller de relevante særdirektiver får virkning den nasjonale lovgivning.Samme tidsrom på fire år får også anvendelse på typer av kjøretøyer, tekniske enheter eller deler som er i samsvar med nasjonale bestemmelser som gjaldt før gjennomføringen av direktiv 92/61/EØF eller særdirektiver, i de EØS-stater som anvendte annen lovgivning enn den som gjelder typegodkjenning av kjøretøyer og deler.Kjøretøyer som omfattes av sistnevnte unntak, kan i dette tidsrom markedsføres, selges og tas i bruk uten tidsbegrensning for bruken av dem.Markedsføring, salg og bruk av tekniske enheter og deler til disse kjøretøyer skal ikke være tidsbegrenset.

§ 4-12Restkjøretøy#

1. Vegdirektoratet kan, innenfor det begrensede antall fastsatt i vedlegg VIII og for et begrenset tidsrom på tolv måneder, regnet fra den dato typegodkjenningen ble ugyldig, registrere nye kjøretøy av en kjøretøytype hvis typegodkjenningen ikke lenger er gyldig.Denne bestemmelsen får anvendelse bare på kjøretøy- som befant seg i EØS-området, og- som var ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat utstedet mens typegodkjenningen for det aktuelle kjøretøyet fremdeles var gyldig, men som ikke var registrert eller tatt i bruk før denne typegodkjenningen ble ugyldig.2. For at nr. 1 skal kunne anvendes på en eller flere kjøretøytyper i en bestemt gruppe, skal fabrikanten sende søknad om dette til Vegdirektoratet for kjøretøy som ønskes registrert i Norge.Søknaden skal angi hvilke tekniske og/eller økonomiske begrunnelser den er basert på.Innen tre måneder skal Vegdirektoratet avgjøre om, og for hvilket antall, slike kjøretøy aksepteres registrert.Enhver EØS-stat som berøres av at slike kjøretøytyper tas i bruk, skal være ansvarlig for å sikre at produsenten overholder bestemmelsene i vedlegg VIII.Vegdirektoratet skal hvert år sende EFTAs overvåkningsorgan en liste over de unntak som er gitt.

Kap. 5 · EF-typegodkjenning av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin

§ 5-1Generelt#

1. Dette kapittel gjelder EF-typegodkjenning av traktor i henhold til direktiv 74/150/EØF som senest endret ved direktiv 2001/3/EF, fra 1. juli 2005 avløst av direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF og EF-typegodkjenning av tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin i henhold til direktiv 2003/37/EF fra 1. juli 2005, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF. Det gjelder også EF-typegodkjenning av systemer, komponenter og tekniske enheter beregnet til slike kjøretøy.Den som søker typegodkjenning må selv bære omkostningene i samsvar med bestemmelsene i kap. 6, så langt disse passer. Se særlig § 6-9 nr. 7.2. Henvisninger til vedlegg gjelder overnevnte rettsakter.3. Bestemmelser, definisjoner m.m. i overnevnte rettsakter skal legges til grunn, selv om de ikke er utrykkelig nevnt i denne forskrift.4. Vegdirektoratet er godkjenningsmyndighet etter dette kap.5. Søknad som gjelder en type kjøretøy, system, del eller teknisk enhet kan fremlegges i hvilken som helst EØS-stat, men bare i én slik stat. Det skal fremlegges en egen søknad for hver type det søkes godkjenning for.6. Bestemmelsene i dette kap. gjelder for EØF-typegodkjenning i Norge, med mindre annet fremgår. Prosedyrene er imidlertid tilsvarende også i andre EØS-stater.7. Typegodkjenning etter dette kapittelet er obligatorisk så langt det finnes relevante særdirektiver for traktor i klassene T1, T2 og T3 fra følgende tidspunkter:- 1. juli 2005 for typegodkjenning av ny type kjøretøy og- 1. juli 2009 for nye registreringer.For øvrige klasser av traktorer og for tilhengere og utskiftbare trukne maskiner er kapittelet obligatorisk fra følgende tidspunkter:- Tre år etter ikrafttreden av siste særdirektiv i henhold til direktiv 2003/37/EF vedlegg II, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, for EF-typegodkjenning av ny type kjøretøy, og- Seks år etter ikrafttreden av siste særdirektiv i henhold til direktiv 2003/37/EF vedlegg II, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, for registrering av nytt kjøretøy.I vedlegg I til denne forskrift er inntatt liste over de særdirektiv som skal anvendes ved EF-typegodkjenning. Andre standarder i bilag II til direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, skal anerkjennes som likeverdige med de aktuelle særdirektiver.

§ 5-2Søknad om typegodkjenning#

Søknad om EØF-typegodkjenning skal innsendes av produsenten eller dennes representant. Søknaden skal være vedlagt et opplysningsdokument hvis mønster er oppført i vedlegg I, og dokumentene nevnt der.

§ 5-3Typegodkjenning#

1. For å bli godkjent må traktortyper oppfylle følgende vilkår:a. traktortypen må være i samsvar med dataene i opplysningsdokumentet.b. traktortypen må oppfylle kravene til verifisering oppført i mønsteret for typegodkjenningsdokumentet i vedlegg II.2. Vegdirektoratet skal om nødvendig, og eventuelt i samarbeid med vedkommende myndigheter i de andre EØS-statene, treffe nødvendige tiltak for å kontrollere at produksjonsmodellene er i samsvar med den godkjente prototypen. Denne kontrollen skal bare omfatte stikkprøvekontroller.Alle punkter i typegodkjenningsdokumentet skal fylles ut for hver traktortype som godkjennes.3. Vegdirektoratet skal for hver traktortype som godkjennes eller nektes godkjent, innen en måned, sende kopi av opplysningsdokumentet og godkjenningsdokumentet til vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og til EFTA-statenes faste komité.

§ 5-4Samsvarssertifikat#

1. Produsenten eller dennes representant i registreringsstaten skal for hver traktor som produseres i samsvar med den godkjente prototypen, fylle ut et samsvarssertifikat, hvis mønster er angitt i vedlegg III.2. Vegdirektoratet kan likevel i forbindelse med beskatning av traktorer eller utstedelse av registreringsdokumenter kreve at samsvarssertifikatet skal inneholde opplysninger som ikke er nevnt i vedlegg III, forutsatt at opplysningene tydelig fremgår av opplysningsdokumentet eller kan utledes av det ved enkle beregninger.3. Vegdirektoratet kan gjøre unntak fra kravet i nr. 1 for kjøretøy som er beregnet til bruk for de væpnede styrker, sivilforsvaret, brannvesenet og instanser som er ansvarlig for å ivareta offentlig orden.

§ 5-5Unntak#

Vegdirektoratet kan etter søknad gjøre unntak fra en eller flere bestemmelser i et eller flere særdirektiv for følgende kjøretøy:- kjøretøy som produseres i små serier, jf. direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, artikkel 9- restkjøretøy, jf. direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, artikkel 10 og- uforenlige kjøretøy, systemer, komponenter eller separate tekniske enheter, jf. direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, artikkel 11.

§ 5-6Endring i produksjonen#

1. Produsenten eller dennes representant skal informere Vegdirektoratet om eventuell produksjonsstans og om endringer i opplysningene i opplysningsdokumentet. Dette gjelder typegodkjenninger foretatt i Norge.2. Dersom en anser at en slik endring ikke krever endring av det eksisterende typegodkjenningsdokumentet eller utstedelse av et nytt typegodkjenningsdokument, skal Vegdirektoratet underrette produsenten om dette, og i regelmessige, samlede forsendelser sende vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og til EFTA-statenes faste komité kopier av endringer i opplysningsdokumenter som allerede er distribuert.3. Dersom en fastslår at en endring i et opplysningsdokument vil kreve nye kontroller eller prøvinger, og at det følgelig er nødvendig å endre det eksisterende typegodkjenningsdokumentet eller fylle ut et nytt typegodkjenningsdokument, skal en underrette produsenten om dette, og oversende de nye dokumentene til vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og EFTA-statenes faste komité innen en måned etter utfylling.4. Når et typegodkjenningsdokument endres eller byttes ut, eller når produksjonen av den godkjente traktortypen opphører, skal Vegdirektoratet innen en måned oversende vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og EFTA-statenes faste komité serienummeret til den siste traktoren som ble produsert i samsvar med det gamle dokumentet, og eventuelt serie-nummeret til den første traktoren som produseres i samsvar med det nye endrede dokumentet.

§ 5-7Fri bevegelighet#

1. Nye traktorer utstyrt med samsvarssertifikat kan ikke med begrunnelse i konstruksjon eller virkemåte nektes registrert, tatt i bruk, solgt eller fortsatt brukt.2. Sertifikatet skal likevel ikke være til hinder for at det treffes slike tiltak når det gjelder traktorer som ikke er i samsvar med den godkjente prototypen.Mangel på samsvar med den godkjente prototypen foreligger når det i forhold til opplysningsdokumentet fastslås avvik som det ikke er gitt tillatelse til etter § 5-5 nr. 2 eller 3 av vedkommende myndighet som ga typegodkjenningen. En traktor skal ikke anses å avvike fra den godkjente typen dersom eventuelle grenseverdier fastsatt i særdirektivene ikke overskrides.

§ 5-8Manglende samsvar#

1. Dersom det fastslås at flere traktorer utstyrt med samme type samsvarssertifikat ikke er i samsvar med type typegodkjent i Norge, skal det treffes nødvendige tiltak for å sikre at produksjonen er i samsvar med den godkjente typen. Statens vegvesen skal underrette myndighetene i de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om tiltakene, som eventuelt kan omfatte tilbakekallelse av EØF-typegodkjenningen.Vegdirektoratet skal treffe samme tiltak dersom de av vedkommende myndigheter i en annen EØS-stat underrettes om slik mangel på samsvar.2. Vedkommende myndigheter i EFTA-statene skal innen en måned underrette hverandre og EFTAs overvåkningsorgan om tilbakekallelse av en EØF-typegodkjenning, og om grunnene for dette tiltaket.3. Dersom det bestrides at det foreligger mangel på samsvar som den er underrettet om, skal de berørte EØS-stater forsøke å bilegge tvisten.EFTA s overvåkningsorgan skal holdes underrettet. De skal eventuelt få i stand passende samråd med tanke på å finne en løsning.

§ 5-9Midlertidig forbud#

1. Dersom det fastslås at en bestemt type traktorer er en fare for sikkerheten på veiene eller under arbeidet til tross for at de er utstyrt med et forskrifts-messig utstedt samsvarssertifikat, kan Statens vegvesen, i en periode på høyst seks måneder nekte å registrere nye traktorer av denne type eller forby at de selges, tas i bruk eller fortsatt brukes i Norge. Statens vegvesen skal umiddelbart underrette de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om dette, og oppgi grunnene for beslutningen. Det aktuelle EU- eller EFTA-organ kan treffe passende tiltak i henhold til EØS-avtalen, herunder forlenge perioden.

§ 5-10Typegodkjenning av deler m.m.#

1. Når det er utrykkelig hjemmel for det i særdirektivene, kan det også gis EØF-typegodkjenning for typer av innretninger eller deler av traktorer som utgjør en teknisk enhet.2. Når den tekniske enhet som skal typegodkjennes fyller sin funksjon eller fremviser en særlig egenskap bare sammen med andre deler på traktoren, og det derfor kan kontrolleres at ett eller flere krav er oppfylt bare når den tekniske enheten som skal typegodkjennes virker sammen med andre traktordeler, enten de er reelle eller simulerte, må omfanget av EØF-typegodkjenningen for den tekniske enheten begrenses tilsvarende. EØF-typegodkjenningsdokumentet for en teknisk enhet skal da angi eventuelle restriksjoner på bruken av den, og eventuelle krav til montering. Kontroll med at disse restriksjonene og kravene etterkommes skal skje når traktoren gis EØF-typegodkjenning.3. Innehaveren av en EØF-typegodkjenning for en teknisk enhet gitt i samsvar med denne paragraf skal likevel ha plikt til ikke bare å fylle ut det sertifikat som er fastsatt i § 5-4 nr. 1, men også å sette handelsnavnet eller varemerket, typebetegnelsen, samt typegodkjenningsnummeret dersom særdirektivet bestemmer det, på hver enhet som produseres i samsvar med den godkjente typen.

§ 5-11Overgangsregler – Nasjonal typegodkjenning basert på særdirektiver#

1. Etter hvert som særdirektivene trer i kraft:- skal det i den utstrekning traktorer eller en kategori traktorer er gjenstand for nasjonal typegodkjenning, anvendes harmoniserte tekniske bestemmelser (særdirektiver) i stedet for tilsvarende nasjonale bestemmelser som grunnlag for nasjonal typegodkjenning dersom det søkes om dette,- skal det i den utstrekning traktorer eller en kategori traktorer ikke er gjenstand for nasjonal typegodkjenning, ikke nektes eller forbys salg, registrering eller bruk av disse traktorene på grunn av at særdirektiver er oppfylt i stedet for tilsvarende nasjonale bestemmelser, dersom produsenten eller dennes representant har gitt melding om dette til vedkommende godkjenningsmyndighet,- skal Vegdirektoratet etter søknad fra produsenten eller dennes representant og ved fremleggelse av opplysningsdokumentet nevnt i § 5-2, fylle ut typegodkjenningsdokumentet. En kopi av dokumentet skal utstedes til søkeren. For traktor av samme type skal dokumentet godtas som bevis for at de fastsatte kontroller er utført.

§ 5-12Melding om vedtak#

Ethvert vedtak om å nekte eller tilbakekalle typegodkjenning, nekte registrering eller forby salg, truffet i henhold til bestemmelser som er vedtatt for å gjennomføre direktiv 74/150/EØF, som endret senest ved direktiv 2001/3/EF, skal være utførlig begrunnet.

Kap. 6 · Nasjonal godkjenning av kjøretøy og deler m.m.

§ 6-1Forholdet til EØF-typegodkjenning m.m.#

1. Dette kapittel kommer til anvendelse når annen fremgangsmåte ikke er fastsatt, jf. kap. 3-5. Bestemmelsene i § 6-4 nr. 1 fjerde ledd, § 6-7, § 6-8 nr. 2 annet ledd og § 6-15 nr. 1 og 2 gjelder også for EØF-typegodkjenninger.2. Når dette kapittel kommer til anvendelse, gjelder, under hensyntagen til prinsippene i § 3-1, § 3-16, § 4-1, § 4-11, § 5-1 og § 5-6, de nasjonale krav beskrevet i det følgende.3. De nasjonale krav til traktor i det følgende gjelder fram til 1. juli 2005 også for jordbruks- og skogbrukstraktor, dersom ikke kapittel 5 skal anvendes. Fra 1. juli 2005 gjelder følgende nasjonale bestemmelser for godkjenning av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin som definert i § 2-4:- Enkeltgodkjenning av traktor i gruppe T1, T2 og T3 skjer etter kravene som er angitt i kapittel 5, jf. § 5-1 nr. 7.- Type- og enkeltgodkjenning av traktor i gruppe T5 skjer etter kravene i de følgende kapitler i forskriften. Typegodkjenninger utstedt på grunnlag av kravene som gjaldt før 1. juli 2005 kan for nye registreringer av traktor i gruppe T5 benyttes fram til 1. januar 2010.- Type- eller enkeltgodkjenning av tilhenger til traktor (gruppe R) skjer etter kravene til tilhenger i de følgende kapitler i forskriften.- Type- eller enkeltgodkjenning av utskiftbar trukket maskin (gruppe S) skjer etter kravene til tilhengerredskap i de følgende kapitler i forskriften.- Type- eller enkeltgodkjenning av traktor i gruppe T4 og C4 skjer i henhold til kravene i direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, bilag II, kapittel B, tillegg 1 eller angitte likeverdige standarder.- Type- eller enkeltgodkjenning av traktor i gruppe C1, C2, C3 og C5 skjer i henhold til kravene i direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, bilag II, kapittel B, med følgende presiseringer- Kravene til totalvekt (pkt. 1.1) følger denne forskrifts kapittel 10,- Kravene til styring (pkt. 5.1) følger denne forskrifts kapittel 21,- Kravene til bremser (pkt. 7.1) følger denne forskrifts kapittel 26,- Krav til førersete (pkt. 12.1) følger denne forskrifts kapittel 18,- Krav til stabilitet følger denne forskrifts kapittel 9.

§ 6-2Godkjenningsmyndighet#

1. Statens vegvesen er godkjenningsmyndighet for typegodkjenning av kjøretøy og deler og utstyr til kjøretøy.2. Statens vegvesen er godkjenningsmyndighet for enkeltgodkjenninger av kjøretøy.3. Kjøretøy eller deler eller utstyr som det er godkjenningsplikt for etter andre lover enn vegtrafikkloven skal, i tillegg til den godkjenning som foretas etter disse forskrifter, være godkjent av vedkommende myndighet etter den andre lovgivningen.

§ 6-3Godkjenning av kjøretøy#

1. Registreringspliktig kjøretøy skal være godkjent før det tas i bruk.For ny bil og tilhenger til bil som er dokumentert EF-typegodkjent i annet EØS-land i samsvar med direktiv 2007/46/EF som endret ved forordning (EF) nr. 1060/2008 og fra 29. april 2010 som endret ved forordning (EF) nr. 385/2009 skal anses som godkjent. Det samme gjelder kjøretøy dokumentert etter forordning (EF) nr. 78/2009, forordning (EF) nr. 79/2009, forordning (EF) nr. 443/2009, forordning (EF) nr. 595/2009, forordning (EF) nr. 631/2009, forordning (EF) nr. 661/2009, direktiv 2010/19/EU som endret ved beslutning 14. juli 2010, forordning (EU) nr. 371/2010, forordning (EU) nr. 406/2010, forordning (EU) nr. 672/2010, forordning (EU) nr. 1003/2010, forordning (EU) nr. 1005/2010, forordning (EU) nr. 1008/2010, forordning (EU) nr. 1009/2010, forordning (EU) nr. 19/2011, forordning (EU) nr. 63/2011, forordning (EU) nr. 109/2011, forordning (EU) nr. 183/2011, forordning (EU) nr. 407/2011, forordning (EU) nr. 458/2011, forordning (EU) nr. 459/2011, forordning (EU) nr. 566/2011, forordning (EU) nr. 582/2011, forordning (EU) nr. 678/2011, forordning (EU) nr. 64/2012, forordning (EU) nr. 65/2012, forordning (EU) nr. 130/2012, forordning (EU) nr. 249/2012, forordning (EU) nr. 347/2012 og forordning (EU) nr. 351/2012. Kjøretøygruppe som angitt i godkjenningen skal benyttes. Dokumentert oppfylt kravnivå eller EF-typegodkjenning for systemer, komponenter, tekniske enheter og delvis oppbygde kjøretøy etter nevnte rettsakter kan benyttes som ledd i enkeltgodkjenning eller nasjonal typegodkjenning. For buss klasse II gjelder dette ledd bare dersom bussen er utstyrt med bilbelte som tilfredsstiller kravene i direktiv 96/36/EF og direktiv 96/38/EF. Ambulansebil skal i tillegg oppfylle kravene til sikring av båre og pasient på båre i § 8-7.Annet ledd trer i kraft 29. april 2009.2. Godkjenningsmyndigheten skal klassifisere kjøretøyet innenfor de kjøretøykategorier som nevnt i kapittel 2. Klassifisering av de forskjellige modeller motorsykler i de ulike grupper motorsykler foretas i alle tilfelle av Vegdirektoratet. Kjøretøyet skal klassifiseres i henhold til den utførelse det har sett i forhold til definisjonene i kapittel 2. I tvilstilfelle fastsetter godkjenningsmyndigheten hvordan kjøretøyet skal klassifiseres.Med mindre annet er fastsatt, skal kjøretøy som etter tidligere bestemmelser er godkjent, klassifisert eller registrert som en type kjøretøy, fortsatt ha denne status. Dette gjelder også EØF-typegodkjente kjøretøy.3. Kjøretøy skal normalt tilfredsstille de krav som gjelder for vedkommende kategori. Dog gjelder unntakene i direktiv 70/156/EØF, som senest endret ved direktiv 2004/3/EF, vedlegg XI, som angir visse lempninger for ambulansebiler, campingbiler, likbiler og pansrede biler. Blant annet tillates disse, når de tilhører en annen kategori enn bilen som var utgangspunktet, på enkelte punkter i stedet å tilfredsstille kravene til denne basisbilen.4. For godkjenningspliktig kjøretøy fastsetter godkjenningsmyndigheten største aksellast, boggilast og totalvekt som kjøretøy skal godkjennes med. Disse skal være i henhold til kravene i kapittel 10, med følgende unntak:A. Kjøretøy som er slik innrettet at lasten, uansett dens størrelse, har samme angrepspunkt på kjøretøyet (eksempelvis fast plassert svingskive) skal godkjennes for mindre aksellast, boggilast og totalvekt enn det som er fastsatt i første ledd, når angrepspunktet har slik plassering at de største vekter ikke kan utnyttes.Største totalvekt, aksellast og boggilast beregnes ut fra de forskjellige lasters (personer og gods) angrepspunkt i forhold til akselsentrene og full utnyttelse av største totalvekt eller største aksel/boggilast bak eller foran.B. Følgende kjøretøy kan godkjennes for største aksellast, boggilast og totalvekt som er lavere enn angitt i første ledd, etter følgende retningslinjer:a. Buss (M2 og M3). Største aksellast, boggilast og totalvekt beregnes ut fra største lasts størrelse og plassering. Største last beregnes ut fra antallet sitteplasser og påbudte ståplasser.b. Traktor. Største aksellast, boggilast og totalvekt fastsettes ut fra dekkenes bæreevne eller ut fra de vekter og trykk som er benyttet under varmbremsprøven dersom de er mindre.c. Motorredskap. For motorredskap som ikke er innrettet for å bære gods under kjøring fastsettes største aksellast, boggilast og totalvekt ut fra egenvektens størrelse og fordeling på akslene og vekten og plasseringen av fører og passasjerer.For motorredskap som er innrettet for å bære gods under kjøring fastsettes største aksellast, boggilast og totalvekt ut fra dekkenes bæreevne.C. For motorsykkel som ombygges med sidevogn kan største tillatte totalvekt fastsettes som summen av motorsykkelens tillatte totalvekt slik den er garantert av motorsykkelprodusenten og tillatt totalvekt for sidevognen slik denne er garantert av sidevognprodusenten. For motorsykkel som ombygges til trike kan største tillatte totalvekt fastsettes som summen av motorsykkelens tillatte foraksellast slik den er garantert av motorsykkelfabrikanten og tillatt bakaksellast slik denne er garantert av fabrikant av trike-sett.Ved eventuell tilbakebygging til 2-hjuls motorsykkel skal motorsykkelens opprinnelige tillatte vekter, slik de var garantert av motorsykkelfabrikanten, benyttes.D. Eieren kan søke om endring av tillatt totalvekt for kjøretøy i gruppe M, N og O med største totalvekt under 7 500 kg.- Tillatt totalvekt kan ikke være høyere enn største totalvekt oppgitt av fabrikant.- Tillatt totalvekt kan ikke settes lavere enn det som er nødvendig med tanke på antall sitteplasser og krav til nyttelast for kjøretøykategorien det søkes godkjenning for. Antall sitteplasser kan endres som følge av vektendringen.- Kjøretøykategorien til kjøretøyet endres i samsvar med endringen av tillatt totalvekt.5. Kjøretøy skal ved registrering godkjennes for det antall personer kjøretøyet maksimalt har sitteplass for. For EF-typegodkjente kjøretøy kan alternativt kjøretøyet registreres for det antall personer som er angitt i samsvarssertifikat selv om dette er høyere. For bårerom i ambulansebil skal ikke sitteinnretninger foran båre medregnes i antall sitteplasser. Dette gjelder likevel ikke for én fremoverrettet sitteinnretning foran båre i ambulansebil med to bårer. Plass på båre i ambulansebil skal medregnes i det antall personer kjøretøyet registreres for. Buss (M2 og M3) skal dessuten godkjennes for det antall personer kjøretøyet har ståplass for. Kjøretøyet kan dog ikke godkjennes for større antall personer enn det kjøretøyet har nyttelast for. Vekten av hver person settes til 75 kg, unntatt for buss med 17 eller flere passasjerplasser foruten føreren, hvor vekten av hver person settes til 70 kg.6. Ambulansebil skal etter 1. oktober 2006 være enkeltgodkjent i henhold til krav i § 6-3 nr. 3 eller EF-typegodkjent som ambulanse i henhold til kapittel 3.Ambulansebil skal i tillegg til å oppfylle de tekniske kravene for kjøretøygruppen også oppfylle de særskilte kravene til ambulansebil i § 8-7. For EF-typegodkjent ambulansebil gjelder imidlertid ikke de særskilte kravene til ambulansebil i § 8-7 nr. 4, 5 og 7.Det skal foreligge bekreftelse fra regionalt helseforetak eller den det gir myndighet om at ambulansebilen skal inngå i foretakets ambulansetjeneste.

§ 6-3aGodkjenning av jord- og skogbrukstraktor#

Ny jord- og skogbrukstraktor som er dokumentert EF-typegodkjent i samsvar med forordning (EU) nr. 167/2013 skal anses som godkjent. Det samme gjelder jord- og skogbrukstraktor dokumentert etter forordning (EU) nr. 1322/2014, forordning (EU) 2015/68, forordning (EU) 2015/96 og forordning (EU) 2015/208 i samsvar med de administrative bestemmelsene i forordning (EU) 2015/504.

§ 6-3bGodkjenning av to- og trehjulede motorvogner#

Ny to- og trehjulet motorvogn som er dokumentert EF-typegodkjent i samsvar med forordning (EU) nr. 168/2013 skal anses som godkjent. Det samme gjelder to- og trehjulet motorvogn dokumentert etter forordning (EU) nr. 4/2014, forordning (EU) nr. 44/2014 og forordning (EU) nr. 134/2014 i samsvar med de administrative bestemmelsene i forordning (EU) 901/2014.

§ 6-4Merking av godkjenningspliktig kjøretøy#

1. Godkjenningspliktig kjøretøy skal være tydelig merket med merke, understellsnummer (fabrikasjonsnummer) og typebetegnelse.Understellsnummeret skal være angitt ved pregning i rammen eller i egnet del i bærende konstruksjon når kjøretøyet ikke har ramme. Det skal være plassert slik at det er godt synlig og utført slik at det vanskelig kan fjernes eller endres.Bil eller tilhenger/tilhengerredskap som tilfredsstiller kravene i direktiv 76/114/EØF, som endret ved direktiv 78/507/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 2006/27/EF, og jord- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 89/173/EØF vedlegg V, eventuelt som endret ved direktiv 97/54/EF, ev. som erstattet ved 2009/144/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i første og annet ledd.Understellsnummer må ikke fjernes, endres eller flyttes uten samtykke fra godkjenningsmyndigheten.Er et kjøretøy tildelt og har innpreget understellsnummer, kan ikke dette kjøretøyet godkjennes med annet understellsnummer. Dette gjelder selv om endringen skjer før godkjenning i Norge. Dette gjelder ikke kjøretøy som anses oppbygd, jf. § 7-2 pkt. 1.8 og pkt. 5.4.Bil og tilhenger til bil kan bare godkjennes med understellsnummer standardisert etter VIN-systemet (Vehicle Identification Number). Det er videre en forutsetning for godkjenning at fabrikanten etter § 10-2 har sin WMI-kode (World Manufacturer Identifier) tildelt av ISO (International Organization for Standardization) i dette nummeret, jf. § 10-2 annet ledd. Dette gjelder ikke kjøretøy som anses som oppbygd, jf. § 7-2 pkt. 1.8 og pkt. 5.4.For to- og trehjulede motorvogner typegodkjent 1. oktober 1999 eller senere, eller registrert 17. juni 2003 eller senere, gjelder i tillegg bestemmelsene i § 6-5, § 6-6, § 6-7 eller § 6-8.2. Kjøretøy i kategori M2, M3, N2, N3, O3 og O4 som har dimensjoner som ikke overskrider det som er angitt i direktiv 96/53/EF, skal i tillegg være varig merket med de maksimale vekter som kjøretøyet kan brukes med i henhold til nevnte direktiv samt lengde, bredde og avstand til tilhengerkopling. Dersom disse opplysninger ikke finnes på fabrikasjonsplaten, skal de være angitt på et eget skilt som skal inneholde følgende:- fabrikantens navn- kjøretøyets understellsnummer- største aktuelle totalvekt i forhold til direktiv 96/53/EF- største aktuelle vogntogvekt for motorvognen i forhold til direktiv 96/53/EF – for treakslet trekkbil for semitrailer eventuelt den maksimale vogntogvekt for kombinert transport (44 tonn) i parentes- største aktuelle aksellaster i forhold til direktiv 96/53/EF, oppført i rekkefølge forfra og bakover- for semitrailer føres last på svingskiven som aksel nr. 1- lengde (L)- bredde (W)- avstand fra forkant bil til senter tilhengerfeste eller svingskive (a). Dersom det er flere posisjoner, angis minste og største verdier (amin og amax).- avstand fra senter dragøye eller king-pin til bakkant tilhenger (b). Dersom det er flere posisjoner, angis minste og største verdier (bmin og bmax).Skiltet skal ha bokstav- og tallhøyde minst 4 mm og skal være anbragt i nærheten av fabrikasjonsplaten.Skilt i henhold til direktiv 76/114/EØF som senest endret ved direktiv 78/507/EØF, anses å oppfylle kravene i dette nr.

§ 6-5Merking av to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2009/139/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 2009/139/EF (om lovfestede preginger for to- og trehjulede motorvogner).2. Virkeområde: Alle motorvogner som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF og direktiv 2006/27/EF.5. Ikrafttreden:KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerAlle1. juni 2010

§ 6-6Merking av to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2006/27/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 93/34/EØF som endret ved direktiv 2006/27/EF (om lovfestede preginger for to- og trehjulede motorvogner).2. Virkeområde: Alle motorvogner som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF og direktiv 2006/27/EF.5. Ikrafttreden:KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerAlle1. juli 2007

§ 6-7Merking av to- og trehjulede motorvogner (direktiv 1999/25/EF).#

1. Kravnivå: Direktiv 93/34/EØF som endret ved direktiv 1999/25/EF (om lovfestede preginger for to- og trehjulede motorvogner).2. Virkeområde: Alle motorvogner som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.5. Ikrafttreden.KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerAlle1. juli 2000

§ 6-8Merking av to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/34/EØF)#

1. Kravnivå: Direktiv 93/34/EØF (om lovfestede preginger for to- og trehjulede motorvogner).2. Virkeområde: Alle motorvogner som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.5. Ikrafttreden.KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerAlle1. oktober 199917. juni 2003

§ 6-9Endring av godkjent kjøretøy#

Godkjent kjøretøy skal fremstilles til ny godkjenning dersom det foretas endring av kjøretøyet som gjør at det ikke lenger er i samsvar med opplysninger i vognkortet. Det samme gjelder andre endringer av kjøretøyet som har betydning for trafikksikkerheten, eksempelvis i bærende konstruksjoner, styring, forstilling, bremser o.l., eller dersom kjøretøyet blir utstyrt med trekkdel for tilhenger (gjelder ikke for biler med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg), tipp, kran e.l. Det vises for øvrig til kap. 7.

§ 6-10Ansvar for at godkjenningsplikten er oppfylt#

1. Kjøretøyets eier eller den som på eierens vegne har rådighet over det er ansvarlig for at kjøretøyet fremstilles for godkjenning.2. Norsk produsent av deler eller utstyr er ansvarlig for at eventuell godkjenningsplikt for deler eller utstyr er oppfyllt. For del eller utstyr som ikke er produsert her i landet er importøren ansvarlig.Den som fører godkjenningspliktige deler eller utstyr i handel har plikt til å bringe på det rene om delen eller utstyret er godkjent. Det er forbudt å føre i handel til vedkommende formål deler eller utstyr som ikke er godkjent dersom godkjenning kreves etter denne forskrift, herunder om det kreves EØF-typegodkjenning.3. For typegodkjent del eller utstyr er den som typegodkjenningen er utstedt til ansvarlig for at de enkelte eksemplarer ved levering er identisk med det godkjente eksemplar.4. For typegodkjent kjøretøy er både innenlandsk fabrikant/importør og forhandler ansvarlig for at kjøretøyene ved levering er identiske med det typegodkjente eksemplar.

§ 6-11Søknad om godkjenning#

1. Ved typegodkjenning skal skriftlig søknad på fastsatt blankett sendes Vegdirektoratet. Søknaden skal være på norsk.Søknad for kjøretøy produsert i Norge skal underskrives av fabrikanten. Søknad for andre kjøretøy skal underskrives av importøren.2. Ved enkeltgodkjenning skal kjøretøyet fremstilles på det sted og til den tid som Statens vegvesen bestemmer. Importert kjøretøy må være gått over til fri disponering etter vareførselsloven før det kan søkes om godkjenning.3. Kjøretøy skal fremstilles med det utstyr og i slik stand at dets egenvekt kan bringes på det rene. Dersom det finnes nødvendig, kan godkjenningsmyndigheten forlange at kjøretøyet også fremstilles med last.Godkjenningsmyndigheten kan forlange at tilhenger fremstilles til godkjenning sammen med en bestemt motorvogn og tilhengerens godkjenning kan begrenses til trekking etter en bestemt motorvogn.4. Ved typegodkjenning skal det sammen med søknaden vedlegges følgende:a. Prinsippskisse av bremseanleggene med tilstrekkelig detaljert beskrivelse av virkemåten.b. Fotografier som viser kjøretøyet sett skrått forfra på den ene siden og skrått bakfra på den andre siden.c. Sammenstillingstegning som er påført alle hovedmål og dimensjons- og materialangivelse av bærende elementer. (Dette gjelder bare for tilhenger).5. I forbindelse med søknad om typegodkjenning kan ellers forlanges utlevert nødvendig antall deler og utstyr for prøving og nærmere underlag i form av tegninger, beregninger, garantier e.l. Det kan videre stilles krav om spesielle undersøkelser ved prøveanstalt. Bestemmelsen i dette nr. gjelder i tillegg til det som måtte være fastsatt ellers i denne forskrift.6. Ved enkeltgodkjenning kan det kreves fremlagt dokumentasjon for tilfredsstillelse av angitt standard og angitte krav. Det kan også kreves fremlagt underlagsdokumenter for de forhold som kreves dokumentert. Dokumentasjonen skal være knyttet til kjøretøyet eller kjøretøyene den gjelder for ved understellsnummer. Dokumentasjonen kan kreves oversatt til norsk hvis den ikke foreligger på norsk, svensk eller dansk. Bestemmelsen i dette nr. gjelder i tillegg til det som måtte være fastsatt ellers i denne forskrift.7. Til avtalt tid skal ett eller flere eksemplar av kjøretøyet fremstilles til kontroll. Godkjenningsmyndigheten avgjør hvor mange eksemplar som skal fremstilles.8. Den som søker om typegodkjenning må selv bære omkostningene med tiltak som nevnt i nr. 5 eller 6 eller tilsvarende som er fastsatt ellers i denne forskrift. Det samme gjelder for etterløpende kontroll etter § 6-13 eller som ellers settes som vilkår for godkjenning. Forhandler må bære omkostningene ved stikkprøvekontroll etter § 6-13 nr. 1. Det gis ikke vederlag for skade oppstått ved forsvarlig undersøkelse av godkjenningsmyndigheten.9. Den som fremstiller et kjøretøy for registrering (eieren) er ansvarlig for at kjøretøyet er i forskriftsmessig stand. For typegodkjent kjøretøy gjelder dette også for fabrikant/importør og forhandler, som også er ansvarlig for at det er i samsvar med typegodkjenningen, og for at eventuelle påpekte feil under typegodkjenningen er rettet før kjøretøyet fremstilles for registrering.

§ 6-12Typegodkjenning av kjøretøy#

1. Typegodkjenning kan bare gis for fabrikknye kjøretøy som i sin helhet er fremstillet i serieproduksjon. Mindre modifikasjoner kan imidlertid utføres av importør/forhandler. Vegdirektoratet fastsetter i hvert enkelt tilfelle hvor store endringer som tillates utført av andre enn kjøretøyprodusenten.2. Typegodkjenning blir utstedt til søkeren og gjelder for kjøretøy av samme merke, modell og type som de foreviste og bare dersom kjøretøyene er produsert/importert av søkeren og er i overensstemmelse med typegodkjenningen. Søkeren er ansvarlig for at pliktene etter typegodkjenningsordningen overholdes.3. Typegodkjenningen gjelder inntil det foretas endringer på kjøretøyene. Den som typegodkjenningen er utstedt til må skriftlig orientere Vegdirektoratet om endringer. Vegdirektoratet avgjør om det kreves ny typegodkjenning.4. Det gis ikke nasjonal typegodkjenning for personbil (M1) med unntak av el-bil.Første ledd trer i kraft 29. april 2009.

§ 6-13Obligatorisk typegodkjenning#

1. Følgende motorvogner skal være typegodkjent før de tas i bruk:a. personbil (M1) unntatt ambulansebil, jf. § 6-3 nr. 7b. varebil (N1)c. to- og trehjulede motorvogner (motorsykler og mopeder)d. beltemotorsykkel.2. Det tillates at motorvogn som er importert av eieren til eget bruk (privatimportert) fremstilles for enkeltgodkjenning.3. Lisensiert rallybil, lisensiert trail- og lisensiert enduromotorsykkel som er fritatt for engangsavgift/tilleggsavgift og som utelukkende brukes under konkurranse og organisert treningskjøring i henhold til reglement og godkjenning av motorsportforbund, samt kjøring til og fra slike arrangement, skal fremstilles for enkeltgodkjenning.4. Bil som omfattes av unntaket etter § 1-15 kan bare enkeltgodkjennes. For bil i gruppe M1 som ikke tidligere er registrert, er adgangen ytterligere begrenset slik at samme importør ikke kan enkeltgodkjenne mer enn 10 biler av samme type som definert i direktiv 70/156/EØF som endret senest ved direktiv 2001/116/EF, jf. også § 3-1 nr. 8.5. Statens vegvesen kan kreve at den som melder ikke typegodkjent motorvogn som nevnt i nr. 1 til registrering skal dokumentere hvem som er motorvognens importør og eier. Som dokumentasjon godtas kopi av datert innførselsdeklarasjon stemplet av tollsted, samt kopi av datert kjøpekontrakt eller faktura for bilen der det klart må fremgå hvem som er hhv. importør og eier.

§ 6-14Frivillig typegodkjenning#

Følgende kjøretøy kan typegodkjennes:a. traktorb. buss med mindre enn 17 passasjerplasserc. lastebil med tillatt totalvekt ikke over 7.500 kgd. forutsatt at de fremstilles i serie på minst 25 stk. pr. år:- tilhenger med konstruktiv hastighet ikke over 30 km/t- tilhenger med konstruktiv hastighetover 30 km/t og tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg.

§ 6-15Stikkprøvekontroll av typegodkjent kjøretøy#

1. Når eksemplar av typegodkjent kjøretøy meldes til registrering, kan Statens vegvesen kreve det fremstilt for stikkprøvekontroll (enkeltgodkjenning). Forhandleren plikter da å fremstille kjøretøyet på anvist tid og sted.2. Når Vegdirektoratet krever det, må fabrikant/importør fremstille det ønskede antall eksemplarer av typegodkjente kjøretøy for kontroll på anvist tid og sted. Kjøretøyene må være fabrikknye, klargjorte og i overensstemmelse med typegodkjennningen.

§ 6-16Tilbakekalling av typegodkjenning m.m.#

1. Godkjenning kan tilbakekalles for avgrenset tid eller for alltid dersom de fastsatte krav ikke lenger er oppfylt eller kjøretøy, del eller utstyr ikke lenger er i samsvar med det typegodkjente.2. Fabrikant/importør eller forhandler som ikke oppfyller de plikter som han har påtatt seg kan nektes adgang til å benytte seg av typegodkjenningsordningen. Det samme gjelder dersom en forhandler utleverer kjøretøy med understellsnummer og kjennemerke som ikke stemmer overens med vognkortet.3. Vegdirektoratet kan nekte fabrikant/importør eller forhandler adgangen til å få sine kjøretøy registrert for en viss periode dersom det oppdages ata. kjøretøy ikke er i overensstemmelse med typegodkjenningenb. konstruksjon, innretning eller utstyr avviker fra det som ble dokumentert, bevitnet eller garantert ved typegodkjenningenc. mange kjøretøy i samme modellserie er beheftet med feil eller mangler.4. Statens vegvesen kan pålegge forhandler å fremstille alle kjøretøy for enkeltgodkjenning i en nærmere bestemt periode dersom det oppdages at kjøretøy ikke er i overensstemmelse med typegodkjenningen.5. Dersom det med rimelig sikkerhet kan antas at mange kjøretøy i samme modellserie er beheftet med feil eller mangler kan Vegdirektoratet pålegge fabrikant/importør å modifisere alle registrerte kjøretøy i modellserien slik at de blir i forskriftsmessig og trafikksikkerhetsmessig stand.

§ 6-17Kontroll#

1. Godkjenningsmyndigheten eller politiet kan når som helst gi pålegg om at kjøretøy skal fremstilles til kontroll hos Statens vegvesen (plasskontroll), uansett om kjøretøyet er godkjennings- eller registreringspliktig eller ikke.2. Statens vegvesen og politiet eller andre som Samferdselsdepartementet bemyndiger kan når som helst uten varsel kontrollere kjøretøy på vilkårlig sted (utekontroll), uansett om kjøretøyet er godkjennings- eller registreringspliktig eller ikke.3. Statens vegvesen eller den det bemyndiger kan på vilkårlig tidspunkt foreta kontroll av godkjenningspliktige deler og utstyr.Den som produserer eller fører i handel godkjenningspliktige deler eller utstyr, har plikt til å låne ut nødvendige eksemplarer til kontroll når dette kreves.

Kap. 7 · Reparasjon – ombygging – oppbygging

§ 7-1Forholdet til EØF-typegodkjenning m.m.#

Dette kapittel kommer til anvendelse når andre bestemmelser ikke er fastsatt, jf. kap. 3-5.

§ 7-2Reparasjon, ombygging og oppbygging av kjøretøy#

Kap. 8 · Spesielle kjøretøy

§ 8-1Generelle krav til buss (direktiv 2001/85/EF)#

§ 8-2Krav til innvendig materiale i buss (direktiv 95/28/EF)#

Materialer som benyttes innvendig i kjøretøy i gruppe M med flere enn 22 passasjerplasser utover føreren og som omfattes av § 8-1, skal ha forbrenningsegenskaper som tilfredsstiller direktiv 95/28/EF.Ved godkjenning skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan kjøretøyet, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 8-2aSitteplass for barn yngre enn 3 år#

§ 8-3(Opphevet 1 aug 2010, jf. forskrift 28 juni 2010 nr. 1040.)#

§ 8-4Spesielle bestemmelser for buss#

§ 8-5Lisensierte rally-biler#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for lisensierte rallybiler under konkurranse og organisert treningskjøring i henhold til reglement og godkjennelse av motorsportforbund. Bestemmelsene omfatter også kjøring til og fra slike arrangementer.2. For slike rally-biler gjelder de vanlige tekniske krav i denne forskrift. Dog gjelder følgende:

§ 8-6Lisensiert trial- og enduromotorsykler#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for trial- og enduromotorsykler som er (skal) registrert (registreres) 1. gang i Norge 1. januar 1997 eller senere og som brukes til konkurranse- og organisert treningskjøring i henhold til reglementet og godkjenning av motorsportforbund. Bestemmelsene omfatter også kjøring til og fra slike arrangementer.2. Trial- og enduromotorsykler defineres i denne sammenheng som motorsykler som er i overensstemmelse med motorsportforbunds reglement for slike motorsykler, er fritatt for engangsavgift/tilleggsavgift og som utelukkende brukes til henholdsvis trial- og endurokonkurransekjøring og/eller trening, samt til kjøring til og fra slike arrangementer.3. For slike trial- og enduromotorsykler gjelder de vanlige tekniske krav i denne forskrift. Dog gjelder følgende:

§ 8-7Spesielle bestemmelser for ambulansebil#

Kap. 9 · Alminnelige bestemmelser om konstruksjon og utstyr

§ 9-1Generelt om konstruksjon og utstyr#

1. Kjøretøy skal være bygd, innrettet og utstyrt slik at de tåler de påkjenninger som de vanligvis utsettes for og kan nyttes uten å volde unødig fare eller ulempe og slik at fare for brann mest mulig unngås.Denne bestemmelse gjelder ikke for motorredskap som føres av gående person.2. Tilhenger gruppe O skal ha en konstruktiv hastighet på over 25 km/t.3. Oppheves.

Kap. 10 · Vektgaranti, vektfordeling og dimensjoner

§ 10-1Generelt om vektgaranti, vektfordeling og dimensjoner#

1. Kjøretøy skal være konstruert og overfor godkjenningsmyndigheten garantert av fabrikanten for største aksellast, boggilast og totalvekt, og for største totalvekt av eventuell tilhenger/tilhengerredskap til kjøretøyet. Dette er ikke til hinder for at samme basiskjøretøy kan ha ulik totalvekt når det er klassifisert i de ulike kjøretøygruppene M og N.2. For bil og tilhenger til bil som er produsert i flere trinn, kreves i tillegg til garanti etter nr. 1 at fabrikanten har de dokumenter og den informasjon om kjøretøyet og dets deler fra tidligere trinn i produksjonen som er nødvendig for å fastsette de vekter og laster som nevnt i nr. 1, eller har systemer som sikrer utlevering og utveksling av slike dokumenter og slik informasjon.For bil og tilhenger til bil som er oppbygd, jf. kapittel 7, kreves i tillegg til garanti etter nr. 1 at fabrikanten har de dokumenter og den informasjon om kjøretøyet og dets deler fra produsentene av komponentene som er nødvendig for å fastsette de vekter og laster som nevnt i nr. 1.Fabrikantens garanti for største totalvekt kan være angitt på fabrikasjonsskilt, klebelapp eller lignende. Slik vektangivelse skal være solid festet på et iøynefallende og lett tilgjengelig sted på en del som vanligvis ikke vil bli erstattet ved bruk og skal være lett leselig og ikke kunne slettes.Vektangivelse fra fabrikanten på fabrikasjonsskilt i henhold til direktiv 76/114/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 78/507/EØF og direktiv 87/354/EØF, godtas som vektgaranti. Vektgaranti fastsatt i henhold til direktiv 92/21/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 95/48/EF, når det gjelder biler i gruppe M1 og etter direktiv 97/27/EF når det gjelder biler i andre grupper enn M1, godtas som vektgaranti.Erklæring fra andre enn fabrikanten om at en bil eller tilhenger til bil på de punkter som har betydning for vektangivelsen er lik en annen som det foreligger vektgaranti for, godtas ikke som vektgaranti.3. For motorvogn med tillatt totalvekt til og med 3.500 kg, kan ikke tillatt tilhengervekt for tilhenger med brems settes høyere enn motorvognens tillatte totalvekt. Dog kan terrenggående kjøretøyer som tilsvarer definisjonen i direktiv 70/156/EØF, som endret ved direktiv 87/403/EØF, ha tillatt tilhengervekt inntil 1,5 ganger motorvognens tillatte totalvekt. Tillatt tilhengervekt får ikke under noen omstendighet overstige 3.500 kg.Tillatt tilhengervekt for tilhenger uten brems kan ikke settes høyere enn halvparten av motorvognens egenvekt og får ikke overstige 750 kg.De tillatte tilhengervekter skal være fastsatt slik at motorvognen med tilhenger skal kunne igangsettes 5 ganger i løpet av 5 minutter i en stigning på 12% med vogntog lastet til dets tillatte totalvekt.Uansett bestemmelsene i første og tredje ledd kan godkjenningsmyndigheten fastsette tilhengervekt lik motorvognens egenvekt, dog ikke høyere enn fabrikantens garanterte tilhengervekt etter nr. 1.For to- og trehjulede motorvogner kan ikke tillatt tilhengervekt settes høyere enn halvparten av motorvognens egenvekt.4. Kjøretøy skal være slik konstruert at egenvekt og største totalvekt er mest mulig jevnt fordelt på hjul som står på samme aksel og er hensiktsmessig fordelt mellom akslene. Minst 20% av nevnte vekter må hvile på de styrende hjul.Traktorer som oppfyller kravene i direktiv 74/151/EØF, eventuelt endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 88/410/EØF, direktiv 97/54/EF, direktiv 98/38/EF eller direktiv 2006/26/EF, eller direktiv 2009/63/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i første ledd. Tilsvarende gjelder for biler kategori M1 som oppfyller bestemmelsene i direktiv 92/21/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 95/48/EF, for biler/tilhengere unntatt kategori M1 som oppfyller bestemmelsene i direktiv 97/27/EF, og for to- og trehjulede motorvogner som oppfyller bestemmelsene i direktiv 93/93/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 2004/86/EF.5. Kjøretøyets dimensjoner i samsvar med direktiv 92/21/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 95/48/EF, for biler kategori M1, i samsvar med direktiv 97/27/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2003/19/EF, for andre biler/tilhengere enn kategori M1 og i samsvar med direktiv 93/93/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 2004/86/EF, for to- og trehjulede motorvogner, skal godtas.6. Bestemmelsene i nr. 1, 3 og 4 gjelder ikke for beltebil/beltemotorsykkel.7. Vektgaranti fastsatt i henhold til direktiv 93/93/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 2004/86/EF skal godtas.

§ 10-2Definisjon av fabrikant av bil og tilhenger til bil#

Med «fabrikant» av en bil eller tilhenger til bil menes en fysisk eller juridisk person som er ansvarlig for konstruksjonen og fremstillingen av en bil eller tilhenger til bil med henblikk på markedsføring under denne persons navn eller fabrikat eller enhver fysisk eller juridisk person, som har konstruert og fremstilt en bil eller tilhenger til bil til eget bruk.For godkjenning er det en forutsetning at fabrikant av bil og tilhenger til bil sin WMI-kode inngår i understellsnummeret, jf. § 6-4 sjette ledd.Med «fabrikantens representant» menes enhver fysisk eller juridisk person som er behørig utnevnt av fabrikant av bil eller tilhenger til bil til å representere denne overfor godkjenningsmyndigheten og handle på fabrikantens vegne, innenfor de områder som er omfattet av dette kapittel. Hvor det i dette kapittel henvises til uttrykket «fabrikant» av bil eller tilhenger til bil, skal dette forstås som enten fabrikanten eller fabrikantens representant.

§ 10-3Vektgaranti, vektfordeling og dimensjoner for to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/93/EØF, som endret ved direktiv 2004/86/EF)#

1. Kravnivå direktiv 93/93/EØF, som endret ved direktiv 2004/86/EF (om masser og dimensjoner for to- og trehjulede motorvogner).2. Virkeområde: Alle motorvogner som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.3. Alternativt standard: Ingen.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.5. Ikrafttreden:KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerAlle (direktiv 93/93/EØF)1. oktober 199917. juni 2003Endret fastsettelse av egenmasse for firehjuls moped i gruppe L6e og firehjuls motorsykkel L7e beregnet for varetransport (direktiv 2004/86/EF)1. juli 2005

§ 10-4Vektgaranti og vektfordeling for to- og trehjulede motorvogner#

0. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for to- og trehjulede motorvogner som omfattes av § 10-3. Bestemmelsene gjelder likevel for alle kjøretøy med tilhengerkopling godkjent etter § 38-3 nr. 5 første ledd.1. Når fabrikanten ikke har garantert for største aktuelle totalvekt av eventuell tilhenger til en to- eller trehjuled motorvogn, kan godkjenningsmyndigheten uansett det som er sagt i § 10-1, fastsettes tilhengervekt. Tillatt aktuelle tilhengervekt skal ikke fastsettes høyere enn halvparten av motorvognens egenvekt (uten fører og uten montert tilhengerfeste). Dette gjelder også når fabrikanten har garantert høyere vekt. Tillatt aktuell tilhengervekt kan ikke fastsettes høyere enn den tilhengervekten som tilhengerfestet kan godkjennes for. Når motorsykkel har sidevogn, må sidevogn ha godkjent brems dersom motorsykkelen skal kunne godkjennes for trekking av tilhenger. I så tilfelle regnes sidevognen med i motorsykkelens egenvekt og danner grunnlag for fastsettelse av tillatt aktuell tilhengervekt.2. Oppheves.

§ 10-5Vektgaranti og vektfordeling for beltebil og beltemotorsykkel#

1. Beltebil og beltemotorsykkel skal være konstruert og garantert av fabrikanten for største totalvekt.2. Beltebil og beltemotorsykkel skal være slik konstruert at deres egenvekt og største totalvekt er mest mulig jevnt fordelt mellom beltene og hensiktsmessig fordelt langs de enkelte belter.

§ 10-6Vektgaranti og vektfordeling for traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005#

Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal oppfylle kravene i bilag I til direktiv 74/151/EØF som senest endret ved direktiv 98/38/EF, eller bilag I til direktiv 2009/63/EF.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF. Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

Kap. 11 · Ramme eller annen bærende konstruksjon

§ 11-1Generelt om ramme eller annen bærende konstruksjon#

1. Kjøretøysramme eller annen bærende konstruksjon må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største totalvekt.2. Kjøretøy må ikke utstyres med tilhengerkopling, tipp, lasteapparat, plogfeste, arbeidsredskap eller lignende uten at rammen eller annen bærende konstruksjon tåler de ekstra påkjenninger som bruk av slikt utstyr medfører.

Kap. 12 · Aksler, fjærer, belter og støtdempere

§ 12-1Aksler, fjærer, belter og støtdempere på bil#

§ 12-2Opphevet#

§ 12-3Aksler, fjærer, belter og støtdempere på beltebil og beltemotorsykkel#

1. Beltebil og beltemotorsykkel skal ha aksler, belter, styreski og/eller styrehjul som har tilstrekkelig styrke i forhold til største totalvekt.

§ 12-4Aksler, fjærer, belter og støtdempere på traktor og motorredskap#

1. Traktors og motorredskaps aksler, fjærer, hjul med dekk, belter mv. må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største totalvekt.

§ 12-5Aksler, fjærer, belter og støtdempere på tilhenger og tilhengerredskap#

1. Tilhenger og tilhengerredskaps aksler, fjærer og hjul med dekk må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største totalvekt.Under forutsetning av at kjøretøyfabrikanten garanterer for største aksel-/boggilast og største vertikale belastning på tilhengerkoplingen, er det nok at styrken er tilstrekkelig i forhold til den største totalvekt som fremkommer ved summering av største aksel-/boggilast og største vertikale belastning på tilhengerkoplingen. For tilhenger/tilhengerredskap beregnet for personbil eller varebil skal det i så fall ikke regnes med større vertikal belastning på tilhengerkoplingen enn 75 kg, selv om tilhengeren/tilhenger- redskapen er godkjent med større tillatt koplingslast.2. Tilhenger med konstruktiv hastighet over 40 km/t skal være avfjæret. Slik tilhenger skal også ha tilfredsstillende anordning for demping av fjæringsbevegelsene når tilhengerens største totalvekt er over 500 kg, men ikke over 2.000 kg.Kravet om fjæring gjelder ikke tilhenger til bil når tilhengeren er beregnet til transport av spesielt gods, når det er nødvendig av hensyn til tilhengerens stabilitet. Slik tilhenger skal bak være merket med skilt som angir at største hastighet ikke må overstige 30 km/t.

Kap. 13 · Hjul, dekk

§ 13-1Generelt om hjul, dekk#

§ 13-2Dekk på bil – støy (direktiv 2001/43/EF som endret ved direktiv 2005/11/EF eller ECE-regulativ 117)#

1. Kravnivå:Direktiv 92/23/EØF som endret ved direktiv 2001/43/EF og direktiv 2005/11/EF eller ECE-regulativ 117.2. Virkeområde m.m.:Kjøretøy i gruppe M, N og O samt nye dekk til disse uansett om de er originalmontert eller er en reservedel unntatt regummierte dekk.Støykravene gjelder ikke for:- piggdekk (men for andre vinterdekk med eventuelle hull for pigger),- dekk som er beregnet for montering på kjøretøy som er førstegangsregistrert før 1. oktober 1980,- dekk med hastighetsindeks mindre enn 80 km/t,- dekk beregnet for felger med nominell diameter som ikke overstiger 10 tommer eller som overstiger 25 tommer og- reservedekk av type T eller S til midlertidig bruk.3. Alternativ standard:Ingen.4. Godkjenning:Ved typegodkjenning av ny type kjøretøy og dekk skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium for at direktiv 92/23/EØF som senest endret ved direktiv 2001/43/EF og direktiv 2005/11/EF, alternativt ECE-regulativ 30 eller 54, er tilfredsstilt.Dekkene er delt opp i 3 brukskategorier med forskjellige grenseverdier:C1, dekk som hovedsakelig er konstruert for personbiler (M1 ) og deres tilhengere,C2, dekk som hovedsakelig er konstruert for busser (M2 og M3 ), varebiler (N1 ) og lastebiler (N2 og N3 ) og deres tilhengere og hvor dekk er godkjent for maksimalt 1450 kg belastning ved en hastighetsmerking på 140 km/t eller mer,C3, dekk som hovedsakelig er konstruert for busser (M2 og M3 ), varebiler (N1 ) og lastebiler (N2 og N3 ) og hvor dekk er godkjent for maksimalt 1450 kg belastning ved en hastighetsmerking på 130 km/t eller mindre, samt dekk som er godkjent for 1500 kg eller mer.Grenseverdiene for personbildekk (C1) i dB(A) er:Dekk kl.Nominell dekk-bredde (mm)AB¹C¹ ²C1a≤145til 30. juni 200772fra 1. juli 20077170C1b>145≤165til 30. juni 200773fra 1. juli 20077271C1c>165≤185til 30. juni 200774fra 1. juli 20077372C1d>185≤215til 30. juni 200875fra 1. juli 20087474C1e>215til 30. juni 200976fra 1. juli 20097575Forsterkede (merket «Reinforced») har 1 dB(A) høyere grenseverdi enn angitt i tabellen over. Spesialdekk (jf. direktiv 92/23/EØF: for eksempel dekk til blandet bruk (på veg og i terreng) og i begrenset hastighet) har 2 dB(A) høyere grenseverdi enn angitt i tabellen over.Grenseverdiene for buss-, vare- og lastebildekk (C2 og C3) i dB(A) er:Bruk/dekkC2C3normal (sommerdekk til vanlig veg)7576vinterdekk (M+S)7778Spesialdekk7879Merking av dekkene som viser at de er prøvet og tilfredsstiller støykravene skal se slik ut:Nummereringen over er tatt med som eksempel. 3-tallet inne i rektangelet betyr at dekket er typegodkjent i Italia og med typegodkjenningsnummer «687», «00» at dette er et vare- eller lastebildekk og «-s» at typegodkjenningen dekker bilag V (støy) i direktivet. For øvrig krever ikke (eller forbyr heller ikke) direktivet at dekkene skal merkes for eksempel med det målte støytallet.I henhold til artikkel 3 skal det senest 4. august 2003 vedtas et endringsdirektiv (via the Committee for Adaptation to Technical Progress) for å introdusere veggrepstester for dekk. Basert på erfaringene med innføringen av dekkstøygrenseverdier og med hensyntagen til tekniske fremskritt skal Kommisjonen innen 4. august 2004 rapportere til Parlamentet og Rådet om hvor forsvarlig det er å innføre B- og C-grenseverdiene uten at dette går ut over sikkerheten. Basert på denne rapporten skal Kommisjonen innen 4. august 2005 foreslå endringsdirektiv for å introdusere krav på områder som berører sikkerhet, miljø og rullemotstand.5. Ikrafttreden:- 4. august 2003 for typegodkjenning av ny type dekk.- 4. februar 2004 for typegodkjenning av ny type kjøretøy.- 4. februar 2005 for registrering av kjøretøy.- Fra tidspunktene under skal nye dekk som selges eller tas i bruk tilfredsstille kravene i direktivet:DekklasseNominell dekkbredde (mm)Salg og bruk av nye dekkC1a, b, c≤1851. oktober 2009C1d>185≤2151. oktober 2010C1e>2151. oktober 2011C2 og C3alle1. oktober 2009

§ 13-3Hjul, dekk på bil#

1. Bil skal ha luftfylte dekk eller dekk med tilsvarende egenskaper godkjent av Statens vegvesen. Piggdekk er i alle tilfelle godkjenningspliktig. Godkjenningsplikten anses oppfylt dersom slike dekk er i overensstemmelse med disse bestemmelser.På personbil er plass-sparende eller lett reservehjul tillatt. Dekket eller felgen må være merket med høyeste fart. Bruken må være beskrevet i anvisning som følger hjulet eller er tatt inn i bilens instruksjonsbok. Hjulet må bare nyttes under nødvendig transport til nærmeste reparasjonssted.2. På bil med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg skal alle dekk være av samme type (diagonaldekk, radialdekk, sommerdekk eller vinterdekk). Det kan likevel benyttes dekk av forskjellig fabrikant og mønsterutforming.3. For pigging av dekk til bil med tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg gjelder følgende:a. Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,2 mm.b. Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets.c. Største tillatte vekt pr. pigg er 1,1 g.Største tillatte statiske piggkraft for slike pigger er 120 N eller lavere.Annen type pigg kan godkjennes dersom det fra et uavhengig kompetent laboratorium kan dokumenteres at piggene vegslitasje- og veggrepsmessig, har minst like gode egenskaper som en piggtype tilsvarende ovennevnte krav.Største tillatte vekt pr. pigg for lette lastebildekk (C-dekk eller Reinforced dekk) som brukes på bil der slike dekk er foreskrevet av bilfabrikant, er 2,3 g. Største tillatte statiske piggkraft ved 20 °C ± 4 °C er 180 N.d. Statisk piggkraft skal måles ved 20 °C ± 4 °C. (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med 1,2 mm overheng, ved korrekt lufttrykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggsflate mot vegbanen).4. For pigging av dekk til bil med totalvekt over 3.500 kg gjelder følgende:a. Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,7 mm.b. Største tillatte overheng på en enkelt pigg er 2,0 mm.c. Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets. Dersom piggene med hensyn til utførelse og montering tilfredsstiller kravene for bil med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg, jf. nr. 3, er største tillatte antall pigger 250 stk.d. Største tillatte vekt pr. pigg er 3 g.e. Største tillatte statiske kraft ved 20 °C ± 4 °C er 340 N.5. Rørpigger, rallypigger eller tilsvarende konstruksjoner er ikke tillatt.6. Kravene i nr. 3 og 4 er ikke til hinder for at annet piggdekk kan benyttes dersom det kan dokumenteres, for eksempel gjennom finsk typegodkjenning, at dekket ikke forårsaker større slitasje på vegbanen sammenlignet med et piggdekk som oppfyller kravene ovenfor.7. Kjøretøy som angitt nedenfor kan i tillegg til det antall pigger som dekket er godkjent med etter nr. 3, 4 eller 6, benytte følgende:a. utrykningskjøretøy: Inntil 100 stk. flere pigger per dekk, alternativt inntil 230 stk. pigger totalt i dekket,b. busser: Inntil 50 stk. flere pigger per dekk,c. ADR-kjøretøy i gruppe N3 og O4 med gyldig godkjenningsattest for transport av farlig gods: Inntil 100 stk. flere pigger per dekk,d. melkebil og -tilhenger for transport av melk på tank: Inntil 100 stk. flere pigger per dekk,e. brøytebil i gruppe N3 med anmerkning i vognkortet om godkjent brøytefeste: Inntil 100 stk. flere pigger per dekk,f. bergingsbil i gruppe N2 og N3: Inntil 100 stk. flere pigger per dekk, ogg. biler for bevegelseshemmede som har parkeringstillatelse i henhold til Samferdselsdepartementets forskrift 18. mars 2016 nr. 264 om parkeringstillatelse for forflytningshemmede: Inntil 50 stk. flere pigger per dekk.

§ 13-4Hjul, dekk på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 1)#

1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 1 (Dekk på motorvogner med to eller tre hjul og montering av disse).2. Virkeområde: Alle motorvogner som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.3. Alternative standarder: ECE-reg.nr. 30.02, 54.00, 64.00 og 75.00. For motorsykkel med sidevogn og for mopeder og motorsykler med tre eller fire hjul – direktiv 92/23/EØF.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden:KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerAlle1. oktober 199917. juni 20036. For pigging av dekk til to- og trehjulede motorvogner gjelder bestemmelsene i § 13-5 nr. 2.

§ 13-5Hjul, dekk på to- og trehjulede motorvogner#

1. To- og trehjulede motorvogner skal ha luftfylte dekk eller dekk med tilsvarende egenskaper godkjent av Statens vegvesen. Piggdekk er i alle tilfelle godkjenningspliktig. Godkjenningsplikten anses oppfylt dersom slike dekk er i overensstemmelse med disse bestemmelser.2. For pigging av dekk til to- og trehjulede motorvogner gjelder følgende:a. Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk før det tas i bruk må ikke overstige 1,2 mm.b. Største tillatte overheng for en enkelt pigg er 1,5 mm.c. Største tillatte antall pigger:- hjuldimensjon t.o.m. 15″: 110 stk.- hjuldimensjon f.o.m. 16″: 150 stk.d. Største tillatte vekt pr. pigg er 2,5 g.e. Største tillatte statiske piggkraft ved 20 °C ± 4 °C er 200 N. (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med største tillatte overheng, og med korrekt lufttrykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggsflate mot vegbanen.)f. Rørpigger, rallypigger, skråslipte eller spisse pigger eller tilsvarende er ikke tillatt.g. to- og trehjulede motorvogner som benytter bildekk følger reglene i § 13-3,h. for to- og trehjulede utrykningskjøretøy gjelder ikke begrensningene i bokstavene a–f.

§ 13-6Hjul, dekk på traktor og motorredskap#

1. Traktor og motorredskap skal ha luftfylte dekk eller dekk med tilsvarende egenskaper godkjent av Statens vegvesen. Piggdekk er i alle tilfelle godkjenningspliktig. Godkjenningsplikten anses oppfylt dersom slike dekk er i overensstemmelse med disse bestemmelser.2. For pigging av dekk til traktor og motorredskap gjelder følgende:a. Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,7 mm.b. Største tillatte overheng for en enkelt pigg er 2,0 mm.c. Største tillatte antall pigger er 0,5 pigger pr. cm av rulleomkretsen.d. Rørpigger, rallypigger, skråslipte eller spisse pigger eller tilsvarende er ikke tillatt.På utrykningskjøretøy kan det benyttes inntil 100 flere pigger enn det som fremgår av bestemmelsene foran.3. Dekk til traktor og tilhenger til traktor godkjent etter ECE-regulativ 106 godtas når merkingen er utført i henhold til regulativet.

§ 13-7Hjul, dekk på tilhenger og tilhengerredskap#

1. Tilhenger og tilhengerredskap som har en konstruktiv hastighet over 40 km/t skal ha luftfylte dekk eller dekk med tilsvarende egenskaper godkjent av Statens vegvesen. Piggdekk er i alle tilfelle godkjenningspliktig. Godkjenningsplikten anses oppfylt dersom slike dekk er i overensstemmelse med disse bestemmelser.2. For pigging av dekk til tilhenger eller tilhengerredskap som trekkes av bil med tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg gjelder følgende:a. Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,2 mm.b. Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets.c. Største tillatte vekt pr. pigg er 1,8 g.d. Største tillatte statiske piggkraft ved 20 °C ± 4 °C er 200 N (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med 1,2 mm overheng, og ved korrekt lufttrykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggsflate mot vegbanen).3. For pigging av dekk til tilhenger og tilhengerredskap som trekkes av bil med tillatt totalvekt over 3.500 kg gjelder følgende:a. Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,7 mm.b. Største tillatte overheng for en enkelt pigg er 2,0 mm.c. Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets.d. Dersom piggene med hensyn til utførelse og montering tilfredsstiller kravene for bil med tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg, jf. § 13-3 nr. 3, er største tillatte antall pigger 250 stk.e. Største tillatte vekt pr. pigg er 3 g.f. Største tillatte statiske piggkraft ved 20 °C ± 4 ° C er 400 N (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med 1,2 mm overheng, og ved korrekt lufttrykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggsflate mot vegbanen).4. Rørpigger, rallypigger, skråslipte eller spisse pigger eller tilsvarende er ikke tillatt.5. Kravene i nr. 2 og 3 er ikke til hinder for at annet piggdekk kan benyttes dersom det kan dokumenteres, for eksempel gjennom finsk typegodkjenning, at dekket ikke forårsaker større slitasje på vegbanen sammenlignet med et piggdekk som oppfyller kravene ovenfor.

Kap. 14 · Karosseri, lasteplan m.m.

§ 14-1Generelt om karosseri og lasteplan#

1. Kjøretøy skal være slik innrettet at det fra førerplassen er tilstrekkelig utsikt fremover og til sidene.Bil som tilfredstiller kravene i direktiv 77/649/EØF, endret ved direktiv 81/643/EØF, direktiv 88/366/EØF og direktiv 90/630/EØF anses å oppfylle bestemmelsene i første ledd.Jord- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 74/347/EØF, endret ved direktiv 79/1073/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 97/54/EF eller direktiv 2008/2/EF, anses for å oppfylle bestemmelsene i første ledd.2. Kjøretøy må utvendig være formet og utstyrt slik at de ikke forårsaker unødig skade ved sammenstøt eller påkjørsel. Hengslede luker, karmer o.l. på sidene må ikke være slik innrettet at de ved åpning kan bli sperret i utstående stilling.Kjøretøy som tilfredsstiller kravene i direktiv 74/483/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 79/488/EØF eller direktiv 87/354/EØF, og som senest endret ved direktiv 2007/15/EF, eller som tilfredsstiller kravene i ECE regulativ nr. 26, som senest endret ved serie 03, tillegg 1, anses å oppfylle bestemmelsene i første ledd. Det samme gjelder bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 92/114/EØF.Innvendig må karosseri være slik formet og utstyrt at fører og passasjerer ikke utsettes for unødig fare.Kjøretøy som tilfredsstiller kravene i direktiv 74/60/EØF, endret ved direktiv 78/632/EØF eller direktiv 2000/4/EF, eller i ECE-reg.nr. 21, serie 01, tillegg 1, rettelse 1, anses å oppfylle bestemmelsene i tredje ledd.3. På kjøretøy som har eksosoppvarmet lasteplan eller lastekasse skal det inne i førerhuset, på lett synlig sted, plasseres et metallskilt med følgende påskrift:Oppvarmet lasteplan. Må ikke brukes til transport av sprengstoff eller andre brannfarlige varer.

§ 14-2Innvendig utforming av karosseri – kravnivå 2000/4/EF#

Med ikrafttredelse 8. april 2002 skal det ved EØF-typegodkjenning av M1-bil fremlegges dokumentasjon fra fabrikanten eller fra kompetent, uavhengig laboratorium for at kravene i direktiv 74/60/EØF, som senest endret ved direktiv 2000/4/EF, er tilfredsstilt.Med ikrafttredelse 8. april 2003 skal M1-biler, som er utstyrt med elektrisk drevne ruter, soltak eller lignende, ved registrering første gang, tilfredsstille kravene i direktiv 74/60/EØF, som senest endret ved direktiv 2000/4/EF.

§ 14-3Frontale beskyttelsessystemer#

1. Kravnivå: Direktiv 2005/66/EF og vedtak 2006/368/EF.2. Virkeområde: Kjøretøy i gruppe M1 og N1.Gjelder både for frontale beskyttelsessystemer som:- Leveres påmontert eller med kjøretøyet, eller- fremstår som en separat teknisk enhet (ettermontering).3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Dersom et kjøretøy er utstyrt med frontalt beskyttelsessystem skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant/kompetent uavhengig laboratorium for at kjøretøy og/eller det separate frontale beskyttelsessystemet er i tråd med direktiv 2005/66/EF og testet etter vedtak 2006/368/EF. Ved ettermontering av frontalt beskyttelsessystem skal kjøretøyet fremvises for Statens vegvesen til ny godkjenning, jf. § 7-2 nr. 3.1.5. Ikrafttreden:- 25. november 2006 for typegodkjenning av nye kjøretøytyper med integrerte frontale beskyttelsessystemer.- 25. mai 2007 for registreringer av kjøretøy med integrerte frontale beskyttelsessystemer og for ettermontering av frontale beskyttelsessystemer.6. For kjøretøy som ikke omfattes av ovennevnte gjelder følgende:Anordning av for eksempel rør- eller platekonstruksjon, originalmontert eller ettermontert, for beskyttelse av bil, for eksempel ved kollisjon med dyr, tillates bare dersom bilen med anordning tilfredsstiller enten:a. direktiv 74/483/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 79/488/EØF,b. ECE-reg. nr. 26, serie 01, rettelse 1 ellerc. direktiv 92/114/EØF.

§ 14-4Karosseri og lasteplan på bil#

1. Avstanden fra bakkant av karosseri, lasteplan e.l. til senter av bakaksel eller bakakselkombinasjonens vektsenter ved største aksellast/boggilast/trippelboggilast må ikke overstige 70% av akselavstanden målt til nevnte vektsenter og må høyst være 4 meter.Bak dette tillates lasteutstyr, hengsler, låser o.l. dersom utstyret ligger innenfor en likesidet trekant med karosseriet/lasteplanets bakre begrensning som grunnlinje, men dog slik at karosseriet eller utstyret skal tilfredsstille bestemmelsene i § 14-1 nr. 2 og i kap. 33.Ved beregning av akselavstand og overheng skal det ikke tas hensyn til styrbare aksler. Har bilen flere styrbare aksler, måles akselavstanden fra den forreste akselen.Bestemmelsene i dette nr. gjelder ikke for buss eller for renovasjonsbil med komprimeringsaggregat.2. Bil med slepeinnretninger som tilfredsstiller kravene i direktiv 77/389/EØF eventuelt som endret ved direktiv 96/64/EF, skal godtas.

§ 14-5Karosseri og lasteplan på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/31/EØF, direktiv 2000/72/EF, direktiv 2009/78/EF, direktiv 97/24/EF kapittel 3 og direktiv 2006/27/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 2009/78/EF (om parkeringsstøtter for motorvogner med to hjul) og direktiv 97/24/EF kapittel 3 (utstikkende deler på to- og trehjulede motorvogner), endret ved direktiv 2006/27/EF.2. Kravnivå: Direktiv 93/31/EØF (om parkeringsstøtter for motorvogner med to hjul), fra 1. juli 2002 som endret ved direktiv 2000/72/EF og direktiv 97/24/EF kapittel 3 (utstikkende deler på to- og trehjulede motorvogner), endret ved direktiv 2006/27/EF.3. Virkeområde:- Direktiv 93/31/EØF og direktiv 2000/72/EF, eller direktiv 2009/78/EF: Alle motorvogner med to hjul som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.- Direktiv 97/24/EF kapittel 3: Alle motorvogner som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.4. Alternativ standard: Ingen.5. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.6. Ikrafttreden:Direktiv (grunndirektiv)Som senest endret vedKategoriFor typegodkj. av ny type kjøretøyFor nye registreringerDirektiv 2009/78/EFAlle (to hjul)1. januar 2010Direktiv 97/24/EF, kapittel 3Ikke endretAlle1. oktober 199917. juni 2003Direktiv 97/24/EF, kapittel 32006/27/EFAlle1. juli 2007–Direktiv 93/31/EØFIkke endretAlle (to hjul)1. oktober 199917. juni 2003Direktiv 93/31/EØF2000/72/EFAlle (to hjul)1. august 2002–

§ 14-6Støtteben på motorsykkel og moped#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for tohjulede motorvogner som ikke omfattes av § 14-4.2. Motorsykkel og moped med to hjul skal ha parkeringsstøtte.3. Parkeringsstøtten skal holde kjøretøyet i oppreist stilling når den er stanset (parkert).4. Parkeringsstøtten skal være slik innrettet at den, når den avlastes for kjøretøyets vekt, automatisk føres til en hvilestilling eller må plasseres i hvilestilling før kjøretøyet lar seg kjøre. Når parkeringsstøtten er plassert i hvilestilling, må den ikke kunne forårsake unødig fare ved at den berører vegbanen under kjøring, rager utenfor kjøretøyet eller på annen måte. Parkeringsstøtten må være så godt festet i hvilestillingen at den ikke kan komme ut av denne under kjøringen.5. Parkeringsstøtte som oppfyller kravene i direktiv 93/31/EØF, ev. som endret ved direktiv 2000/72/EF, eller direktiv 2009/78/EF, anses å oppfylle kravene i denne paragraf.

§ 14-7Karosseri og lasteplan på jord- eller skogbrukstraktor#

1. Jord- eller skogbrukstraktor som oppfyller bestemmelsene i direktiv 74/152/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 88/412/EØF eller direktiv 97/54/EF, eller direktiv 2009/60/EF, skal aksepteres, for så vidt gjelder eventuelt påmontert lasteplan.2. Slepeanordning foran til jord- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 79/533/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 1999/58/EF, eller direktiv 2009/58/EF, skal godtas.

§ 14-8Karosseri og lasteplan på tilhenger#

1. For semitrailer er største tillatte avstand fra king pins senterakse horisontalt til semitrailerens bakre begrensning 12 m. Største tillatte avstand til king pins senterakse horisontalt til et hvilket som helst punkt på semitrailerens forkant er 2,04 m og største tillatte avstand fra king pin horisontalt til teoretisk svingsentrum for akslene er 8,15 m.

Kap. 15 · Beskyttelsesvegg i godsrom

Kap. 16 · Bilbelter/sikkerhetsbelter/merking

§ 16-1Generelt om bilbelter#

1. Det finnes følgende typer rullebelter:Type 1. Rulle uten låsing. Rulle der beltet ved liten kraft rulles ut i sin hele lengde, og som ikke gir mulighet for justering av uttrukket beltelengde.Type 2. Rulle som brukeren må låse opp manuelt for å kunne trekke ut ønsket beltelengde, og som låses automatisk når innretningen ikke lenger betjenes.Type 3. Rulle med automatisk låsing. Rulle med mulighet for å trekke beltet ut til ønsket lengde, og som automatisk tilpasser beltet til brukeren når beltelåsen lukkes. Beltet kan bare trekkes lenger ut ved positivt inngrep fra brukeren.Type 4. Rulle med nødlåsing. Rulle som under normale kjøreforhold ikke hindrer brukerens bevegelsesfrihet. Rullen har en justeringsinnretning som automatisk tilpasser beltelengden til brukeren, og en låsemekanisme som aktiveres ved reduksjon av bilens hastighet, ved uttrekk av beltet fra rullen eller på annen automatisk måte (enkel låsemekanisme), eller ved en kombinasjon av disse faktorene (dobbel låsemekanisme).Type 4N. Rulle med nødlåsing, men med høyere aktiveringsterskel enn type 4. Skal ikke brukes i M1-biler.2. Godkjenningsmerkingen på beltet skal inneholde følgende:- Beltets godkjenningsnummer (under sirkelen eller rektanglet) og- E pluss godkjennelseslandets kodetall, inne i en sirkel. Godkjent etter ECE-reg.nr. 16Eller:- e pluss godkjennelseslandets kodetall, inne i et rektangel. Godkjent etter et EU-direktiv.3. Tilleggssymboler, plassert over sirkelen etter rektanglet:- A. Trepunktsbelte.- B. Hoftebelte.- C. Firepunktsbelte.- D. Diagonalbelte.- S. Spesialbelte.- e. Belte med energiabsorberende innretning.- r. Rullebelte. Bokstaven etterfølges av tall som angir rullens type.- m. Rullebelte med nødlåsing med dobbel låsemekanisme.- Z. Belte som er en del av et sikringsutstyr.

§ 16-2Krav til og krav om bilbelter – kravnivå direktiv 2000/3/EF som endret ved direktiv 2005/40/EF#

1. Ikrafttredelse.For typegodkjenning av M1-biler trer bestemmelsene i denne paragraf i kraft 1. oktober 2001 og for nye registreringer 1. oktober 2002. Direktiv 2005/40/EF trer i kraft 21. april 2006 for typegodkjenning av nye kjøretøytyper, 20. oktober 2006 for utstedelse av typegodkjenninger og 20. oktober 2007 for nye registreringer. Kravet om trepunktsbelte på alle plasser i M1-biler trer dog først i kraft 1. april 2002 for typegodkjenning og 1. oktober 2004 for nye registreringer.Bil i gruppe M1 med originalmontert integrert barnesikringsutstyr som registreres første gang 30. april 2001 eller senere, skal tilfredsstille direktiv 77/541/EØF, som senest endret ved direktiv 2000/3/EF.Bil i gruppe N1 eller M2 med tillatt totalvekt høyest 3,5 tonn med innmontert integrert barnesikringsutstyr som registreres første gang 1. oktober 2002 eller senere, skal tilfredsstille direktiv 77/541/EØF, som senest endret ved direktiv 2000/3/EF. Direktiv 2005/40/EF trer i kraft 21. april 2006 for typegodkjenning av nye kjøretøytyper, 20. oktober 2006 for utstedelse av typegodkjenninger og 20. oktober 2007 for nye registreringer.2. Bilbelter skal tilfredsstille kravene i direktiv 77/541/EØF, som senest endret ved direktiv 2005/40/EF. Minimumskravene etter direktiv 2000/3/EF er at beltene skal være av følgende typer på ulike seter i ulike grupper biler:M1Forovervendte forseter, ytre:Ar4mForovervendte forseter, midtre:Ar4mForovervendte, andre enn forseter, ytre:Ar4mForovervendte, andre enn forseter, midtre:Ar4mBakovervendte seter:B, Br3, Br4mFor alle andre grupper biler gjelder tabellen under § 16-3.Bilbelter av type S kan i alle tilfeller monteres istedenfor belter av typen A eller B såfremt festepunktene tilfredsstiller kravene i direktiv 76/115/EØF, som endret ved direktiv 2005/41/EF.Enhver type bilbelte i samsvar med direktiv 2000/3/EF, som endret ved direktiv 2005/40/EF, kan monteres på plasser der direktivet ikke krever belter.Trepunktsbelte kan monteres på plasser der direktiv 2000/3/EF, som endret ved direktiv 2005/40/EF krever hoftebelte.3. Direktiv 2000/3/EF krever, med visse unntak, at på alle sitteplasser som er utstyrt med kollisjonspute, skal det være en nærmere beskrevet advarsel mot bruk av bakovervendt barnesikringsutstyr.

§ 16-3Krav til og krav om bilbelter (direktiv 96/36/EF) og festepunkter (direktiv 96/38/EF)#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for biler som ikke omfattes av § 16-2.2. Ikrafttredelse.For M2-biler med tillatt totalvekt 3.500 kg eller mindre trer bestemmelsene i denne paragraf i kraft 1. oktober 1999 for typegodkjenning av ny type bil, og 1. oktober 2001 for nye registreringer. For alle andre biler trer bestemmelsene i denne paragraf i kraft 1. april 1998 for typegodkjenning av ny type bil, og 1. oktober 1999 for nye registreringer. Uten hensyn til nevnte ikrafttredelsesdatoer trer direktivets bestemmelse om advarselmerking i forbindelse med kollisjonspute i kraft 1. april 1998 for nye typegodkjenninger og nye registreringer.For kategori M3 (buss) omfatter direktivet busser som ikke er spesielt innrettet for bymessig trafikk, det vil si at det omfatter busser klasse 2 og 3 etter § 8-3 og busser i klasse II og III etter § 8-1.3. Bilbelter skal tilfredsstille kravene i direktiv 77/541/EØF, som senest endret ved direktiv 96/36/EF. Minimumskravene etter direktiv 96/36/EF er at beltene skal være av følgende typer på ulike seter i ulike grupper biler:M1Forovervendte forseter, ytre:Ar4mForovervendte forseter, midtre:B, Br3, Br4m eller A, Ar4m. Hoftebelte tillatt hvis frontruta er utenfor referanseområde definert i direktivet.Forovervendte, andre enn forseter, ytre:Ar4m, Br4m. Hoftebelte tillatt hvis setet er plassert innenfor en passasje definert i direktivet.Forovervendte, andre enn forseter, midtre:B, Br3 Br4mBakovervendte seter:B, Br3, Br4mM2 ≤ 3,5 tForovervendte seter:Ar4m, Ar4NmBakovervendte seter:Br3, Br4m, Br4NmM2 > 3,5 t og M3Forovervendte seter:Br3, Br4m, Br4Nm eller Ar4m, Ar4Nm. Hoftebelte tillatt på visse betingelser angitt i direktivet.Bakovervendte seter:Br3, Br4m, Br4NmForovervendte forseter, ytre:Ar4m, Ar4NmN1Forovervendte forseter, ytre:Ar4m, Ar4NmForovervendte forseter midtre:Br3, Br4m, Br4Nm eller A, Ar4m, Ar4Nm. Hoftebelte tilatt hvis frontruta er utenfor referanseområder definert i direktivet.Forovervendte, andre enn forseter, ytre:B, Br3, Br4m, Br4Nm eller intet. Hoftebelte påbudt på utsatte plasser som definert i direktivet.Forovervendte, andre enn forseter, midtre:B, Br3, Br4m, Br4Nm eller intet. Hoftebelte påbudt på utsatte plasser som definert i direktivet.Bakovervendte seter:IntetN2 og N3Forovervendte forseter, ytre:B, Br3, Br4m, Br4Nm eller A, Ar4m, Ar4Nm. Hoftebelte tillatt hvis frontruta er utenfor referanseområde definert i direktiver, samt for førersetet.Forovervendte forseter, midtre:B, Br3, Br4m, Br4Nm eller A, Ar4m, Ar4Nm. Hoftebelte tillatt hvis frontruta er utenfor referanseområder definert i direktivet.Forovervendte, andre enn forseter:B, Br3, Br4m, Br4Nm eller intet. Hoftebelte påbudt på utsatte plasser som definert i direktivet.Bakovervendte seter:Intet.Bilbelter av type S kan i alle tilfeller monteres istedenfor belter av type A eller B såfremt festepunktene tilfredstiller kravene i direktiv 76/115/EØF.Enhver type bilbelte i samsvar med direktiv 96/36/EF kan monteres på plasser der tabellen ovenfor ikke krever bilbelte.Trepunktsbelte kan monteres på plasser der tabellen ovenfor krever hoftebelte.4. Direktiv 96/36/EF krever, med visse unntak, at på alle sitteplasser som er utstyrt med kollisjonspute, skal det være en nærmere beskrevet advarsel mot bruk av bakovervendt barnesikringsutstyr.5. Festepunkter for bilbelter skal tilfredsstille kravene i direktiv 76/115/EØF, som senest endret ved direktiv 96/38/EF og direktiv 2005/41/EF.

§ 16-4Krav til og krav om bilbelter (ECE-reg.nr. 16.04) og festepunkter (ECE-reg.nr. 14-02)#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for biler som ikke omfattes av § 16-2.2. I bil med tillatt totalvekt mindre enn 3.500 kg skal plasser for fører og passasjer i forsete være utstyrt med bilbelter som tilfredsstiller kravene i ECE-reg.nr. 16.04 eller kravene i direktiv 77/541/EØF, som senest endret ved direktiv 90/628/EØF. Festepunktene skal tilfredsstille kravene i ECE-reg.nr. 14.02 eller kravene i direktiv 76/115/EØF, som senest endret ved direktiv 82/318/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 90/629/EØF. I personbil med totalvekt mindre enn 3.500 kg og med to seterader skal i tillegg plassene for passasjerer i baksetet være utstyrt med slike bilbelter og slike festepunkter.3. For sitteplass der det kreves bilbelte, gjelder følgende:a. Trepunktsbelte kan benyttes for alle sitteplasser. Bilbeltet skal være av type som automatisk tilpasses brukeren (rullebelte med automatisk rulle og dobbel låsemekanisme). Trepunktsbelte av annen type kan dog benyttes dersom belte som nevnt ikke kan benyttes.b. Hoftebelte kan bare benyttes for midtplass og for plass hvor trepunktsbelte av konstruksjonsmessige årsaker ikke kan monteres.c. Bilbelte skal etter kollisjonsbelastning skiftes ut med nytt belte.4. Bestemmelsene i nr. 2 siste setning og 3 gjelder også for kjøretøy som ombygges til personbil. Dersom det for disse ikke kan fremlegges tilfredsstillende dokumentasjon for festepunktenes styrke og plassering, kan Statens vegvesen vurdere dette.5. Når sittearrangement i bil etter 15. mars 2004 modifiseres i forhold til slik den opprinnelig ble godkjent, ved at sitteinnretninger i bilen innmonteres, monteres på annen plass eller fjernes, skal alle sitteinnretninger i bilen være utstyrt med bilbelter og festepunkter for disse som tilfredsstiller kravene i § 16-6 nr. 1. Dette gjelder ikke hvis bilen etter modifiseringen blir i samsvar med typegodkjent utførelse. Unntatt er også ambulanser. Beltetype, bilbelte og festepunkter som er i henhold til FMVSS og CMVSS kan godkjennes på bil som modifiseres som angitt i første punktum eller omklassifiseres uten endringer på sitteinnretninger.

§ 16-5Alternativ standard#

1. Adgangen til førstegangsregistrering av bil med bilbelter etter alternativ standard gjelder ikke for bil gruppe M1.2. Ved typegodkjenning og enkeltgodkjenning kan, på sitteplasser der denne forskrift krever E- eller e-godkjente bilbelter og festepunkter, alternativt godtas belter og fester godkjent etter FMVSS (Federal Motor Vehicle Safety Standards) 209 og 210. Beltene skal være av type som fastsatt i denne forskrift, og det er videre en forutsetning at beltene har dobbel låsemekanisme, dvs. at de låses både ved g-påvirkning på rullen og ved raskt uttrekk.

§ 16-6Krav til bilbelter/festepunkter på plasser som ikke kreves utstyrt med bilbelter#

1. Bilbelter i alle typer kjøretøy montert på plasser som ikke kreves utstyrt med bilbelter, skal være av type som minst tilfredsstiller kravene i ECE-reg.nr. 16.04 eller kravene i direktiv 77/541/EØF, som senest endret ved direktiv 90/628/EØF, direktiv 96/36/EF, direktiv 2000/3/EF eller direktiv 2005/40/EF. Festepunktene skal tilfredsstille kravene i ECE-reg.nr. 14.02 eller kravene i direktiv 76/115/EØF, som senest endret ved direktiv 82/318/EØF og direktiv 2005/41/EF, eventuelt som endret ved direktiv 90/629/EØF. Dette må dokumenteres av beltefabrikanten, kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium, basert på prøver eller beregning. Dersom dette ikke kan dokumenteres, kan festepunktene godkjennes hvis de kan tåle en fremoverrettet prøvekraft slik:Trepunktsbelte:5 kN på øvre festepunkt, 10 kN på fellesfeste og 5 kN på nedre festepunkt.Hoftebelte:10 kN for hvert festepunkt.Festepunktenes plassering vurderes ved godkjenning. Dokumentasjon kan kreves fremlagt.For originalmonterte bilbelter og festepunkter på plasser som ikke kreves utstyrt med bilbelter, kreves ingen godkjenning.2. Ikrafttredelse.For så vidt gjelder festepunkter trer bestemmelsene i denne paragraf i kraft 1. april 1998. For bilbelter som monteres av beltefabrikant trer bestemmelsen i kraft 1. oktober 1998. Bestemmelsen gjelder også ettermontering av bilbelter 1. april 1998 eller senere. Direktiv 2005/40/EF og direktiv 2005/41/EF trer i kraft 21. april 2006 for typegodkjenning av nye kjøretøytyper, 20. oktober 2006 for utstedelse av typegodkjenninger og 20. oktober 2007 for nye registreringer.

§ 16-7Sikkerhetsbelter og festepunkter for slike i tre- og firehjuls mopeder og tre- og firehjuls motorsykler (direktiv 97/24/EF kapittel 11 og direktiv 2006/27/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 11 (Sikkerhetsbelter og festepunkter for slike i tre- og firehjuls mopeder og tre- og firehjuls motorsykler) endret ved direktiv 2006/27/EF.2. Virkeområde: Alle motorvogner som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF, med tre eller fire hjul med karosseri. Unntatt er trehjuls mopeder, firehjuls mopeder og firehjuls motorsykler som har en egenmasse ikke over 250 kg. Med egenmasse menes slik som definert i § 2-3 nr. 2. Hvis forankringspunkter finnes skal dog direktivets krav tilfredsstilles.3. Alternativ standard: Sikkerhetsbelter kan være godkjent og merket i henhold til ECE-reg.nr. 16.04.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden:Direktiv (grunndirektiv)Som senest endret vedKategoriFor typegodkj. av ny type kjøretøyFor nye registreringerDirektiv 97/24/EØF, kapittel 11Ikke endretAlle1. oktober 199917. juni 2003Direktiv 97/24/EØF, kapittel 11Direktiv 2006/27/EFAlle1. juli 2007–

§ 16-8Bilbelter i traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005#

Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal ha montert bilbelter som tilfredsstiller kravene i direktiv 77/541/EØF som senest endret ved direktiv 2005/40/EF. Festepunktene skal tilfredsstille direktiv 76/115/EØF som senest endret ved direktiv 2005/41/EF, jf. § 16-6.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF. Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

Kap. 17 · Inn- og utgang, nødutgang

§ 17-1Dører på biler og deres tilhengere#

1. Kravnivå: Direktiv 70/387/EØF som endret senest ved direktiv 2001/31/EF.2. Virkeområde: M1 og N.3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 11-02, tillegg 1.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan kjøretøy, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden:KategoriTypegodkj. av ny type kjt.RegistreringM1 , N og O15. juni 2002–

§ 17-2Inn- og utgang på bil#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for biler som ikke omfattes av § 17-1.2. Dører som på lukket bil gir adgang til førerplassen må kunne låses på en sikker måte. I fører- eller passasjerrom med flere dører må minst to av dem alltid kunne åpnes fra innsiden selv om de er låst utenfra. Når dørene i tillegg er låst med ekstraordinær låseanordning som må aktiveres spesielt (tyverisikring), bortfaller kravet om innvendig åpning. I slike rom med bare en dør må det være minst en nødutgang som ikke er plassert på samme side som døren. Lukkede godsrom med dør(er) som er selvlåsende (smekklås), skal ha enten minst en dør som på en enkel måte kan åpnes fra innsiden eller ha minst en nødutgang av type og størrelse som angitt i § 17-4.3. Dører på sidene – unntatt dobbeltdører – må ikke være hengslet i bakkant. Låsene og hengslene må være tilstrekkelig solide til å holde dørene sikkert lukket. Innvendige betjeningsinnretninger for låsene må ha slik betjeningsbevegelse og være slik plassert at utilsiktet åpning av dørene unngås.4. Biler som tilfredsstiller kravene i direktiv 70/387/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 98/90/EF eller direktiv 2001/31/EF, eller ECE-reg.nr. 11.02, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 2 og 3.

§ 17-3Inn- og utgang på tilhenger og tilhengerredskap#

1. I lukkede godsrom med dør(er) som er selvlåsende (smekklås) skal alltid minst en dør på en enkel måte kunne åpnes fra innsiden selv om den er låst fra utsiden.2. Bestemmelsen i § 17-2 nr. 4 gjelder tilsvarende.

§ 17-4Nødutganger i buss med mindre enn 17 passasjerplasser#

Kap. 18 · Sitteinnretninger, persontall

§ 18-1Generelt om sitteinnretninger og persontall#

1. Sitteinnretninger skal være solide, godt festet og stå støtt. De må ikke ha skarpe kanter eller utstikkende deler som kan medføre unødig fare for fører eller passasjer ved oppbremsning, sammenstøt o.l. Hengslede og leddete sitteinnretninger og rygglener til slike skal kunne festes sikkert i den stilling de skal stå under bruk.2. Sitteinnretning for fører skal være slik formet og plassert at den gir føreren en gunstig og sikker kjørestilling. Sitteinnretning for passasjerer må være formet slik at passasjerene og sitteinnretningene ikke hindrer førerens betjening av kjøre- og kontrollinnretningene.3. Bil som tilfredsstiller direktiv 74/408/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 81/577/EØF, direktiv 96/37/EF eller direktiv 2005/39/EF, og direktiv 74/60/EØF, som endret ved direktiv 78/632/EØF, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 1 og 2.4. Antall sitteplasser bestemmes av fabrikanten ut fra den plass som finnes og største aksellaster og totalvekt, med følgende unntak, jf. også § 6-3 nr. 6:a. Tohjuls moped tillates ikke registrert for passasjerer.b. For beltebil gjelder ikke begrensningen i forhold til største aksellaster.c. Tilhenger/tilhengerredskap tillates ikke registrert for transport av personer.d. I bårerom i ambulansebil tillates ikke sitteinnretning foran båre som registrert sitteplass. Dette gjelder likevel ikke for én fremoverrettet sitteinnretning foran båre i ambulansebil med to bårer. Med området foran båre menes hele høyden av området i bårens forlengelse framover.Ved bestemmelse av antall sitteplasser skal det tas hensyn til dimensjonskrav m.m. som fremkommer i dette kapittel. Dette innebærer blant annet at fabrikanten ikke kan fastsette et antall sitteplasser som medfører klassifisering som buss, med mindre dimensjonskravene til seter for buss er oppfylt. Det innebærer også at det skal være tilstrekkelig nyttelast (75 kg for hver sitteplass) og at hver sitteplass er utstyrt med bilbelter i henhold til kap. 16.5. Fastmonterte sitteinnretninger er ikke tillatt i godsrom og på lasteplan for kjøretøy i kategori N. Dette gjelder ikke militærtaktiske biler registrert på forsvaret.6. Når sittearrangement i bil etter 15. mars 2004 modifiseres i forhold til slik den opprinnelig ble godkjent, ved at sitteinnretninger i bilen innmonteres, monteres på annen plass eller fjernes, er det ikke tillatt å montere langsgående (sidevendte) sitteinnretninger. Dette gjelder ikke hvis bilen etter modifiseringen blir i samsvar med typegodkjent utførelse. Unntatt er også ambulanser, militærtaktiske biler registrert på Forsvaret og i nødvendig utstrekning sitteinnretninger i biler som er spesielt utformet og/eller utstyrt for transport av funksjonshemmede.

§ 18-2Krav til seter (direktiv 96/37/EF og direktiv 2005/39/EF)#

1. IkrafttredelseDirektiv 96/37/EF KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerM og N11. april 19981. oktober 1999M2 tillatt totalvekt ≤ 3500 kg1. oktober 19991. oktober 2001Direktiv 2005/39/EF KategoriKlasseFor typeg. av ny type kjt.Utstedelse av EØF- og nasjonal typegodkjenningFor nye registreringerM1 , N121. april 200620. oktober 200620. oktober 2007M2 , M3III eller B21. april 200620. oktober 200620. oktober 20072. Seter med forankring og med hodestøtter, der dette kreves, skal tilfredsstille direktiv 74/408/EØF, som endret ved direktiv 96/37/EF og direktiv 2005/39/EF.

§ 18-3Sitteinnretninger i buss med mindre enn 17 passasjerplasser som ikke omfattes av § 8-1#

1. Plass for sittende passasjerer skal være minst 450 mm bred i området fra sitteputen og oppover til 500 mm over denne. Over 500 mm tillates plassen ved vegg å smalne av innover med maksimalt 15° oppover til en høyde over sitteputen på 900 mm. Sitteputens høyde over gulvet skal være minst 300 mm. I en avstand på 150 mm innover fra vegg tillates dog at høyden reduseres til 150 mm. (Se fig. 1.) Kravet om minimum 300 mm høyde fra gulv til sittepute kan fravikes for seter over hjulkasser og mellomakseltunnel.Den vertikale avstanden fra sitteputen til tak eller annen hindring skal være minst 900 mm målt fra midt i sitteputen.2. Seteputens dybde og bredde skal være minst 400 mm x 400 mm.Den horisontale avstanden fra seteryggen og framover i sitteinnretningen som passasjer skal ha til disposisjon skal være minst 650 mm målt i en høyde av 50 mm over sitteputen. (Se fig. 1.) I en høyde på 100 mm fra gulvet skal benplassen i lengderetningen være minimum 300 mm. Målet på 300 mm kan godt være parallellforskjøvet i forhold til det som er vist i figuren.Ryggputens høyde over sitteputen skal være minimum 400 mm.3. Måling skal skje ved ubelastede seter, og med ryggputene stående i oppreist stilling dersom ryggputene er justerbare. Seter som er justerbare i lengderetningen skal stå i midtposisjon ved måling.4. Høyden fra gulv til tak i passasjerrommet skal være minimum 1.300 mm, i en lengde målt fra midt i første passasjersete til midt i siste passasjersete og i en bredde målt midt i det ytterste passasjersete på den ene siden til midt i det ytterste passasjersete på den andre siden.5. Dersom bussen er slik utformet at det er direkte adgang til samtlige seterader gjennom dører fra begge sider av bussen, kan kravet om 1.300 mm takhøyde i nr. 4 fravikes.Fig. 16. Langsgående seter skal ved fremre og bakre begrensning ha en solid støtteskjerm eller tilsvarende anordning. Rygg på tverrstilt sete som er plassert umiddelbart framfor, anses som tilfredsstillende. Langsgående seter som har plass til flere enn tre personer skal for hver andre setepute være utstyrt med armstøtte eller annen anordning som hindrer passasjerene i å skli fremover.7. Klappseter kan regnes som ordinære sitteplasser dersom kravene i denne paragraf er oppfylt. Klappseter tillates imidlertid bare der hvor det er nødvendig av hensyn til adkomsten fra dør til øvrige sitteplasser og i et antall av maksimalt 2 stk.

§ 18-4Sitteinnretninger, persontall og sikringsutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2009/79/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 2009/79/EF (om sikringsutstyr for passasjer på motorvogner med to hjul).2. Virkeområde: Alle motorvogner med to hjul som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden:KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerAlle1. januar 2010

§ 18-5Sitteinnretninger, persontall og sikringsutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 1999/24/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 93/32/EØF som endret ved direktiv 1999/24/EF (om sikringsutstyr for passasjer på motorvogner med to hjul).2. Virkeområde: Alle motorvogner med to hjul som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden:KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerAlle1. juli 2000

§ 18-6Sitteinnretninger, persontall og sikringsutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/32/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 93/32/EØF (om sikringsutstyr for passasjerer på motorvogner med to hjul).2. Virkeområde: Alle motorvogner med to hjul som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden:KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerAlle1. oktober 199917. juni 2003

§ 18-7Sitteinnretninger, persontall og sikringsutstyr på to- og trehjulede motorvogner#

1. Motorsykkel (uten sidevogn) tillates ikke registrert for mer enn to personer.2. Motorsykkel som registreres for to personer skal være utstyrt med hensiktsmessig bøyle plassert bak sitteinnretningen hvor passasjeren kan holde seg fast og/eller setestropp med wire eller fiberinnlegg som tåler en kraft på 2.000 N.Motorsykkel som tilfredsstiller direktiv 93/32/EØF anses å møte dette kravet.3. To- og trehjulet motorvogn skal ha tilfredsstillende fothviler, fotbrett e.l. og kjedekasse i tilslutning til sitteinnretning for fører og passasjer.To fothvilere regnes som tilfredsstillende for kjøretøy som registreres for en person. For kjøretøy som registreres for to personer regnes 4 fothvilere som tilfredsstillende.Det er ikke tillatt med fester e.l. for flere fothvilere enn det antall som regnes som tilfredsstillende i forhold til det antall personer kjøretøyet registreres for.4. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for to- og trehjulede motorvogner som er typegodkjent i Norge før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003.

§ 18-8Sitteinnretninger og persontall på beltemotorsykkel#

1. Beltemotorsykkel tillates ikke registrert for mer enn to personer.2. Beltemotorsykkel som registreres for to personer, skal være utstyrt med hensiktsmessig bøyle/håndtak med tilstrekkelig styrke plassert bak eller på siden av sitteinnretningen hvor passasjeren kan holde seg fast, eller setestropp med wire eller fiberinnlegg som tåler en kraft på 2000 N og som er plassert mellom fører og passasjer.3. Kravene i nr. 2 trer i kraft 15. april 2005 for nye typegodkjenninger og for nye registreringer.

§ 18-9Sitteinnretninger på traktor#

1. Sitteinnretning skal ha tilfredsstillende fotstøtte. Sitteinnretning, fotstøtte mv. skal være slik plassert og avskjermet at fører og passasjerer er effektivt beskyttet mot hjul og andre bevegelige eller spisse eller skarpe deler. Ingen del av sitteinnretningen eller fotstøtten må rage utenfor motorvognens karosseri, hjul eller annen solid del av motorvognen. På traktor av type som skal være utstyrt med førervern, skal sitteinnretningene være slik plassert at fører og passasjerer har tilfredsstillende beskyttelse av vernet.2. Sitteinnretningene skal ha en bredde av minst 40 cm pr. person.

Kap. 19 · Betjeningsinnretninger m.m.

§ 19-1Generelt om betjeningsinnretninger#

1. Alle betjeningsinnretninger som skal brukes under kjøring må være slik innrettet og plassert at føreren kan betjene dem på en lett og sikker måte, også når det brukes bilbelte. Instrumentbelysning og kontrollamper må ha tilstrekkelig styrke uten å virke blendende.2. Betjeningsinnretninger på biler som tilfredsstiller kravene i direktiv 78/316/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 93/91/EØF eller direktiv 94/53/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 1.Det samme gjelder for betjeningsinnretninger på to- og trehjulede motorvogner som tilfredsstiller kravene i direktiv 93/29/EØF eventuelt som endret ved direktiv 2000/74/EF, eller direktiv 2009/80/EF, og på jordbruks- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 86/415/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 97/54/EF og direktiv 2010/22/EU.3. For to- og trehjulede motorvogner gjelder bestemmelsene i denne paragraf kjøretøy som vurderes etter direktiv 93/29/EØF eventuelt som endret ved direktiv 2000/74/EF, som er typegodkjent i Norge før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003. For kjøretøy som vurderes etter direktiv 2009/80/EF gjelder bestemmelsene for typegodkjenning av kjøretøy som finner sted etter 1. januar 2010.4. For typegodkjenning av biler gjelder bestemmelsene i denne paragraf til 6. september 2002.

§ 19-2Betjeningsinnretninger på bil (direktiv 94/53/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 94/53/EF.2. Virkeområde: For alle motorvogner i gruppe M og N.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden:For typegodkjenning av ny type kjøretøy trer kravene i kraft 6. september 2002.

§ 19-3Betjeningsinnretninger m.m. på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2009/80/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 2009/80/EF (om merking av betjeningsinnretninger, kontrollinnretninger og indikatorer på to- og trehjulede motorvogner).2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 60.00.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden:Direktiv(grunndirektiv)Som senest endret vedKategoriFor typegodkj. av ny type kjøretøyFor nye registreringerDirektiv2009/80/EF–Alle1. januar 2010

§ 19-4Betjeningsinnretninger m.m. på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/29/EØF og direktiv 2000/74/EF).#

1. Kravnivå: Direktiv 93/29/EØF (om merking av betjeningsinnretninger, kontrollinnretninger og indikatorer på to- og trehjulede motorvogner), fra 1. juli 2002 som endret ved direktiv 2000/74/EF.2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 60.00.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden: Direktiv(grunndirektiv)Som senest endret vedKategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerDirektiv93/29/EØF–Alle1. oktober 199917. juni 2003Direktiv93/29/EØFDirektiv2000/74/EFAlle1. juli 2002–

Kap. 20 · Oppvarming, ventilasjon og klimaanlegg

§ 20-1Oppvarming og ventilasjon i bil og deres tilhengere (direktiv 2001/56/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2004/78/EF og senest endret ved direktiv 2006/119/EF)#

1. Fører- og eventuelt passasjerrom skal være utstyrt med oppvarmingsanlegg i henhold til direktiv 2001/56/EF.For LPG-fyrt varmeanlegg gjelder kravene i direktiv 2001/56/EF som endret ved direktiv 2004/78/EF, som senest endret ved direktiv 2006/119/EF.2. Virkeområde: Alle kjøretøy i gruppe M, N og O som er utstyrt med oppvarmingsanlegg.3. Alternativ standard: ECE-reg. nr. 122.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan kjøretøy, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden direktiv 2001/56/EF:- 9. mai 2004 for typegodkjenning av ny type kjøretøy.- 9. mai 2005 for salg og at komponenter tas i bruk som separate tekniske enheter, registrering av nye kjøretøy, unntatt kjøretøy som har varmeapparat som utnytter spillvarme og som bruker vann som varmemedium.6. Ikrafttreden for LPG-fyrt varmeanlegg (direktiv 2001/56/EF som endret ved 2004/78/EF):- 1. januar 2006 for typegodkjenning av ny type kjøretøy.- 1. januar 2007 for salg og at komponenter tas i bruk som separate, tekniske enheter og for registrering av nye kjøretøy.7. Ikrafttreden for LPG-fyrt varmeanlegg (2001/56/EF som endret ved 2006/119/EF):- 1. april 2008 for typegodkjenning av ny type kjøretøy.

§ 20-2Oppvarming og ventilasjon på bil#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for kjøretøy som ikke omfattes av § 20-1.2. Lukket førerrom skal kunne oppvarmes og ventileres på tilfredsstillende måte. Bil som tilfredsstiller direktiv 78/548/EØF eller direktiv 2001/56/EF anses å oppfylle dette kravet.

§ 20-3Klimaanlegg (direktiv 2006/40/EF og forordning (EF) nr. 706/2007)#

1. Kravnivå: Direktiv 2006/40/EF.2. Virkeområde: Kjøretøy i klasse M1 og N1 klasse I (med referansevekt ≤ 1305), jf. § 2-2 annet og tredje ledd, jf. § 25-5 nr. 4.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Ved typegodkjenning av ny bil – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium om at direktiv 2006/40/EF er tilfredsstilt. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan kjøretøy, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttredelse for direktiv 2006/40/EF:Typegodkjenning:Fra 21. desember 2007 kan medlemsstatene ikke, med begrunnelse i utslipp fra klimaanlegg:- nekte typegodkjenning av ny type kjøretøy- forby registrering, salg eller at nye kjøretøy tas i bruk.Fra 21. juni 2008 kan medlemsstatene ikke lenger typegodkjenne kjøretøy med installerte klimaanlegg som er konstruert for å inneholde kjølemedier med en GWP-verdi på mer enn 150, med mindre lekkasjene fra anlegget ikke overstiger 40 g fluorholdige drivhusgasser i året for anlegg med én fordamper, og 60 g i året for anlegg med to fordampere.Fra 21. juni 2009 skal medlemsstatene når det gjelder nye kjøretøy med klimaanlegg som benytter kjølemedier med en GWP-verdi på mer enn 150, med mindre lekkasjene fra anlegget ikke overstiger 40 g fluorholdige drivhusgasser i året for anlegg med én fordamper, og 60 g i året for anlegg med to fordampere:- nekte registrering, salg og at kjøretøyene tas i bruk.Fra 1. januar 2011 kan ikke medlemsstatene typegodkjenne kjøretøytyper med klimaanlegg som er konstruert for å inneholde fluorholdige kjølemedier med en GWP-verdi på mer enn 150.Fra 1. januar 2017 skal medlemsstatene hva angår nye kjøretøy med klimaanlegg som er konstruert for å inneholde fluorholdige kjølemedier med en GWP-verdi på mer enn 150:- nekte registrering, salg og at kjøretøyene tas i bruk.Ettermontering:Fra 1. januar 2011 kan ikke klimaanlegg som inneholder klimagasser med en GWP-verdi på mer enn 150 ettermonteres i kjøretøy som er typegodkjent fra den dato.Fra 1. januar 2017 kan ikke slike anlegg ettermonteres i noen kjøretøy.Etterfylling:Klimaanlegg som er montert i kjøretøy som er typegodkjent 1. januar 2011 eller senere kan ikke påfylles fluorholdige kjølemedier, som drivhusgass med en GWP-verdi på mer enn 150.Fra 1. januar 2017 kan ingen klimaanlegg i kjøretøy påfylles fluorholdige kjølemedier med en GWP-verdi på mer enn 150, med unntak av etterfylling av klimaanlegg som inneholder slike kjølemedier, og som er montert i kjøretøyene før denne dato.Dersom det er et unormalt stort utslipp eller stor utsiving av kjølemediet fra systemet, skal ikke tjenesteytere som tilbyr service og reparasjon av klimaanlegg fylle slikt utstyr med fluorholdige drivhusgasser før nødvendig reparasjon er utført.6. Administrative bestemmelser om typegodkjenning og om en utsivingsdeteksjonstest: EØS-avtalen vedlegg II kap. I nr. 45zr (forordning (EF) nr. 706/2007) om fastsettelse, i henhold til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2006/40/EF, av administrative bestemmelser om EF-typegodkjenning av kjøretøy, og om en harmonisert deteksjonstest av utsiving fra visse klimaanlegg, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.Forordningen anvendes fra 5. januar 2008.

Kap. 21 · Styring

§ 21-1Generelt om styring#

§ 21-2Styring av bil#

§ 21-3Opphevet#

§ 21-4Styring på tilhenger/tilhengerredskap#

Kap. 22 · Drivstoffanlegg

§ 22-1Generelt om drivstoffanlegg#

1. Motorvogns drivstoffanlegg for flytende eller gassformig drivstoff skal være solid og fritt for lekkasje. Anlegget må være slik utført, plassert, festet og beskyttet at det ikke påføres skade ved mekaniske påkjenninger eller varmepåkjenninger og at fare for brann ved eventuell lekkasje så langt mulig unngås.Materialene i drivstoffanlegget må være motstandsdyktige mot korrosjon, varme og kulde og være egnet for det drivstoff som skal brukes og ikke være lett brennbare.Motorvogn som tilfredsstiller kravene i direktiv 70/221/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 79/490/EØF, direktiv 81/333/EØF, direktiv 97/19/EF eller direktiv 2000/8/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i første og annet ledd.2. Drivstofftank av plast tillates, så sant den for følgende kategorier motorvogner tilfredsstiller følgende krav:a. For bil: ECE-reg.nr. 34 annex 5 eller direktiv 70/221/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 79/490/EØF, direktiv 81/333/EØF, direktiv 97/19/EF eller direktiv 2000/8/EF.b. For beltemotorsykkel: Som nevnt under a) eller SAE Recommended Practice J 288, October 1972.c. For traktor og motorredskap: ECE-reg.nr. 34 annex 5 eller direktiv 74/151/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 88/410/EØF, direktiv 97/54/EF eller direktiv 98/38/EF, eller direktiv 2009/63/EF.d. For to- og trehjulede motorvogner: Som kravene under bokstav a) eller direktiv 97/24/EF kapittel 6.3. For to- og trehjulede motorvogner gjelder bestemmelsene i denne paragraf kjøretøy som er typegodkjent i Norge før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003.4. Bestemmelsene i nr. 2 litra a gjelder for biler som er typegodkjent i Norge før 3. mai 2002 eller som registreres før 3. mai 2003.5. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder traktor som er godkjent før 1. juli 2005.

§ 22-2Drivstofftank på bil (direktiv 70/221/EØF og direktiv 2000/8/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 70/221/EØF som endret ved direktiv 2000/8/EF.2. Virkeområde m.m.: Direktivet gjelder for kjøretøy som omfattes av direktiv 70/156/EØF.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Ved registrering av nytt ikke-typegodkjent kjøretøy med drivstofftank av plast og ved typegodkjenning av ny type kjøretøy skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.5. Ikrafttreden: Denne paragraf trer i kraft 3. mai 2002 for EØF-typegodkjenning av ny type kjøretøy og for nasjonal typegodkjenning av ny type kjøretøy med drivstofftank av plast og 3. mai 2003 for registrering av kjøretøy med drivstofftank av plast.

§ 22-3LPG-drivstoffanlegg i kjøretøy (ECE-regulativ 67)#

1. Kravnivå: ECE-regulativ 67.2. Virkeområde: Kjøretøy i gruppe M og N.3. Alternativ standard: Ingen.4. Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav.5. Ikrafttredelse: For nye typegodkjenninger 1. januar 2008 og for nye registreringer 1. januar 2009.

§ 22-4CNG-drivstoffanlegg i kjøretøy (ECE-regulativ 110)#

1. Kravnivå: ECE-regulativ 110.2. Virkeområde: Kjøretøygruppe M og N.3. Alternativ standard: Ingen.4. Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav.5. Ikrafttredelse: 1. mai 2007.

§ 22-5Ettermontering av LPG- og CNG-drivstoffanlegg i kjøretøy (ECE-regulativ 115)#

1. Kravnivå: ECE-regulativ 115.2. Virkeområde: Kjøretøygruppe M og N med de unntak som følger av § 1.4 i regulativ 115.3. Alternativ standard: Ingen.4. Kjøretøy skal fremstilles for ny godkjenning hos Statens vegvesen etter montering av CNG- eller LPG-drivstoffanlegg.4.1. Kjøretøyet skal være merket i tråd med kravene til merking i ECE-reg. 115, som bevitnelse på at drivstoffanlegget tilfredsstiller ovennevnte krav. Alternativt kan det legges frem dokumentasjon fra kjøretøyfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium på at kravene er tilfredsstilt.4.2. Installasjonsfirma skal framlegge erklæring på at ombygging er foretatt av spesielt opplært og autorisert personell, og at denne er utført på en betryggende måte og er i nøye samsvar med utstyrsfabrikantens anvisninger. Erklæring skal opplyse om hvilket personell som har utført installasjonen.4.3. Ved kombinert drift (bensin/LPG eller bensin/CNG) brukes drivstoffkode for bensin i vognkortet. I merknadsfelt gjøres følgende merknad: «Godkjent for LPG-drift», ev. «Godkjent for CNG-drift». Dessuten påføres godkjenningsdato og distriktskode.5. Ikrafttredelse: Ettermontering av CNG-anlegg: fra 1. mai 2007 godtas dokumentasjon i henhold til regulativet og fra 1. januar 2008 er regulativet obligatorisk. Ettermontering av LPG-drivstoffanlegg: 1. januar 2008.

§ 22-6LPG-drivstoffanlegg på bil#

§ 22-7Drivstofftank på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 6)#

§ 22-8Drivstofftank på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005#

Drivstofftank til traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal oppfylle kravene i vedlegg III til direktiv 74/151/EØF som senest endret ved direktiv 98/38/EF eller direktiv 70/221/EØF som senest endret ved direktiv 2000/8/EF, eller bilag III til direktiv 2009/63/EF.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF. Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

Kap. 23 · Motor og drivverk

§ 23-1Motor og drivverk på bil#

1. Bil med egenvekt 400 kg eller mer skal kunne kjøres bakover ved hjelp av motoren.Bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 75/443/EØF vedlegg I, eventuelt som endret ved direktiv 97/39/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i første ledd.2. Bil skal ha en effekt på minst 5,89 kW pr. tonn av største totalvekt. Effekten skal være målt og angitt i henhold til direktiv 80/1269//EØF, som endret ved direktiv 88/195/EØF og direktiv 89/491/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 97/21/EF eller direktiv 1999/99/EF. Alternativt kan effekten være målt og angitt i henhold til ECE-reg.nr. 85.For bil drevet av naturgass/LPG skal effekten være målt og angitt i henhold til direktiv 80/1269/EØF, som endret senest ved direktiv 1999/99/EF. Alternativt kan effekten være målt og angitt i henhold til ECE-reg.nr. 85, tillegg 2.3. Ved godkjenning av bil som tilhører en avgiftsgruppe der avgiften delvis baseres på motorens effekt og/eller slagvolum, skal det fremlegges underlag fra fabrikant som viser effekt og slagvolum. Ved enkeltgodkjenning kan underlaget være offentlig dokument, f.eks. vognkort. Effekten skal være målt og angitt i henhold til direktiv 80/1269/EØF, endret ved direktiv 88/195/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 89/491/EØF, direktiv 97/21/EF eller direktiv 1999/99/EF. Alternativt kan effekten være målt og angitt i henhold til ECE-reg.nr. 85.For bil drevet av naturgass/LPG skal effekten være målt og angitt i henhold til direktiv 80/1269/EØF, som endret senest ved direktiv 1999/99/EF. Alternativt kan effekten være målt og angitt i henhold til ECE-reg. 85, tillegg 2. I henhold til direktiv 1999/99/EF skal gassbiler med bensintank på over 15 liter effektmåles med begge drivstoffer. Det skal fremlegge underlag som viser begge effektmålingene. Den høyeste skal legges til grunn.Dersom effekten etter disse standarder ikke er kjent, kan motoreffekten etter andre standarder brukes. Disse vil gi omtrent samme eller høyere effekttall enn ovennevnte standarder. Hjuleffekten tillates ikke brukt.4. Nr. 3 første og tredje ledd trer i kraft 1. januar 1998.Nr. 2 andre ledd og nr. 3 andre ledd trer i kraft for typegodkjenning 1. november 2000.

§ 23-2Tiltak mot ulovlig inngrep på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 7)#

1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 7 (tiltak mot ulovlige inngrep på tohjulede mopeder og motorsykler).2. Virkeområde: Tohjulede mopeder og tohjulede lette motorsykler.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden:KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerMoped og lett motorsykkel1. oktober 199917. juni 2003

§ 23-3Motoreffekt, hastighet og dreiemoment på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2002/41/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 95/1/EF som senest endret ved direktiv 2002/41/EF (om konstruktiv maksimalhastighet samt motorens maksimale dreiemoment og nettoeffekt for to- og trehjulede motorvogner).2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 2002/24/EF.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 2002/24/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden: KategoriEØF-typegodkjenningRegistreringAlle1. januar 2004–

§ 23-4Motoreffekt, hastighet og dreiemoment på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 95/1/EF og direktiv 2006/27/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 95/1/EF (om konstruktiv maksimalhastighet samt motorens maksimale dreiemoment og nettoeffekt for to- og trehjulede motorvogner), endret ved direktiv 2006/27/EF.2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden:Direktiv (grunndirektiv)Som senest endret vedKategoriFor typegodkj. av ny type kjøretøyFor nye registreringerDirektiv 95/1/EFIkke endretAlle1. oktober 199917. juni 2003Direktiv 95/1/EFDirektiv 2006/27/EFAlle1. juli 2007–

§ 23-5Motor og drivverk på to- og trehjulet motorsykkel#

1. Oppheves.2. Ved godkjenning av motorsykkel som tilhører en avgiftsgruppe der avgiften delvis baseres på motorens effekt og slagvolum, skal det fremlegges underlag fra fabrikant som viser effekt og slagvolum. Ved enkeltgodkjenning skal underlaget være dokument fra fabrikant eller fra importør med fabrikantens fullmakt. For moped og lett motorsykkel skal ikke effekten være redusert til lavere effekt enn den opprinnelige ved hjelp av enkle reversible løsninger. Motorer som tilfredsstiller kravene i direktiv 97/24/EF kap. 7 anses å tilfredsstille dette. Effekten skal være angitt i henhold til direktiv 95/1/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2002/41/EF, jf. § 23-3. Alternativt kan effekten være angitt i henhold til ECE-reg.nr. 85. Dersom effekten etter disse standarder ikke er kjent, kan motoreffekten etter andre standarder brukes. Disse vil gi omtrent samme eller høyere effekttall enn ovennevnte standarder. Hjuleffekten tillates ikke brukt.3. Nr. 2 trer i kraft 1. januar 1998.4. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder to- og trehjulede motorvogner som er typegodkjent i Norge før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003.

§ 23-6Motor og drivverk på beltebil og beltemotorsykkel#

1. Beltebil skal kunne kjøres bakover ved hjelp av motoren.2. Ved godkjenning av beltemotorsykkel skal det fremlegges underlag fra fabrikant som viser motorens effekt. Ved enkeltgodkjenning kan underlaget være offentlig dokument, f.eks. vognkort.3. Beltemotorsykkel skal være utstyrt med en lett tilgjengelig anordning som motoren kan stoppes med (stoppknapp). Anordningen skal være slik innrettet at den blir stående i stillingen «stopp» når den aktiveres.Beltemotorsykkel skal være utstyrt med en anordning som automatisk stopper beltemotorsykkelen dersom føreren faller av kjøretøyet (dødmannsknapp).4. Kravene i nr. 2 og 3 trer i kraft 15. april 2005 for nye typegodkjenninger og for nye registreringer.

§ 23-7Motor og drivverk på traktor#

Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal ha reversgir som tilfredsstiller kravene i direktiv 75/443/EØF som senest endret ved direktiv 97/39/EF.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF. Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 23-8Motor og drivverk på traktor godkjent før 1. juli 2005 og motorredskap#

1. Traktor som er godkjent før 1. juli 2005 og motorredskap med egenvekt over 400 kg skal kunne kjøres bakover ved hjelp av motoren.2. Reversgir på jordbruks- eller skobrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 79/533/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF eller direktiv 1999/58/EF, skal godtas.

Kap. 24 · Støy

§ 24-1Generelt om støy#

1. Motorvogn skal være innrettet og utstyrt slik at den ikke utvikler unødig eller generende støy.2. Lyddempere skal ikke kunne settes ut av funksjon under kjøring.3. Det skal ikke foretas endringer på lyddempere, motor eller annet som fører til høyere støynivå enn det som var tillatt for motorvognen ved første gangs registrering i Norge. Hvis motor eller eksossystem er endret slik at det ved en subjektiv bedømmelse kan være tvil om at dette er tilfelle, kan det kreves fremlagt dokumentasjon for at støynivået ikke overskrider det tillatte.Støykapsling skal ikke endres eller fjernes.Hvis motor eller eksossystem er endret slik at det ved en subjektiv bedømmelse kan være tvil om at dette er tilfelle, kan det kreves framlagt dokumentasjon for at støynivået ikke overskrider det tillatte.4. Motorvognens støynivå/turtall ved standstøymålemetoden etter ECE.Reg. No. 51 skal normalt være verdier oppgitt av motorvognfabrikanten. I de tilfeller der slike data ikke er tilgjengelige, kan i stedet godtas oppgitt verdier målt av kompetent laboratorium.Ved måling etter standstøymålemetoden skal motorvogn i bruk ikke ha høyere støynivå enn 5 dB (A) over det nivå som er oppgitt av fabrikanten for ny motorvogn, respektive 2 dB (A) over det nivå som er målt av laboratorium på det aktuelle eksemplar. Verdien i vognkortet er det som er oppgitt av fabrikanten (merket F), respektive målt av laboratorium (merket L).

§ 24-2Alminnelige bestemmelser om støy fra bil#

1. For bil med spjeld i eksosrøret gjelder støykravene for begge stillinger av spjeldet.2. Bil med eksosoppvarmet lasteplan skal ha et rimelig støynivå under tipping.

§ 24-3Støy fra bil – kravnivå direktiv 1999/101/EF#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.2. Ved typegodkjenning skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikanten eller fra kompetent, uavhengig laboratorium for at bilen tilfredsstiller kravene i direktiv 70/157/EØF, som senest endret ved direktiv 1999/101/EF og direktiv 2007/34/EF. Bilens støynivå/turtall ved standstøymålemetoden skal oppgis.3. Grenseverdier for støynivå er som for direktiv 92/97/EØF, gjengitt i § 24-5, pkt. 3.4. Unntak fra grenseverdier er som for direktiv 92/97/EØF, gjengitt i § 24-5, pkt. 4.5. Bil tillates utstyrt med erstatningseksosanlegg som tilfredsstiller vedlegg II i direktiv 92/97/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 96/20/EF eller direktiv 1999/101/EF.6. Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. november 2000 for typegodkjenning av bil og typegodkjenning av eksosanlegg.

§ 24-4Støy fra bil – kravnivå direktiv 96/20/EF#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.2. Ved typegodkjenning skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikanten eller fra kompetent, uavhengig laboratorium for at bilen tilfredsstiller kravene i direktiv 70/157/EØF, som senest endret ved direktiv 96/20/EF. Bilens støynivå/turtall ved standstøymålemetoden skal oppgis.3. Grenseverdier for støynivå er som for direktiv 92/97/EØF, gjengitt i § 24-5, pkt. 3.4. Unntak fra grenseverdier er som for direktiv 92/97/EØF, gjengitt i § 24-5, pkt. 4.5. Bil tillates utstyrt med erstatningseksosanlegg som tilfredsstiller vedlegg II i direktiv 92/97/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 96/20/EF.6. Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. november 1997 for typegodkjenning av ny type bil.

§ 24-5Støy fra bil – kravnivå direktiv 92/97/EØF#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.2. Ved typegodkjenning og – for ikke typegodkjente biler – ved første gangs registrering i Norge skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at bilen tilfredsstiller kravene i direktiv 70/157/EØF, som endret senest ved direktiv 92/97/EØF. Bilens støynivå/turtall ved standstøymålemetoden skal oppgis.3. Akselerasjonsstøy. Støynivå etter direktiv 92/97/EØF:a)Bil som er innrettet for transport av personer, og som har sitteplass for høyst ni personer, førerplass medregnet74 dB(A)b)Bil som er innrettet for transport av personer, som har sitteplass for flere enn ni personer, førerplass medregnet, og har tillatt totalvekt på over 3.500 kg– med en motoreffekt på under 150 kW78 dB(A)– med en motoreffekt på 150 kW eller mer80 dB(A)c)Bil som er innrettet for transport av personer, som har sitteplass for flere enn ni personer, førerplass medregnet; Bil som er innrettet for godstransport– med tillatt totalvekt på høyst 2.000 kg76 dB(A)– med tillatt totalvekt over 2.000 kg men ikke over 3.500 kg77 dB(A)d)Bil som er innrettet for godstransport og har tillatt totalvekt på over 3.500 kg– med motoreffekt på under 75 kW77 dB(A)– med motoreffekt på 75 kW eller mer, men under 150 kW78 dB(A)– med motoreffekt på 150 kW eller mer80 dB(A)4. Unntak fra nr. 3.For bil i gruppe a) og c) skal grenseverdiene økes med 1 dB(A) dersom den er utstyrt med dieselmotor med direkte innsprøytning.For bil beregnet for bruk utenfor vei, og med tillatt totalvekt på mer enn 2.000 kg, skal grenseverdien økes med- 1 dB(A) dersom den har motor med effekt på under 150 kW- 2 dB(A) dersom den har motor med effekt på 150 kW eller merFor bil i gruppe a) som er utstyrt med manuell girkasse med flere enn fire gir forover, og som har en største motoreffekt på over 140 kW, og som har et forhold mellom største motoreffekt og største tillatte totalvekt som overskrider 75 kW/tonn, skal grenseverdiene økes med 1 dB(A) dersom hastigheten for bilen når den bakerste delen forlater måleområdet, er større enn 61 km/t i tredje gir.5. Trykkluftstøy. Støynivå etter direktiv 92/97/EØF: 72 dB (A).6. Bil tillates utstyrt med erstatningseksosanlegg som tilfredsstiller vedlegg II i direktiv 92/97/EØF.7. Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. oktober 1995 for nye typegodkjenninger og 1. oktober 1996 for nye registreringer.

§ 24-6Støy fra bil – kravnivå ECE-reg.nr. 51-01#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.2. Ved typegodkjenning og – for ikke typegodkjente biler – ved første gangs registrering i Norge skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at bilen tilfredsstiller kravene i ECE-reg.nr. 51 Amendment 01. Bilens støynivå/turtall ved standstøymålemetoden skal oppgis.3. Støynivå etter ECE-reg.nr. 51 Amendment 01:Personbil77 dB(A)Buss- og varebil– med tillatt totalvekt ikke over 2.000 kg78 dB(A)– med tillatt totalvekt over 2.000 kg men ikke over 3.500 kg79 dB(A)Buss med tillatt totalvekt over 3.500 kg– med motor som yter ikke over 150 kW ECE (204 hk)80 dB(A)– med motor som yter over 150 kW ECE (204 hk)83 dB(A)Lastebil og trekkbil– med motor som yter ikke over 75 kW ECE (102 hk)81 dB(A)– med motor som yter over 75 kW ECE (102 hk), men ikke over 150 kW ECE (204 hk)83 dB(A)– med motor som yter over 150 kW ECE (204 hk)84 dB(A)UnntakFor bil som hører inn under kategori som i ovenstående tabell har grenseverdi 77, 78 og 79 dB(A), og som har dieselmotor med direkte innsprøytning, skal grenseverdiene økes med 1 dB(A).For bil beregnet for bruk utenfor vei, og med tillatt totalvekt mer enn 2.000 kg, skal grenseverdiene økes med:- 1 dB(A) hvis bilen har motor som yter ikke over 150 kW ECE (204 hk)- 2 dB(A) hvis bilen har motor som yter over 150 kW ECE (204 hk)4. Som alternativ dokumentasjon godtas dokumentasjon for direktiv 70/157/EØF, som senest endret ved direktiv 84/424/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF, direktiv 89/491/EØF, direktiv 92/97/EØF, direktiv 96/20 EF eller direktiv 1999/101/EF.5. ErstatningseksosanleggBil tillates utstyrt med erstatningseksosanlegg som tilfredsstiller vedlegg II i direktiv 70/157/EØF, som endret senest ved direktiv 92/97/EØF.

§ 24-7Støy fra to- eller trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 9, direktiv 2006/27/EF og direktiv 2009/108/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 9 (tillatt støynivå for og eksosanlegg til to- og trehjulede motorvogner), endret ved direktiv 2006/27/EF og direktiv 2009/108/EF.2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. For erstatningseksosanlegg gjelder reglene kun for motorvogner typegodkjent etter 1. oktober 1999 eller som registrert etter 17. juni 2003.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden:Direktiv (grunndirektiv)Som senest endret vedKategoriFor typegodkj. av ny type kjøretøyFor nye registreringerDirektiv 97/24/EØF, kapittel 9Ikke endretAlle1. oktober 199917. juni 2003Direktiv 97/24/EØF, kapittel 9Direktiv 2006/27/EFAlle1. juli 2007–Direktiv 97/24/EØF, kapittel 9Direktiv 2009/108/EFAlle1. mai 2010–6. Erstatningseksosanlegg:Erstatningseksosanlegg som monteres på to- og trehjulede motorvogner skal være godkjent og merket iht. direktiv 97/24/EF kapittel 9.7. Ikrafttreden:KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerErstatningseksosanlegg1. oktober 199917. juni 2003

§ 24-8Støy fra motorsykler#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for motorsykler og erstatningseksosanlegg som ikke omfattes av § 24-7.2. Ved typegodkjenning og – for ikke typegodkjente motorsykler – ved første gangs registrering i Norge skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at motor sykkelen tilfredsstiller kravene i ECE-reg.nr. 41 Amendment 01. Motorsykkelens støynivå/turtall ved standstøymålemetoden skal oppgis.3. Støynivå etter ECE-reg.nr. 41-01Motorsykkel med motor med slagvolum– ikke over 80 cm³77 dB(A)– over 80 cm³ t.o.m. 175 cm³80 dB(A)– over 175 cm³82 dB(A)4. Som alternativ dokumentasjon kan godtas dokumentasjon for direktiv 78/1015/EØF, som endret senest ved direktiv 89/235/EØF, eventuelt som avløst av direktiv 97/24/EF kap. 9.5. ErstatningseksosanleggErstatningseksosanlegg som monteres på motorsykkel skal være godkjent og merket iht. vedlegg II i direktiv 78/1015/EØF, som endret senest ved direktiv 89/235/EØF eller direktiv 97/24/EF kapittel 9.

§ 24-9Støy fra moped – kravnivå ECE-reg.nr. 63-00#

1. Ved typegodkjenning og – for ikke typegodkjente mopeder – ved første gangs registrering i Norge skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at mopeden tilfredsstiller kravene i ECE-reg.nr. 63-00 (unamended). Mopedens støynivå/turtall ved standstøymetoden etter ECE-reg.nr. 63 skal oppgis.2. Støynivå etter ECE-reg.nr. 63-00Moped med maksimalhastighet 30 km/t eller lavere70 dB(A)Moped med maksimalhastighet over 30 km/t73 dB(A)

§ 24-10Støy fra beltemotorsykkel#

1. Ved typegodkjenning og – for ikke typegodkjente beltemotorsykler – ved første gangs registrering i Norge skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikanten eller fra kompetent, uavhengig laboratorium for at beltemotorsykkelen tilfredsstiller følgende krav:Støynivået målt etter målemetoden beskrevet i ECE-reg.nr. 41-01 eller direktiv 78/1015/EØF, endret ved direktiv 87/56/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 89/235/EØF, skal ikke overstige 85 dB (A).

§ 24-11Støy fra traktor#

Traktor som tilfredsstiller kravene i vedlegg VI til direktiv 74/151/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 88/410/EØF, direktiv 97/54/EF, direktiv 98/38/EF eller direktiv 2006/26/EF, eller vedlegg VI til direktiv 2009/63/EF anses å tilfredsstille kravene i § 24-1 nr. 1 og 2.

Kap. 25 · Avgass

§ 25-1Avgasser – generelle krav til motorvogn#

1. Motorvogn skal være innrettet, utstyrt og vedlikeholdt slik at den ikke unødig utvikler skadelig eller sjenerende gass eller røyk.Eksosanlegg skal være fritt for lekkasje og føre avgass fra motor og eventuelt varmeapparat ut i friluft på en hensiktsmessig måte.

§ 25-2Avgasser – generelle krav til bil#

1. Bil skal holdes i en slik forfatning at utslippet av forurensende avgasser ikke blir nevneverdig endret. Dyser, justering mv. skal til enhver tid være som foreskrevet av fabrikanten, og eventuelle forseglinger tillates bare brutt når det skjer i overensstemmelse med fabrikantens retningslinjer.2. Det er forbudt å montere utstyr som øker utslippet av forurensede avgasser med mindre det fremlegges dokumentasjon for at bilen tilfredsstiller de krav som ble lagt til grunn da den ble registrert første gang i Norge og utstyret er godkjent av Statens vegvesen.Ettermontering av avgassetterbehandlingsutstyr (f.eks. 3-veis katalysator og partikkelfilter) er bare tillatt dersom det foreligger dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at utstyret er utprøvd og tilpasset vedkommende biltype. Av dokumentasjonen skal det fremgå hvilken avgasstandard (EU-direktiv, ECE-regulativ osv.) biltypen er prøvet etter og tilfredsstiller.3. Nr. 2 annet ledd trer i kraft 1. november 2000 for ettermontering og ibruktagelse, uansett når bilen er registrert.

§ 25-3Avgasser – krav til bil i bruk#

1. Bil i bruk skal være slik vedlikeholdt og justert at følgende krav, som finnes i direktiv 96/96/EF, er tilfredsstilt.a. For bil med motor med elektrisk tenning, der motoren ikke styres av et avansert system som et treveiskatalysatorsystem med lambdasonde:Konsentrasjon av CO ved tomgang skal ikke overskride 3,5 volumprosent.b. For bil med motor med elektrisk tenning, der motoren styres av et avansert system som et treveiskatalysatorsystem med lambdasonde:Konsentrasjonen av CO ved tomgang skal ikke overskride 0,5 volumprosent eller etter fabrikantens anvisning. For kjøretøy angitt i tabellen i siste ledd er grenseverdien 0,3% eller etter fabrikantens anvisning.Ved forhøyet tomgang – minst 2.000 o/min – skal konsentrasjonen av CO ikke overskride 0,3 volumprosent eller etter fabrikantens anvisning. For kjøretøy angitt i tabellen i siste ledd er grenseverdien 0,2% eller etter fabrikantens anvisning. Lambdaverdien skal ligge innenfor 1 ± 0,03 eller etter fabrikantens anvisning.Følgende biler, som tilfredsstiller direktiv 70/220/EØF senest endret ved direktiv 98/69/EF, skal tilfredsstille de strengere grenseverdiene angitt over:Kategori/klasseKjøretøyvekt, kgBiler med bensinmotor registrert første gang fra og med³M1–TTV¹ ≤ 25001. januar 2001TTV > 25001. januar 2002N1IRV² ≤ 13051. januar 2001II1305 < RV ≤ 17601. januar 2002III1760 < RV1. januar 2002c. For bil med dieselmotor:Absorpsjonskoeffisienten målt med opasimeter ved fri akselerasjon, skal ikke overskride 2,5 m^-1 for bil med sugemotor. For kjøretøy angitt i tabellen i siste ledd er grenseverdien 1,5 m^-1 eller etter fabrikantens anvisning.Absorpsjonskoeffisienten målt med opasimeter ved fri akselerasjon, skal ikke overskride 3,0 m^-1 for bil med turbolader. For kjøretøy angitt i tabellen i siste ledd er grenseverdien 1,5 m^-1 eller etter fabrikantens anvisning.Følgende biler, som tilfredsstiller direktiv 70/220/EØF senest endret ved direktiv 98/69/EF trinn B («Euro 4, lette») eller kjøretøy med dieselmotor som tilfredsstiller direktiv 88/77/EØF, senest endret ved direktiv 1999/96/EF trinn B1, B2 eller C («Euro 4, tunge», «Euro 5, tunge» eller Enhanced Environmentally Vehicle, EEV), skal tilfredsstille de strengere grenseverdiene over:Kategori/klasseKjøretøyvekt, kgIkrafttredelser for biler med dieselmotor (Euro 4, 5)³M1–TTV¹ ≤ 25002500 < TTV≤ 35001. januar 20061. januar 2007M2, M3–TTV > 35001. oktober 2006N1IIIIIIRV² ≤ 13051305 < RV≤ 17601760 < RV1. januar 20061. januar 20071. januar 2007N2, N3–TTV > 35001. oktober 20062. Reservedels-/utskiftningskatalysator (direktiv 2002/80/EF, direktiv 2003/76/EF)Som reservedels-/utskiftningskatalysator, skal personbiler (M1) og varebiler (N1) som er avgassgodkjent i henhold til direktiv 70/220/EØF, endret ved direktiv 2002/80/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2003/76/EF, benytte reservedels-/utskiftningskatalysator som er beregnet for å erstatte katalysatortypen som er originalmontert (omfattet av bilens avgasstypegodkjenning) på bilen. Reservedels-/utskiftningskatalysatoren skal være typegodkjent som en separat teknisk enhet som definert i artikkel 4(1)(d) i direktiv 70/156/EØF som endret ved direktiv 98/14/EF, som endret ved direktiv 2003/77/EF og tilfredsstille kravene i direktiv 70/220/EØF, som endret ved direktiv 2002/80/EF og senest ved direktiv 2003/76/EF.I henhold til bilag XIII nr. 5 til direktivet skal reservedels-/utskiftningskatalysatoren være påført EØF-typegodkjenningsmerket, dvs. være e-merket. Merket består av et rektangel inneholdende bokstaven liten «e» og et nummer (for eksempel 24 for Irland) for landet som har meddelt typegodkjenningen. I nærheten av rektangelet skal «basisgodkjenningsnummeret» stå, som utgjør del 4 av bilens avgasstypegodkjenningsnummer som definert i bilag VII til direktiv 70/156/EØF. Foran dette nummeret skal det stå to siffer (et løpenummer) som angir seneste vesentlige tekniske endring av direktiv 70/220/EØF gjeldende på det tidspunkt da det ble gitt typegodkjenning av reservedels-/utskiftningskatalysatoren. For reservedels-/utskiftningskatalysator typegodkjent i henhold til direktiv 70/220/EØF, som endret ved direktiv 2002/80/EF og senest ved direktiv 2003/76/EF, skal sifrene være «01».E-merkingen skal være lett leselig og uutslettelig og skal så vidt mulig være leselig når reservedels-/utskiftningskatalysator er montert på kjøretøyet.Under vises et eksempel på e-merking av en katalysator som er typegodkjent etter direktiv 70/220/EØF, senest endret ved en av de eldre utgavene, direktiv 98/77/EF til 2001/100/EF:I henhold til bilag XIII nr. 7 til direktivet skal det ved markedsføring/salg av reservedels-/utskiftningskatalysator kunne identifiseres ved angivelse av katalysatorprodusentens navn eller merke, de kjøretøymodeller med produksjonsår som katalysatoren er beregnet for, og dersom det er relevant, en merking av om katalysatoren er egnet brukt på kjøretøy med egendiagnosesystem (OBD). Disse opplysningene skal for eksempel enten være i form av en folder som ledsager katalysatoren eller påført emballasje, og må i alle fall finnes i en produktkatalog som distribueres til salgsstedet av produsenten av reservedels-/utskiftningskatalysator.3. Bestemmelsene i nr. 2 trer i kraft 1. juli 2003 for EØF-typegodkjenning av reservedels-/utskiftningskatalysator som separat enhet. Det er fortsatt tillatt å selge og montere nye reservedels-/utskiftningskatalysatorer med tidligere typegodkjenninger beregnet for kjøretøy som allerede er i bruk, jf. nr. 4.4. Reservedels-/utskiftningskatalysator (direktiv 98/77/EF)Som alternativ til original reservedelskatalysator, skal personbiler (M1 ) og varebiler (N1 ) som er avgassgodkjent i henhold til direktiv 70/220/EØF og som ikke har montert egendiagnosesystemer (OBD), benytte reservedels-/utskiftningskatalysator som er beregnet for å erstatte katalysatortypen som er originalmontert (omfattet av bilens avgasstypegodkjenning) på bilen. Reservedelskatalysatoren skal være typegodkjent som en separat teknisk enhet som definert i artikkel 4(1)(d) i direktiv 70/156/EØF som endret ved direktiv 98/14/EF og tilfredsstiller kravene i direktiv 70/220/EØF som endret ved direktiv 98/77/EØF.I henhold til bilag XIII til direktivet skal reservedelskatalysatoren være påført EØF-typegodkjenningsmerket, dvs. være e-merket. Merket består av et rektangel inneholdende bokstaven liten «e» og et nummer (unntak: IRL for Irland) for landet som har meddelt typegodkjenningen. I nærheten av rektangelet skal «basisgodkjenningsnummeret», som utgjør del 4 av bilens avgasstypegodkjenningsnummer som definert i direktiv 70/156/EØF, bilag VII, stå. Foran dette nummeret skal det stå to siffer (et løpenummer) som angir seneste vesentlige tekniske endring av direktiv 70/220/EØF gjeldende på det tidspunkt da det ble gitt typegodkjenning av reservedelskatalysatoren. For reservedelskatalysator typegodkjent i henhold til direktiv 70/220/EØF, senest endret ved direktiv 98/77/EF, skal sifrene være «00».Biler som er avgassgodkjent i henhold til andre standarder og/eller som har montert OBD, omfattes ikke av direktivet. Ikke-originale katalysatorer kan benyttes på disse bare dersom det foreligger dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant, katalysatorprodusent eller kompetent, uavhengig laboratorium for at katalysatoren er utprøvd og tilpasset vedkommende biltype. Av dokumentasjonen skal det fremgå hvilken avgasstandard (avgassdirektiv, -regulativ osv.) biltypen er prøvet etter og tilfredsstiller.5. Bestemmelsene i nr. 4 trer i kraft 1. oktober 1999 for godkjenning/registrering av bil, godkjenning av reservedels-/utskiftningskatalysator som separat enhet, montering og ibruktagelse av reservedels-/utskiftningskatalysator uansett når bilen er registrert.

§ 25-4Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (forordning (EF) nr. 715/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 692/2008) «Euro 5 og Euro 6, lette»#

EØS-avtalen vedlegg II kap. I nr. 45zt (forordning (EF) nr. 715/2007) om typegodkjenning av motorkjøretøy med hensyn til avgassutslipp fra lette personbiler og lette nyttekjøretøy (Euro 5 og Euro 6), og om adgang til reparasjons- og vedlikeholdsinformasjon om kjøretøy, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.EØS-avtalen vedlegg II kap. I nr. 45zu (forordning (EF) nr. 692/2008) om typegodkjenning av motorkjøretøy med hensyn til avgassutslipp fra lette personbiler og lette nyttekjøretøy (Euro 5 og Euro 6), og om adgang til reparasjons- og vedlikeholdsinformasjon om kjøretøy, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.1. Kravnivå:Forordning (EF) nr. 715/2007, «Euro 5 og Euro 6, lette» som senest endret ved forordning (EF) nr. 692/2008.2. Virkeområde:Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

§ 25-5Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 98/69/EF, direktiv 1999/102/EF, direktiv 2001/1/EF, direktiv 2001/100/EF, direktiv 2002/80/EF og direktiv 2003/76/EF), år 2005 («Euro 4, lette»)#

§ 25-6Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 98/69/EF, direktiv 1999/102/EF, direktiv 2001/1/EF, direktiv 2001/100/EF, direktiv 2002/80/EF og direktiv direktiv 2003/76/EF), år 2000 («Euro 3, lette»)#

Grenseverdier i henhold til direktiv 70/220/EØF som endret ved direktiv 98/69/EF vedlegg I nr. 5.3.1.4 rad A i tabellen, «Euro 3, lette»:Grenseverdier – år 2000Kategori/klasseReferansevekt,kgCOg/kmHCg/kmNOxg/kmHC + NOxg/kmPartiklerg/kmKat.Kl.BensinDieselBensinBensinDieselDieselDieselM¹–alle2,30,640,200,150,500,560,05N1 ²IRV ≤ 1.3052,30,640,200,150,500,560,05II1.305 < RV≤ 1.7604,170,800,250,180,650,720,07III1.760 < RV5,220,950,290,210,780,860,10

§ 25-7Avgasser – krav til bil som kan drives med NG/LPG ved første gangs registrering (direktiv 98/77/EF)#

1. Kravnivå:Direktiv 98/77/EF (om avgassutslipp fra eksosrør ved normal temperatur, drivstoffordampning fra tank og drivstoffsystem, utslipp av veivhusgasser og holdbarhet av utstyr for utslippsreduksjon for person- og varebiler.)2. Virkeområde:Biler som drives av naturgass (NG) eller Liquid Petroleum Gas (LPG) eller som kan drives av enten bensin eller NG/LPG. Med hensyn til direktivets virkeområde for øvrig vises til § 25-9 (direktiv 94/12/EF og direktiv 96/44/EF), nr. 3.Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.3. Alternativ standard:Ingen.4. Godkjenning:For biler som omfattes av direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 98/77/EF, skal det ved typegodkjenning av ny type bil – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.Grenseverdier og krav er som angitt i § 25-8 (direktiv 96/69/EF), nr. 4.1-4.5. Følgende gjelder imidlertid for gassbilene:- Type I-, II-, III- og V-prøve skal gjennomføres for biler utstyrt kun for gassdrift.- Biler som er utstyrt for å kunne gå på bensin eller NG/LPG, skal underkastes type I- og II-prøve både for bensin og NG/LPG mens type III-, IV- og V-prøve kun utføres under bensindrift.- Har bilen en bensintank på 15 liter eller mindre og hvor drift på bensin kun er beregnet på nødsituasjoner og start av motor, behøver ikke type I-, II-, III-prøve gjennomføres på bensin, bare på NG/LPG.5. Ikrafttreden:Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. oktober 1999 for nye registreringer av biler som drives av naturgass (NG) eller Liquid Petroleum Gas (LPG) eller som kan drives av enten bensin eller NG/LPG.

§ 25-8Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 96/69/EF)#

1. Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. november 1997 for typegodkjenning og registrering av ny bil i gruppe I, 1. januar 1998 for typegodkjenning av ny type bil i gruppe II og III og 1. oktober 1998 for nye registreringer av bil i gruppe II og III.Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.2. For biler som omfattes av direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 96/69/EF, skal det ved typegodkjenning av ny type bil – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.Ved typegodkjenning anmodes om at bilens forringelsesfaktorer (deterioration factors) samt dens totale kjøremotstand som funksjon av hastigheten oppgis.3. Med hensyn til direktivets virkeområde vises til § 25-9 nr. 3 (direktiv 94/12/EF og direktiv 96/44/EF).

§ 25-9Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 94/12/EF og direktiv 96/44/EF)#

1. Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. januar 1996 for typegodkjenning av ny type bil og 1. januar 1997 for nye registreringer. Direktiv 96/44/EF får virkning fra 1. november 1997 for nye typegodkjenninger.Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.2. For biler som omfattes av direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 94/12/EF og direktiv 96/44/EF, skal det ved typegodkjenning av ny bil – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.Ved typegodkjenning anmodes om at bilens forringelsesfaktorer (deterioration factors) samt dens totale kjøremotstand som funksjon av hastigheten oppgis.3. Direktivets virkeområde m.m.Virkeområde for direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 96/44/EF, i henhold til direktivets vedlegg I nr. 1:Dette direktiv får anvendelse påsom omfattes av artikkel 1 i direktiv 70/220/EØF som endret ved direktiv 83/351/EØF, unntatt de motorvognene i gruppe N1 som er gitt typegodkjenning i henhold til direktiv 88/77/EØF.- utslipp fra eksosrør, fordampningsutslipp, utslipp av veivhusgasser og holdbarheten til forurensningsreduserende innretninger for alle motorvogner som har motorer med elektrisk tenning,og- utslipp fra eksosrør og holdbarheten til forurensningsreduserende innretninger for motorvogn i gruppe M1 og N1 , utstyrt med kompresjonstenningsmotorersom omfattes av artikkel 1 i direktiv 70/220/EØF som endret ved direktiv 83/351/EØF, unntatt de motorvognene i gruppe N1 som er gitt typegodkjenning i henhold til direktiv 88/77/EØF.På produsentens anmodning kan typegodkjenning i henhold til dette direktiv utvides fra M1 – eller N1 -kjøretøy utstyrt med dieselmotor som allerede er typegodkjent, til M2 – og N2 -kjøretøy med en referansemasse som ikke overstiger 2.840 kg, og som oppfyller vilkårene i nr. 6 i dette vedlegg (utvidelse av EØF-typegodkjenning).I direktiv 70/220/EØF, artikkel 1 som endret ved direktiv 83/351/EØF, heter det:«I dette direktiv menes med motorvogn enhver motorvogn med motor med elektrisk tenning eller kompresjonstenning beregnet på å brukes på vei, med minst fire hjul, en høyeste tillatte totalvekt på minst 400 kg og som er konstruert for en topphastighet på over 50 km/t, unntatt landbrukstraktorer og -maskiner og unntatt kjøretøy til bruk i offentlige arbeider.»

§ 25-10Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 93/59/EØF)#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for motorvogner som ikke omfattes av § 25-8 eller § 25-9.2. For biler som omfattes av direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 93/59/EØF, skal det ved typegodkjenning – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt:Ved typegodkjenning anmodes om at bilens forringelsesfaktor (deterioration factors) samt dens totale kjøremotstand som funksjon av hastigheten oppgis.3. Direktivets virkeområdeVirkeområde for direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 93/59/EØF, er i henhold til direktivets vedlegg 1 nr. 1 som følger:«Dette direktiv får anvendelse på utslipp fra avgassrør, fordampningsutslipp, utslipp av veivhusgasser og holdbarheten til forurensningsreduserende innretninger for alle motorvogner som har motorer med elektrisk tenning samt på utslipp fra avgassrør og holdbarheten til forurensningsreduserende innretninger i gruppe M1 og N1, utstyrt med dieselmotorer omhandlet i artikkel 1 i direktiv 70/220/EØF i versjonen til direktiv 83/351/EØF, unntatt de kjøretøyene i gruppe N1 som er gitt typegodkjenning i henhold til direktiv 88/77/EØF.På produsentens anmodning kan typegodkjenning i henhold til dette direktiv utvides fra M1- eller N1-kjøretøyer utstyrt med dieselmotorer som allerede er typegodkjent, til M2- og N2-kjøretøyer med en referansemasse som ikke overstiger 2.840 kg, og som oppfyller vilkårene i nr. 6 i dette vedlegg (utvidelse av EØF-typegodkjenning)».Direktiv 70/220/EØF, artikkel 1 i versjonen til direktiv 83/351/EØF, lyder:«I dette direktiv menes med motorvogn enhver motorvogn med motor med elektrisk tenning eller kompresjonstenning beregnet på å brukes på vei, med minst fire hjul, en høyeste tillatte vekt på minst 400 kg og som er konstruert for en topphastighet på over 50 km/t, unntatt landbrukstraktorer og -maskiner og unntatt kjøretøy til bruk i offentlige arbeider.»

§ 25-11Avgasser – krav til bil med referansemasse over 2610 kg ved første gangs registrering (direktiv 2005/55/EF, som endret ved direktiv 2005/78/EF, direktiv 2006/51/EF og direktiv 2008/74/EF) (Euro 5 tunge, euro 4 tunge)#

1. Kravnivå:Direktiv 2005/55/EF, som endret ved direktiv 2005/78/EF, direktiv 2006/51/EF og direktiv 2008/74/EF.2. Virkeområde m.m.:Som beskrevet i direktiv 2005/55/EF som endret ved direktiv 2008/74/EF.3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 49-04.4. Godkjenning:For biler som omfattes av direktiv 2005/55/EF, som senest endret ved direktiv 2008/74/EF, skal det ved typegodkjenning av ny type motor og ny type bil – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.5. Anvendelsestidspunkt:Direktiv 2005/55/EF som sist endret ved direktiv 2008/74/EF, kommer til anvendelse fra 3. januar 2009 for nye typegodkjenninger og nye registreringer, samt salg av fabrikknye motorer unntatt for reservedelsmotorer beregnet for eldre kjøretøy.

§ 25-11AAvgasser – krav til bil (> 3,5 t) ved første gangs registrering (direktiv 2005/55/EF, som endret ved direktiv 2005/78/EF og direktiv 2006/51/EF) (Euro 5 tunge, euro 4 tunge, euro 3 tunge)#

1. Kravnivå:Direktiv 2005/55/EF, som endret ved direktiv 2005/78/EF og direktiv 2006/51/EF.1.1 Grenseverdier for avgassutslipp:Grenseverdier for dieseldrevne motorer – ESC- og ELR-testKravnivåCOg/kWhHCg/kWhNOxg/kWhPMg/kWhRøkm^-1A (2000), euro 32,10,665,00,10 0,13^b0,8B1 (2005), euro 41,50,463,50,020,5B2 (2008), euro 51,50,462,00,020,5C (EEV)^a1,50,252,00,020,15Grenseverdier for diesel- og gassmotorer – ETC-testKravnivåCOg/kWhNMHCg/kWhCH4 ^ag/kWhNOxg/kWhPM^bg/kWhA (2000), euro 35,450,781,65,00,16 0,21^dB1 (2005), euro 44,00,551,13,50,03B2 (2008), euro 54,00,551,12,00,03C (EEV)^c3,00,400,652,00,02Gassmotorprodusenten kan velge å kun måle totale HC, dvs. slå sammen NMHC- og CH4 (metangass)-utslippet. Grenseverdien blir da den samme som for NMHC.Ikrafttreden for grenseverdiene:KravnivåTypegodkjenningRegistreringB1 (2005), euro 41. oktober 20051. oktober 2006B2 (2008), euro 51. oktober 20081. oktober 2009For ikrafttredelsen av Euro 3, se § 25-14.1.2 Holdbarhetskrav:Det skal dokumenteres fra fabrikanten at grenseverdiene er tilfredsstilt i:100.000 km eller fem år (det som kommer først) for motorer i N1- og M2-kjøretøy, 200.000 km eller seks år (det som kommer først) for motorer i N2-kjøretøy, og i N3-kjøretøy med største totalvekt ikke over 16.000 kg, og i M3-kjøretøy klasse I, klasse II og klasse A, og i M3 klasse B med største totalvekt ikke over 7.500 kg.500.000 km eller sju år (det som kommer først) for motorer i N3-kjøretøy med største totalvekt over 16.000 kg, og i M3-kjøretøy klasse III, og i M3-kjøretøy klasse B med største totalvekt over 7.500 kg.Det kreves dokumentasjon på riktig bruk av avgasskontrollutstyret gjennom et normalt livsløp for kjøretøyet under normal bruk.Ikrafttreden for holdbarhetskravene:1. oktober 2005 for nye typegodkjenninger, 1. oktober 2006 for alle typegodkjenninger.1.3 Egendiagnosesystem (OBD):Kjøretøy som er omfattet av denne paragraf skal ha egendiagnosesystem (OBD). Egendiagnosesystemet skal tilfredsstille kravene til slikt system gitt i direktiv 2005/55/EF, som senest endret ved direktiv 2006/51/EF.Ikrafttreden for kravet om egendiagnosesystem:1. oktober 2005 for nye typegodkjenninger, 1. oktober 2006 for alle typegodkjenninger.2. Virkeområde m.m.:Virkeområdet for direktiv 2005/55/EF er:«Dette direktiv gjelder for kontroll av forurensende gasser og partikler, levetid til utstyr for kontroll av utslipp, overensstemmelse mellom kjøretøy/motorer i drift og egendiagnosesystemer (OBD) for alle motorkjøretøy, og for motorer som beskrevet i artikkel 1, bortsett fra de kjøretøy i klasse M1, N1, N2 og M2 som er typegodkjent i samsvar med forordning (EF) nr. 715/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 692/2007.»Denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy i gruppen M1 med en største totalvekt ikke over 3 500 kg.Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 49-04.4. Godkjenning:For biler som omfattes av direktiv 2005/55/EF, som senest endret ved direktiv 2006/51/EF, skal det ved typegodkjenning av ny type motor og ny type bil – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.5. Anvendelsestidspunkt:Direktiv 2005/55/EF som sist endret ved direktiv 2006/51/EF, kommer til anvendelse fra 9. november 2006 for nye typegodkjenninger og nye registreringer, samt salg av fabrikknye motorer unntatt for reservedelsmotorer beregnet for eldre kjøretøy.6. Direktivene i § 25-12 til § 25-13 kommer uansett ikke til anvendelse på kjøretøy som er førstegangsregistrert i Norge eller i annet EØS-land etter/fra 9. november 2006.

§ 25-12Avgasser – krav til bil (>3,5 t) ved første gangs registrering (2001/27/EF), år 2008 («Euro 5, tunge»)#

1. Kravnivå:Direktiv 2001/27/EF, «Euro 5, tunge».2. Virkeområde m.m.:Denne paragraf gjelder for kjøretøy som ikke omfattes av § 25-11.Virkeområde for direktiv 88/77/EØF, som endret ved direktiv 2001/27/EF, i henhold til direktivets vedlegg 1 nr. 1 som følger:«Dette direktiv gjelder for forurensende gasser og partikler fra alle motorvogner som er utstyrt med motor med kompresjonstenning, og for forurensende gasser fra alle motorvogner som er utstyrt med motor med elektrisk tenning og bruker naturgass eller LPG, og for motorer med kompresjonstenning og elektrisk tenning som definert i artikkel 1, med unntak av kjøretøyer i gruppene N1, N2 og M2 som er typegodkjent i samsvar med direktiv 70/220/EØF, sist endret ved direktiv 2003/76/EF».Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 49-04.4. Godkjenning:For biler som omfattes av direktiv 88/77/EØF, som senest endret ved direktiv 2001/27/EF, skal det ved typegodkjenning av ny type motor og ny type bil – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.Det innføres en egen kategori kjøretøy som kalles «enhanced environmentally friendly vehicle» (EEV), «spesielt miljøvennlige kjøretøy». Motorvogner kan klassifiseres som EEV dersom motoren tilfredsstiller spesielle strengere grenseverdier.Det innføres tre nye testsykluser som erstatning for 13-mode-syklusen:- «European steady State Cycle» (ESC) som er en ny 13-mode-syklus.- «European Load Respons» test (ELR) kjøres i sammenheng med ESC som er en belastningsvariasjonstest hvor røkutslippet måles vha. opasitetsmåling (gjennomlysing av eksosen).- «European Transient Cycle» (ETC) er en testsyklus som varierer motorens turtall og belastning iht. en spesiell kurve som skal representere en tenkt reise i by, på landeveg og motorveg.Alle motorer skal fra 1. oktober 2005 testes både med ESC+ELR og ETC unntatt gassmotorer som kun skal testes med ETC.Grenseverdier for dieseldrevne motorer – ESC- og ELR-testKravnivåCOg/kWhHCg/kWhNOxg/kWhPMg/kWhRøkm^-1B2 (2008)1,50,462,00,020,5C (EEV)^a1,50,252,00,020,15Grenseverdier for diesel- og gassmotorer – ETC-testKravnivåCOg/kWhNMHCg/kWhCH4 ^ag/kWhNOxg/kWhPM^bg/kWhB2 (2008)4,00,551,12,00,03C (EEV)^c3,00,400,652,00,02Gassmotorprodusenten kan velge å kun måle totale HC, dvs. slå sammen NMHC- og CH4 (metangass)-utslippet. Grenseverdien blir da den samme som for NMHC.5. IkrafttredenBestemmelsen i denne paragraf trer i kraft for nye typegodkjenninger 1. oktober 2008 og 1. oktober 2009 for nye registreringer og salg av fabrikknye motorer unntatt for reservedelsmotorer beregnet for eldre kjøretøy.

§ 25-13Avgasser – krav til bil (>3,5 t) ved før ste gangs registrering (2001/27/EF), år 2005 («Euro 4, tunge»)#

1. Kravnivå:Direktiv 2001/27/EF, «Euro 4, tunge».2. Virkeområde m.m.:Det vises til § 25-12, nr. 2.Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.3. Alternativ standard:ECE-reg. nr. 49.04.4. Godkjenning:Det vises til § 25-12, nr. 4 med unntak av hvilke testsykluser og grenseverdier som kommer til anvendelse:Alle motorer skal fra 1. oktober 2005 testes både med ESC+ELR og ETC unntatt gassmotorer som kun skal testes med ETC.Grenseverdier for dieseldrevne motorer – ESC- og ELR-testKravnivåCOg/kWhHCg/kWhNOxg/kWhPMg/kWhRøkm^-1B2 (2005)1,50,463,50,020,5C (EEV)^a1,50,252,00,020,15Grenseverdier for diesel- og gassmotorer – ETC-testKravnivåCOg/kWhNMHCg/kWhCH4 ^ag/kWhNOxg/kWhPM^bg/kWhB2 (2005)4,00,551,13,50,03C (EEV)^c3,00,400,652,00,02Gassmotorprodusenten kan velge å kun måle totale HC, dvs. slå sammen NMHC- og CH4 (metangass)-utslippet. Grenseverdien blir da den samme som for NMHC.5. IkrafttredenBestemmelsen i denne paragraf trer i kraft for nye typegodkjenninger 1. oktober 2005 og 1. oktober 2006 for nye registreringer og salg av fabrikknye motorer unntatt for reservedelsmotorer beregnet for eldre kjøretøy.

§ 25-14Avgasser – krav til bil (>3,5 t) ved første gangs registrering (1999/96/EF og 2001/27/EF), år 2000 («Euro 3, tunge»)#

1. Kravnivå:Direktiv 1999/96/EF og direktiv 2001/27/EF, «Euro 3, tunge».2. Virkeområde m.m.:Det vises til § 25-12 nr. 2.Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 49-04.4. Godkjenning:For biler som omfattes av direktiv 88/77/EØF, som senest endret ved direktiv 1999/96/EF ev. direktiv 2001/27/EF (jf. nr. 5), skal det ved typegodkjenning av ny type motor og ny type bil – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.Det innføres en egen kategori kjøretøy som på engelsk kalles «enhanced environmentally friendly vehicle» (EEV), «spesielt miljøvennlige kjøretøy». Motorvogner kan klassifiseres som EEV dersom motoren tilfredsstiller spesielle strengere grenseverdier.Det innføres tre nye testsykluser som erstatning for den gamle 13-mode-syklusen i direktiv 88/77/EØF:- «European steady State Cycle» (ESC) som er en ny 13-mode-syklus.- «European Load Respons» test (ELR) kjøres i sammenheng med ESC som er en belastningsvariasjonstest hvor røkutslippet måles vha. opasitetsmåling (gjennomlysing av eksosen).- «European Transient Cycle» (ETC) er en testsyklus som varierer motorens turtall og belastning iht. en spesiell kurve som skal representere en tenkt reise i by, på landeveg og motorveg.Alle vanlige dieselmotorer (også med EGR og/eller oksydasjonskatalysator) skal testes med ESC og ELR. Dieselmotorer med annet avansert utstyr for avgassbehandling (f.eks. DeNOX-katalysatorer og/eller partikkelfeller) skal testes med ETC. Gassmotorer skal kun testes med ETC. Alle EEV-motorer utenom gassmotorer skal fra 1. november 2000 testes både med ESC+ELR og ETC.Grenseverdier for dieseldrevne motorer – ESC- og ELR-test:KravnivåCOg/kWhHCg/kWhNOxg/kWhPMg/kWhRøkm^-1A (2000)2,10,665,00,10 0,13^a0,8C, (EEV)^b1,50,252,00,020,15Grenseverdier for diesel- og gassmotorer – ETC-test:KravnivåCOg/kWhNMHCg/kWhCH4 ^ag/kWhNOxg/kWhPM^bg/kWhA (2000)5,450,781,65,00,16 0,21^cC, (EEV)^d3,00,400,652,00,02Gassmotorprodusenten kan velge å kun måle totale HC, dvs. slå sammen NMHC- og CH4 (metangass)-utslippet. Grenseverdien blir da den samme som for NMHC.5. IkrafttredenBestemmelsene i denne paragraf trer i kraft for nye typegodkjenninger og for nye registreringer og salg av fabrikknye motorer unntatt for reservedelsmotorer beregnet for eldre kjøretøy:DirektivMotortypeTypegodkjenningRegistrering1999/96/EFKompresjon/gass1. november 20001. oktober 20012001/27/EFKompresjon15. juni 200215. juni 2002Gass15. juni 20021. oktober 2003

§ 25-15Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 91/542/EØF, («Euro 2») eventuelt som endret ved direktiv 96/1/EF)#

1. Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. oktober 1995 for nye typegodkjenninger og 1. oktober 1996 for nye registreringer.Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.2. For biler som omfattes av direktiv 88/77/EØF, som endret ved direktiv 91/542/EØF, kravnivå B («Euro 2»), og ved direktiv 96/1/EF, skal det ved typegodkjenning av ny type bil – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium for at direktiv 91/542/EØF, kravnivå B, eventuelt som endret ved direktiv 96/1/EF, er tilfredsstilt.3. Virkeområde for direktiv 88/77/EØF, som endret ved direktiv 91/542/EØF og direktiv 96/1/EF, er i henhold til direktivets vedlegg 1 nr. I som følger:«Dette direktiv gjelder for forurensende gasser og partikler fra alle motorvogner som er utstyrt med dieselmotor, og fra dieselmotorer som definert i artikkel 1, med unntak av kjøretøyer i gruppene N1, N2 og M2 som er typegodkjent i samsvar med direktiv 70/220/EØF, sist endret ved direktiv 91/441/EØF».Direktiv 88/77/EØF, artikkel 1, lyder:«I dette direktiv menes med:- kjøretøy, ethvert kjøretøy som drives frem av en dieselmotor, beregnet til å kjøres på vei, med eller uten karosseri, med minst fire hjul og med høyeste konstruksjonshastighet på over 25 km/t, med unntak av kjøretøyer i gruppe M1, som definert i vedlegg I nr. 0.4 til direktiv 70/156/EØF, med største tillatte vekt på maksimum 3,5 tonn, kjøretøy på skinner, landbrukstraktorer og -maskiner samt bygge- og anleggsmaskiner.- type dieselmotor, dieselmotor som kan typegodkjennes som en teknisk enhet i henhold til artikkel 9a i direktiv 70/156/EØF».Direktivet inneholder to sett krav, «A» og «B» (ofte kalt «Euro 1» og «Euro 2»), til utslippet ved en standardisert motorkjøresyklus («13 modesyklusen»).4. Grenseverdier «B»:Masse av COg/k WhMasse av HCg/k WhMasse av NOxg/k WhMasse av partiklerg/k Wh4,01,17,00,15¹Grenseverdi:5. Endringene i direktiv 96/1/EF trer i kraft 1. november 1997.

§ 25-16Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 91/542/EØF, «Euro 1»)#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for biler som ikke omfattes av § 25-15.Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.2. For biler som omfattes av direktiv 88/77/EØF, som endret ved direktiv 91/542/EØF, kravnivå «A» («Euro 1»), skal det ved typegodkjenning – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.3. Med hensyn til direktivets virkeområde vises til § 25-15 nr. 3.4. Grenseverdier «A», Prototypekrav (TAS = Type Approval Standard):Masse av COg/k WhMasse av HCg/k WhMasse av NOxg/k WhMasse av partiklerg/k Wh4,51,18,00,36¹

§ 25-17Stikkprøvekontroll av produksjonen (typegodkjente biler)#

Vegdirektoratet kan kontrollere at nye biler – eller nye motorer – tilfredsstiller kravene i disse bestemmelser. Utslippskravene kontrolleres etter prøveprosedyrene fastsatt i de respektive direktiver. Biler – eller motorer – som skal kontrolleres, skal være innkjørt og stilles kostnadsfritt til disposisjon for Vegdirektoratet.Vegdirektoratet velger ut bilene – eller motorene – og bestemmer tidspunkt og sted. Dersom bilen – eller motoren – ikke oppfyller kravene, og fabrikanten ber om at flere biler – eller motorer – prøves, skal disse prøvene gjøres på fabrikantens bekostning. Ved stikkprøvekontroll av produksjonen i henhold til denne paragraf vil alle biler, uansett hvilke krav de er godkjent etter, bli prøvd i samsvar med det aktuelle EU-direktiv.

§ 25-18Alternativ dokumentasjon#

1. Som alternativ til EU-direktivene nevnt i § 25-10 og § 25-16, kan det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti for at en av følgende bestemmelser er tilfredsstilt:a. Amerikanske føderale bestemmelser for lette biler; for bensindrevne biler LDV (Light Duty Vehicles) 1983, og for dieseldrevne biler LDV 1987.b. Amerikanske føderale bestemmelser for tyngre biler, LDT (Light Duty Trucks) 1990.c. Amerikanske føderale bestemmelser for tunge biler, HDV (Heavy Duty Vehicles) 1991.d. Svenske bestemmelser SNFS 1987: 3 (A 12)/SNFS 1989:8 (A 13) eller SNFS 1992:4 (A 14). Sistnevnte inneholder miljøklassene C1 og C2.e. Tyske bestemmelser StVZO § 47 Anlage XXIII.2. Som alternativ til EU-direktivet nevnt i § 25-15, kan det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti for at følgende bestemmelser er tilfredsstilt:- Amerikanske føderale bestemmelser for tunge biler, HDV (Heavy Duty Vehicles) 1994.3. Ovennevnte regelverk opererer med andre grenser mellom lette og tunge biler enn de aktuelle EU-direktivene. Tilfredsstillelse av ovennevnte regelverk godtas selv om den aktuelle bilen etter EU-direktivene tilhører en annen kategori.

§ 25-19Røykutslipp – krav til bil med dieselmotor ved første gangs registrering (direktiv 2005/55/EF som endret ved direktiv 2008/74/EF, alternativt forordning (EF) nr. 715/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 692/2008)#

1. IkrafttredelseBestemmelsene i denne bestemmelsen trer i kraft 3. januar 2009 for typegodkjenning av ny type bil og for nye registreringer. Inntil 1. januar 2013 kan nye kjøretøy alternativt godkjennes og registreres i henhold til § 25-19A. Fra 2. januar 2013 skal nye kjøretøy godkjennes og registreres i henhold til § 25-19.2. For bil med dieselmotor skal det ved typegodkjenning – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at kravene i direktiv 2005/55/EF som endret ved direktiv 2008/74/EF, alternativt forordning (EF) nr. 715/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 692/2008 er tilfredsstilt.3. Alternativ standard: ECE-regulativ nr. 24.02.

§ 25-19ARøykutslipp – krav til bil med dieselmotor ved første gangs registrering (direktiv 72/306/EØF, som senest endret ved direktiv 2005/21/EF)#

1. Ikrafttredelse og varighetBestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. oktober 1998 for typegodkjenning av ny type bil og 1. oktober 1999 for nye registreringer. Bestemmelsene gjelder frem til 1. januar 2013.2. For bil med dieselmotor skal det ved typegodkjenning – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at kravene i direktiv 72/306/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 89/491/EØF, direktiv 97/20/EF eller direktiv 2005/21/EF er tilfredsstilt.3. Alternativ standard: ECE-regulativ nr. 24.02.

§ 25-20Avgasskrav for to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2002/51/EF, direktiv 2003/77/EF, direktiv 2006/72/EF, B-krav og holdbarhet fra 2006, og direktiv 2009/108/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 5 som endret ved direktiv 2003/77/EF (om foranstaltninger mot luftforurensning fra to- og trehjulede motorvogner) og senest ved direktiv 2009/108/EF.2. Virkeområde: Alle kjøretøy som er definert i artikkel 1 i direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved 2003/77/EF.Bestemmelsene gjelder ikke for militærtekniske kjøretøy registrert på forsvaret.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiler ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.4.1 Motorsykkel (ikke moped eller trehjuls motorsykkel) skal bl.a. tilfredsstille krav til grenseverdier ved typegodkjenning, samsvarskontroll og førstegangsregistrering:KategoriMotorstørrelseGrenseverdier, g/kmCOHCNOXTohjuls motorsykkelI (≤150 cm³ )¹II (> 150 cm³ )²2,02,00,80,30,150,15Eventuelt kan fabrikanten velge å avgassteste motorvognene etter global teknisk forskrift (GTR) fra FNs Økonomiske Kommisjon for Europa (FN/ECE) nr. 2, som er en alternativ typegodkjenningsprosedyre. Motorsykler testet etter GTR nr. 2 skal tilfredsstille nedenstående grenseverdier ved typegodkjenning, samsvarskontroll og førstegangsregistrering:KategoriMotorstørrelseGrenseverdier, g/kmCOHCNOXTohjuls motorsykkel< 130 km/t≥ 130 km/t2,622,620,750,330,170,224.2 Manipulasjonordninger: For to- og trehjuls motorsykkel er det forbudt å bruke manipulasjonsanordninger og/eller irrasjonell utslippskontrollstrategi, jf. direktiv 97/24/EF, som senest endret ved direktiv 2002/51/EF eller 2003/77/EF, kapittel 5, vedlegg II nr. 2.3.4.3 Funksjonsdyktighet: For alle to- og trehjulede motorvogner skal det ved typegodkjenning foreligge erklæring om at det utslippsbegrensende utstyret er funksjonsdyktig i kjøretøyets normale levetid opp til 30.000 km, og at utstyret er funksjonsdyktig ved normal kjøring i kjøretøyets normale levetid.5. Ikrafttreden:5.1 GenereltDirektiv (grunndirektiv)Senest endret ved direktivKategoriFor typegodkj. av ny type kjøretøyFor nye registreringer97/24/EØF2006/72/EFAlle1. januar 20061. januar 2007^*97/24/EØF2009/108/EFAlle1. mai 2010–5.2 FunksjonsdyktighetKravene til erklæring for funksjonsdyktighet trer i kraft 1. januar 2006 for typegodkjenning av ny type kjøretøy og 1. januar 2007 for nye registreringer.5.3 Alternativ avgasstestprosedyre etter GTR nr. 2Alternativ avgasstestprosedyre etter GTR nr. 2 er gyldig fra 1. juli 2007.

§ 25-21Avgasskrav motorsykler og trehjuls motorsykler (direktiv 2002/51/EF, A-krav fra 2003)#

§ 25-22Avgasskrav til to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 5 og direktiv 2006/27/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 5 (om foranstaltninger mot luftforurensning fra to- og trehjulede motorvogner) som endret ved direktiv 2006/27/EF.2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden: avgasskrav KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerAlle (moped etappe 1)1. oktober 199917. juni 2003Moped etappe 217. juni 200217. juni 20035.1. Ikrafttreden: merking av katalysator KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerOrig. katalysator1. juli 2007Orig. utskiftningskatalysator1. juli 2007

§ 25-23Krav til reservedels-/utskiftningskatalysator for to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF, som endret ved direktiv 2005/30/EF, som senest endret ved direktiv 2006/120/EF)#

1. Reservedels-/utskiftningskatalysator for to- og trehjulet motorvogn skal tilfredsstille kravene til reservedels-/utskiftningskatalysator i direktiv 97/24/EF som endret ved direktiv 2005/30/EF, som senest endret ved direktiv 2006/120/EF.2. Ikrafttreden:Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 18. mai 2006. Fra 1. januar 2009 skal det nektes salg eller montering av utskiftningskatalysatorer som ikke er typegodkjent i henhold til direktiv 97/24/EF som endret ved direktiv 2005/30/EF, som senest endret ved direktiv 2006/120/EF.

§ 25-24Avgasskrav til jord- eller skogbrukstraktor og traktor i gruppe T5 (direktiv 2000/25/EF, som endret ved direktiv 2005/13/EF, direktiv 2010/22/EU og direktiv 2011/72/EU)#

1. Kravnivå:Direktiv 2000/25/EF, som endret ved direktiv 2005/13/EF, trinn I, II, III og IV (jf. direktiv 97/68/EF), direktiv 2010/22/EU og direktiv 2011/72/EU.2. VirkeområdeBestemmelsene i denne paragraf gjelder for jord- og skogbrukstraktor som godkjennes før 1. juli 2005 og traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005, jf. imidlertid ikrafttredelsestidspunkter i nr. 5.Bestemmelsene gjelder ikke for forsvarets militærtaktiske jordbruks- eller skogbrukstraktorer.4. Godkjenning:For jordbruks- eller skogbrukstraktorer som omfattes av direktiv 2000/25/EF, skal det ved typegodkjenning av ny type motor/motorfamilie og ny type jordbruks- eller skogbrukstraktor – og for nye, ikke typegodkjente jordbruks- eller skogbrukstraktorer ved første gangs ibruktagning/registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.Grenseverdiene er knyttet til en «8 mode»-syklus, der motoren kjøres på dynamometer ved 8 faste punkter (kombinasjoner av turtall og belastning) og der hvert punkt er gitt et vekttall.Grenseverdier for trinn I i direktiv 2000/25/EF:Effekt, kWCO, g/kWhHC, g/kWhNOx, g/kWhPM, g/kWhA: 130 ≤ P < 5605,01,39,20,54B: 75 ≤ P < 1305,01,39,20,70C: 37 ≤ P < 756,51,39,20,85Grenseverdier for trinn II i direktiv 2000/25/EF:Effekt, kWCO, g/kWhHC, g/kWhNOx, g/kWhPM, g/kWhE: 130 ≤ P < 5603,51,06,00,2F: 75 ≤ P < 1305,01,06,00,3G: 37 ≤ P < 755,01,37,00,4D: 18 ≤ P < 375,51,58,00,8Grenseverdier for trinn III A i direktiv 2000/25/EF, som endret ved direktiv 2005/13/EF:Effekt, kWCO, g/kWhSum av HC og NOx, g/kWhPM, g/kWhH: 130 ≤ P < 5603,54,00,2I: 75 ≤ P < 1305,04,00,3J: 37 ≤ P < 755,04,70,4K: 18 ≤ P < 375,57,50,6Grenseverdier for trinn III B i direktiv 2000/25/EF, som endret ved direktiv 2005/13/EF:Effekt, kWCO, g/kWhHC, g/kWhNOx, g/kWhPM, g/kWhL: 130 ≤ P < 5603,50,192,00,025M: 75 ≤ P < 1305,00,193,30,025N: 56 ≤ P < 755,00,193,30,025P: 37 ≤ P < 565,04,7 (sum HC+ NOx, g/kWh)0,025Grenseverdier for trinn IV i direktiv 2000/25/EF, som endret ved direktiv 2005/13/EF:Effekt, kWCO, g/kWhHC, g/kWhNOx, g/kWhPM, g/kWhQ: 130 ≤ P < 5603,50,190,40,25R: 56 ≤ P < 1305,00,190,40,255. IkrafttredenTrinn I i direktiv 2000/25/EF:Effekt, kWTypegodkjenningIbruktagning (2)Ibruktagning (1)A: 130 ≤ P < 560–1. juli 20011. juli 2003B: 75 ≤ P < 13027. mars 20011. juli 20011. juli 2003C: 37 ≤ P < 7527. mars 20011. juli 20011. juli 2003Motorer produsert før tidspunktene angitt i kolonne (2) kan tas i bruk frem til tidspunktene i kolonne (1).Trinn II i direktiv 2000/25/EF:Effekt, kWTypegodkjenningIbruktagning (2)Ibruktagning (1)E: 130 ≤ P < 56027. mars 20011. juli 20021. juli 2004F: 75 ≤ P < 1301. januar 20021. juli 20031. januar 2005G: 37 ≤ P < 751. januar 20031. januar 20041. januar 2006D: 18 ≤ P < 3727. mars 20011. januar 20021. januar 2004Motorer produsert før tidspunktene angitt i kolonne (2) kan tas i bruk frem til tidspunktene i kolonne (1).Trinn III A i direktiv 2000/25/EF, som endret ved direktiv 2005/13/EF:Effekt, kWTypegodkjenningIbruktagning (2)Ibruktagning (1)H: 130 ≤ P < 56031. desember 200531. desember 200531. desember 2007I: 75 ≤ P < 13031. desember 200531. desember 200631. desember 2008J: 37 ≤ P < 7531. desember 200631. desember 200731. desember 2009K: 18 ≤ P < 3731. desember 200531. desember 200631. desember 2008Motorer produsert før tidspunktene angitt i kolonne (2) kan tas i bruk frem til tidspunktene i kolonne (1).Trinn III B i direktiv 2000/25/EF, som endret ved direktiv 2005/13/EF og direktiv 2011/87/EU (se^* ):Effekt, kWTypegodkjenningIbruktagning (2)Ibruktagning (1)L: 130 ≤ P < 56031. desember 200931. desember 201031. desember 2012M: 75 ≤ P < 13031. desember 201031. desember 201131. desember 2013N: 56 ≤ P < 7531. desember 201031. desember 201131. desember 2013P: 37 ≤ P < 5631. desember 201131. desember 201231. desember 2014Motorer produsert før tidspunktene angitt i kolonne (2) kan tas i bruk frem til tidspunktene i kolonne (1).Trinn IV i direktiv 2000/25/EF, som endret ved direktiv 2005/13/EF og direktiv 2011/87/EU (se ^* ):Effekt, kWTypegodkjenningIbruktagning (2)Ibruktagning (1)Q: 130 ≤ P < 56031. desember 201231. desember 201331. desember 2015R: 56 ≤ P < 13030. september 201330. september 201430. september 2016Motorer produsert før tidspunktene angitt i kolonne (2) kan tas i bruk frem til tidspunktene i kolonne (1).Ikrafttredelsesdatoene gjelder ikke for motorer som skal monteres i traktorer som reservedel (byttemotor).

§ 25-25Avgasser – krav#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for traktorer som godkjennes før 1. juli 2005 og ikke omfattes av § 25-24.2. Traktor med dieselmotor som tilfredsstiller kravene i direktiv 2000/25/EF eller direktiv 77/537/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF eller direktiv 97/54/EF, anses å tilfredsstille kravene i § 25-1.

§ 25-26Avgasskrav til motorredskap (direktiv 97/68/EF som endret ved direktiv 2004/26/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 97/68/EF som endret ved direktiv 2004/26/EF, trinn III A og III B.2. Virkeområde: Motorredskap som faller inn under definisjonen av mobile, ikke veigående maskiner i direktiv 2004/26/EF artikkel 2 jf. bilag 1 pkt. 1 med motor med kompresjonstenning med effekt på minst 130 kW men mindre enn 560 kW.Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke forsvarets militærtaktiske kjøretøy.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Motorredskap som omfattes av direktiv 97/68/EF som endret ved direktiv 2004/26/EF skal ha motor som oppfyller direktivets krav. Det skal ved første gangs ibruktagning eller registrering fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at motoren oppfyller direktivets krav.Grenseverdi for trinn III A i direktiv 97/68/EF, som endret ved direktiv 2004/26/EF:Kategori: Nettoeffekt (P), (kW)Karbonmonoksid (CO), (g/kWh)Sum av hydrokarboner og nitrogenoksider (HC+NOx ), (g/kWh)Partikler (PT), (g/kWh)RC A: 130 kW < P3,54,00,20Grenseverdi for trinn III B i direktiv 97/68/EF, som endret ved direktiv 2004/26/EF:Kategori: Nettoeffekt (P), (kW)Karbonmonoksid (CO), (g/kWh)Hydrokarboner (HC), (g/kWh)Nitrogenoksider (NOx ), (g/kWh)Partikler (PT), (g/kWh)RC B: 130 kW < P3,50,192,00,0255. Ikrafttreden: Kategori:TypegodkjenningIbruktagning (2)Ibruktagning (1)RC A (trinn III A)30. juni 200531. desember 200531. desember 2007RC B (trinn III B)31. desember 201031. desember 201131. desember 2013(1) Motorer produsert før tidspunktene angitt i kolonnen (2) kan tas i bruk frem til tidspunktene i kolonne (1).

Kap. 26 · Bremser

§ 26-1Bremseanlegg på bil og tilhenger (direktiv 98/12/EF og direktiv 2002/78/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 71/320/EØF (om bremser for biler og deres tilhengere) som senest endret ved direktiv 98/12/EF eller direktiv 2002/78/EF.

§ 26-2Bremseanlegg på bil og tilhenger (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke kjøretøy som omfattes av § 26-1)#

§ 26-3Bremseanlegg på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/14/EØF og direktiv 2006/27/EF)#

§ 26-4Bremseanlegg på traktor#

1. Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal tilfredsstille kravene i direktiv 71/320/EØF som senest endret ved direktiv 2002/78/EF.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF. Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.2. Jord- eller skogbrukstraktor med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t som godkjennes før 1. juli 2005 skal tilfredsstille kravene i direktiv 76/432/EØF som senest endret ved direktiv 97/54/EF. Kravene gjelder for typegodkjenning av ny type kjøretøy fra 1. januar 2000 og for nye registreringer fra 1. januar 2001.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at jord- eller skogbrukstraktor tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når jord- eller skogbrukstraktor er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 74/150/EØF. Alternativt kan jord- eller skogbrukstraktor eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 26-5Generelt om bremser#

§ 26-6Bremseanlegg på to- og trehjulede motorvogner#

I tabell 6, 7, 8, 9 og 10 er kravene til driftsbremseanleggenes virkning og prøvebetingelsene oppført.Krav til driftsbremseanleggenes virkning på tohjuls moped ved prøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 (unntatt nr. 3.2.1) Tabell 6BremseanleggBakhjulsbremseanleggBegge bremseanleggBelastningFører aleneFører aleneBegynnelseshastighet V40 km/t40 km/tStørste betjeningskraft håndbetjent anlegg20 kp20 kpStørste betjeningskraft fotbetjent anlegg40 kp40 kpStørste stopplengde (formel)S = 0,1 V + (V² /55)mS = 0,1 V + (V² /110)mStørste stopplengde (beregnet)34 m19 mTilsvarende minste midlere maksimalretardasjon2,1 m/sek²(21,5%)4,2 m/sek²(43%)Krav til driftsbremseanleggenes virkning på trehjuls moped ved prøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 (unntatt nr. 3.2.1.) Tabell 7BremseanleggForhjulsbremseanleggBakhjulsbremseanleggBegge bremseanleggBelastningFører alene/Fører og lastFører alene/Fører og lastFører alene/Fører og lastBegynnelseshastighet V40 km/t40 km/t40 km/tStørste betjeningskraft for håndbetjent anlegg20 kp20 kp20 kpStørste betjeningskraft for fotbetjent anlegg40 kp40 kp40 kpStørste stopplengde (formel)S = 0,1 V + (v² /45)mS = 0,1 V + (v² /45)mS = 0,1 V + (v² /110)mStørste stopplengde (beregnet)40 m40 m19 mTilsvarende minste midlere maksimalretardasjon1,7 m/sek² (17,5%)1,7 m/sek²(17,5%)4,2 m/sek²(43%)Krav til driftsbremseanleggenes virkning på tohjuls motorsykkel ved prøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 (unntatt nr. 3.2.1) Tabell 8BremseanleggForhjulsbremseanleggBakhjulsbremseanleggBakhjulsbremseanleggBegge bremseanleggBelastningFører aleneFører aleneFører og lastFører aleneBegynnelseshastighet V40 km/t40 km/t40 km/t60 km/tStørste betjeningskraft for håndbetjent anlegg20 kp20 kp20 kp20 kpStørste betjeningskraft for fotbetjent anlegg50 kp50 kp50 kp50 kpStørste stopplengde (formel)S = 0,1 V + (v² /100)mS = 0,1 V + (v² /80)mS = 0,1 V + (v² /95)mS = 0,1 V + (v² /130)mStørste stopplengde (beregnet)20 m24 m21 m34 mTilsvarende minste midlere retardasjon3,9 m/sek²(40%)3,1 m/sek²(31,5%)3,7 m/sek²(38%)5,0 m/sek²(51%)Krav til driftsbremseanleggenes virkning på motorsykkel med sidevogn ved prøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 (unntatt nr. 3.2.1) Tabell 9BremseanleggBegge bremseanleggBelastningFører alene/Fører og lastBegynnelseshastighet V60 km/tStørste betjeningskraft for håndbetjente anlegg20 kpStørste betjeningskraft for fotbetjente anlegg50 kpStørste stopplengde (formel)S = 0,1 V + (v² /120)mStørste stopplengde (beregnet)36 mTilsvarende minste midlere maksimalretardasjon4,6 m/sek² (47%)Krav til driftsbremseanleggenes virkning på trehjuls motorsykkel ved prøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 (unntatt nr. 3.2.1) Tabell 10BremseanleggForhjulsbremseanleggBakhjulsbremseanleggBegge bremseanleggBelastningFører alene/Fører og lastFører alene/Fører og lastFører alene/Fører og lastBegynnelseshastighet V40 km/t40 km/t60 km/tStørste betjeningskraft for håndbetjent anlegg20 kp20 kp20 kpStørste betjeningskraft for fotbetjent anlegg50 kp50 kp50 kpStørste stopplengde (formel)S = 0,1 V + (v² /50)mS = 0,1 V + (v² /50)mS = 0,1 V + (v² /120)mStørste stopplengde (beregnet)36 m36 m36 mTilsvarende minste midlere maksimalretardasjon1,9 m/sek²(19,5%)1,9 m/sek²(19,5%)4,6 m/sek²(47%)

§ 26-7Bremseanlegg på beltebil og beltemotorsykkel#

Krav til driftsbremseanleggets virkning på beltebil og beltemotorsykkel ved prøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2. Tabell 11Begynnelseshastighet VDen hastigheten kjøretøyet er konstruert forStørste betjeningskraft for håndbetjente anlegg20 kpStørste betjeningskraft for fotbetjente anlegg50 kpStørste stopplengde (formel)S = 0,15 V + (v² /65)mStørste stopplengde (beregnet)36 mTilsvarende minste midlere maksimalretardasjon2,5 m/sek² (25,5%)

§ 26-8Bremseanlegg på traktor som godkjennes før 1. juli 2005 og motorredskap#

Krav til driftsbremseanleggets virkning på traktor og motorredskap ved bremseprøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 Tabell 12KjøretøyTraktor og motorredskap konstruert for en hastighet over 50 km/tTraktor og motorredskap konstruert for en hastighet over 30 km/t men ikke over 50 km/tTraktor og motorredskap konstruert for en hastighet ikke over 30 km/tBegynnelseshastighet V60 km/t eller den hastighet kjøretøyet er konstruert for dersom 60 km/t ikke kan oppnåsDen hastighet kjøretøyet er konstruert forDen hastighet kjøretøyet er konstruert forStørste betjeningskraft60 kp60 kp60 kpStørste stopplengde i m (formel)S = 0,15 V + (V² /115)mS = 0,15 V + (V² /92)mS = 0,15 V + (V² /65)mTilsvarende minste midlere maksimalretardasjon4,4 m/sek²(44%)3,5 m/sek²(35,5%)2,5 m/sek²(25,5%)Krav til driftsbremseanleggets virkning på traktor og motorredskap ved bremseprøve med varm brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.3 Tabell 13KjøretøyTraktor og motorredskap konstruert for en hastighet over 50 km/tTraktor og motorredskap konstruert for en hastighet over 30 km/t men ikke over 50 km/tTraktor og motorredskap konstruert for en hastighet ikke over 30 km/tBegynnelseshastighet V80% av den hastighet kjøretøyet er konstruert for, dog ikke over 60 km/t80% av den hastighet kjøretøyet er konstruert for80% av den hastighet kjøretøyet er konstruert forStørste betjeningskraft60 kp60 kp60 kpStørste stopplengde i m (formel)S = 0,15 V + (V² /92)mS = 0,15 V + (V² /74)mS = 0,15 V + (V² /52)mTilsvarende minste midlere maksimalretardasjon3,5 m/sek²(35,5%)2,8 m/sek²(28,5%)2,0 m/sek²(20,5%)I tabell 14 er kravene til nødbremseanleggets virkning og prøvebetingelsene oppført.Krav til nødbremseanleggets virkning på traktor og motorredskap uten belter konstruert for en hastighet av over 50 km/t bremseprøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 Tabell 14Begynnelseshastighet V60 km/t eller den hastighet kjøretøyet er konstruert for dersom 60 km/t kan oppnåsStørste betjeningskraft60 kpStørste stopplengde (formel)S = 0,15 V + (V² /57,5)mTilsvarende minste midlere maksimalretardasjon2,5 m/sek² (25,5%)

§ 26-9Bremseanlegg på tilhenger konstruert for en hastighet på over 40 km/t#

Krav til driftsbremseanleggets virkning på tilhenger konstruert for en hastighet av 40 km/t eller mer ved prøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 og med varm brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.3 Tabell 15BremseprøveMed kald bremsMed varm bremsBegynnelseshastighet V60 km/t60 km/tMinste bremsekraft i % av summen av største aksellast/boggilast45%36%Tilsvarende minste midlere maksimalretardasjon4,4 m/sek²3,5 m/sek²

§ 26-10Bremseanlegg for tilhenger konstruert for en hastighet ikke over 40 km/t og tilhengerredskap#

Kap. 27 · Elektrisk utstyr, elektromagnetisk støy

§ 27-1Generelt om elektrisk utstyr og elektromagnetisk støy#

1. Det elektriske ledningsnett skal være tilstrekkelig dimensjonert for den strømstyrke det skal føre. Ledninger skal være godt isolert og være slik lagt opp og festet at de ikke utsettes for skadelig mekanisk eller kjemisk påkjenning eller skadelig varmepåkjenning. Sikringer skal være riktig dimensjonert.2. Det elektriske utstyr skal være slik innrettet at det ikke utvikler unødig elektromagnetisk støy.3. For motorvogner som har motor med elektrisk tenning, gjelder at det elektriske anlegget skal være utført og vedlikeholdt slik at den elektromagnetiske energien fra anlegget ved normal bruk ikke forstyrrer radio- og fjernsynsmottaking eller mottaking av annen radiotjeneste.4. For alle kjøretøy i gruppe M, N og O gjelder at de ikke skal ha unødig og forstyrrende emisjon av elektromagnetisk støy og at de selv skal ha en rimelig grad av immunitet overfor elektromagnetisk støy.5. Nr. 4 trer i kraft 1. oktober 2002.

§ 27-2Elektromagnetisk kompatibilitet for kjøretøy i gruppe M, N, og O (direktiv 72/245/EØF som endret ved direktiv 2004/104/EF, direktiv 2005/49/EF, direktiv 2005/83/EF og senest ved direktiv 2006/28/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 72/245/EØF som endret ved direktiv 2004/104/EF, direktiv 2005/49/EF, direktiv 2005/83/EF og senest ved direktiv 2006/28/EF.2. Virkeområde: Kjøretøy i gruppe M, N, og O. Kravene omfatter ikke ettermontert utstyr som ikke har en sikkerhetsmessig funksjon. Slikt utstyr skal ha en samsvarserklæring i henhold til prosedyren i direktiv 89/336/EØF om innbyrdes tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om elektromagnetisk kompatibilitet og direktiv 1999/5/EF om radio- og teleterminalutstyr.3. Alternativ standard: ECE-regulativ nr. 10.01.4. Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være merket og godkjent etter ovennevnte krav.5. Ikrafttredelse.KategoriFor godkj. av ny type kjt.For nye registreringerKjt. i gruppe M, N og O1. juli 20061. januar 2009

§ 27-3Elektromagnetisk støy fra kjøretøy i gruppe M, N og O#

1. Motorvogn som har motor som tilfredsstiller kravene i direktiv 72/245/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 89/491/EØF, eller i ECE-reg.nr. 10 serie 01 anses å tilfredsstille kravene i § 27-1 nr. 2 og 3.2. Kjøretøy som tilfredstiller kravene i direktiv 72/245/EØF, som senest endret ved direktiv 95/54/EF, anses å tilfredsstille kravene i § 27-1 nr. 2 og 4.

§ 27-4Elektromagnetiske egenskaper ved to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 8)#

1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 8 (Elektromagnetisk kompatibilitet for to- og trehjulede motorvogner og uavhengige tekniske elektriske eller elektroniske enheter).2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.3. Alternativ standard: Komplekse komponenter (elektromotorer, termostater, elektroniske kort, mv.) som ikke er originalmontert og som ikke utelukkende er beregnet for montering på to- og trehjulede motorvogner, kan alternativt tilfredsstille direktiv 89/336/EØF som endret ved direktiv 92/31/EØF og direktiv 93/68/EØF (være CE-merket).4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden:KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerAlle1. august 200217. juni 2003

§ 27-5Elektromagnetisk støy fra to- og trehjulede motorvogner#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for to- og trehjulede motorvogner som omfattes av § 27-3.2. Motorvogn som har motor som tilfredsstiller kravene i ECE-reg.nr. 10.01, anses å tilfredsstille kravene i § 27-1 nr. 2 og 3.3. Komplekse komponenter (elektromotorer, termostater, elektroniske kort, mv.) som ikke er originalmontert og som ikke utelukkende er beregnet for to- og trehjulede motorvogner, kan alternativt tilfredsstille direktiv 89/336/EØF som endret ved direktiv 92/31/EØF og direktiv 93/68/EØF (være CE-merket).

§ 27-6Elektromagnetisk støy fra traktor#

Traktor som har motor med elektrisk tenning som tilfredsstiller kravene i direktiv 75/322/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 97/54/EF, direktiv 2000/2/EF eller direktiv 2001/3/EF, eller direktiv 2009/64/EF, anses å tilfredsstille kravene i § 27-1 nr. 2 og 3.

§ 27-7Elektromagnetisk støy for traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005#

Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal tilfredsstille kravene i direktiv 75/322/EØF som senest endret ved direktiv 2001/3/EF, eller direktiv 2009/64/EF.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF. Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 27-8Elektromagnetisk støy for jordbruks- eller skogbrukstraktor som godkjennes før 1. juli 2005 (direktiv 2001/3/EF)#

1. Kravnivå:Direktiv 75/322/EØF som senest endret ved direktiv 2001/3/EF.2. Virkeområde m.m.:Bestemmelsen i denne paragraf gjelder for jordbruks- og skogbrukstraktorer.Bestemmelsene gjelder ikke for forsvarets militærtaktiske jordbruks- og skogbrukstraktorer.Bestemmelsene gjelder ikke for traktor som godkjennes etter 1. juli 2005.3. Alternativ standard:Ingen.4. Godkjenning:Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at jordbruks- og skogbrukstraktor tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når jordbruks- og skogbrukstraktor er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 74/150/EØF. Alternativt kan jordbruks- og skogbrukstraktor, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.Ved typegodkjenning av en type jordbruks- og skogbrukstraktor, komponenter og separate tekniske enheter, skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktiv 75/322/EØF som senest endret ved direktiv 2001/3/EF er tilfredsstilt.5. Ikrafttreden:Denne paragraf trer i kraft 1. oktober 2002 for typegodkjenning av jordbruks- og skogbrukstraktorer og komponenter eller separate tekniske enheter og 1. oktober 2008 for registrering og ibruktagning av nye jordbruks- og skogbrukstraktorer og elektriske/elektroniske enheter som komponenter eller separate tekniske enheter til jordbruks- og skogbrukstraktorer.Til bruk som reservedeler på jordbruks- og skogbrukstraktorer som før 1. oktober 2002 er typegodkjent i henhold til direktiv 75/322/EØF eller direktiv 77/537/EØF (avgasskrav for jordbruks- og skogbrukstraktorer) med eventuelle etterfølgende forlengelser og utvidelser av slike typegodkjenninger, tillates det typegodkjenning, salg og første ibruktagning av komponenter og separate tekniske enheter.

Kap. 28 · Lys, lyssignal, refleks

§ 28-1Krav til lysutstyr på bil og tilhenger til bil#

§ 28-2Krav til lysutstyr på to- og trehjulede motorvogner#

§ 28-3Generelt om lysutstyr (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-1 og § 28-2)#

§ 28-4Lysutstyr som bil skal ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-1)#

FJERNLYSNÆRLYSPARKERINGSLYSMARKERINGSLYSRETNINGSLYSNØDSIGNALLYSBAKLYSSTOPPLYSREFLEKSLYS FOR KJENNEMERKEKJØRELYSTAKLYKT FOR DROSJE

§ 28-5Lysutstyr som bil kan ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-1)#

KURVE-/TÅKELYSVARSLINGSLYSLYSHORNMARKERINGSLYSREFLEKS – FORANREFLEKS – PÅ SIDENREKLAMESKILTARBEIDSLYSRYGGELYSTÅKEBAKLYSINSTRUMENTLYS M.M.BLÅTT VARSELLYSSIDEMARKERINGSLYSPARKERINGSLYS FOR «TETTBYGD STRØK»ANDRE REFLEKSANORDNINGERBLINKENDE FJERNLYS

§ 28-6Lysutstyr som to- og trehjulede motorvogner med bredde over 130 cm skal ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-2)#

FJERNLYSNÆRLYSPARKERINGSLYSRETNINGSLYSBAKLYSSTOPPLYSREFLEKSLYS FOR KJENNEMERKEBLINKENDE BLÅTT LYS

§ 28-7Lysutstyr som to- og trehjulede motorvogner med bredde ikke over 130 cm skal ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-2)#

FJERNLYSNÆRLYSRETNINGSLYSBAKLYSSTOPPLYSREFLEKSLYS FOR KJENNEMERKEBLINKENDE BLÅTT LYS

§ 28-8Lysutstyr som sidevogn til motorsykkel skal ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-2)#

PARKERINGSLYSREFLEKS FORANBAKLYSREFLEKS BAK

§ 28-9Lysutstyr som to- og trehjulede motorvogner og sidevogn til motorsykkel kan ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-2)#

§ 28-10Lysutstyr som beltebil og beltemotorsykkel med bredde over 130 cm skal ha#

FJERNLYSNÆRLYSPARKERINGSLYSRETNINGSLYSBAKLYSREFLEKSLYS FOR KJENNEMERKEBLINKENDE BLÅTT LYS

§ 28-11Lysutstyr som beltebil/beltemotorsykkel med bredde ikke over 130 cm skal ha#

FJERNLYSNÆRLYSRETNINGSSIGNALLYSBAKLYSREFLEKSLYS FOR KJENNEMERKEBLINKENDE BLÅTT LYS

§ 28-12Lysutstyr som beltebil/beltemotorsykkel kan ha:#

PARKERINGSLYSSTOPPLYS

§ 28-13Lysutstyr på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005#

Lykter og lyssignaler på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal oppfylle kravene i direktiv 79/532/EØF som senest endret ved direktiv 98/38/EF, eller direktiv 2009/68/EF. Monteringen skal være i samsvar med bestemmelsene i § 28-14 og § 28-17.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF. Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 28-14Lysutstyr som traktor og motorredskap med konstruktiv hastighet over 30 km/t skal ha. Gjelder ikke traktor som godkjennes etter 1. juli 2005#

FJERNLYSNÆRLYSPARKERINGSLYSRETNINGSLYSBAKLYSSTOPPLYSREFLEKSLYS FOR KJENNEMERKE

§ 28-15Lysutstyr som traktor og motorredskap med konstruktiv hastighet over 10 km/t men ikke over 30 km/t, skal ha#

NÆRLYSPARKERINGSLYSRETNINGSLYS.BAKLYSREFLEKSLYS FOR KJENNEMERKEVARSELSKILT

§ 28-16Lysutstyr som traktor og motorredskap med konstruktiv hastighet ikke over 10 km/t skal ha#

NÆRLYSPARKERINGSLYSREFLEKS FORANBAKLYSREFLEKS BAKVARSELSKILT

§ 28-17Lysutstyr som traktor og motorredskap kan ha#

§ 28-18Lysutstyr som tilhenger med konstruktiv hastighet over 40 km/t skal ha (bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-1)#

MARKERINGSLYSREFLEKS FORANRETNINGSLYSNØDSIGNALLYSBAKLYSSTOPPLYSREFLEKS BAKLYS FOR KJENNEMERKE

§ 28-19Lysutstyr som tilhenger med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t skal ha#

VARSELSKILT

§ 28-20Lysutstyr som tilhengerredskap skal ha#

VARSELSKILT

§ 28-21Lysutstyr som tilhenger og tilhengerredskap kan ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-1)#

Kap. 29 · Lydsignal

§ 29-1Generelt om lydsignal#

1. Definisjoner2. Motorvogn, unntatt beltemotorsykkel, skal ha signalhorn som gir tilstrekkelig lyd med jevn styrke og tonehøyde. Lyden må ikke være overdrevet kraftig eller skingrende. Motorvogn kan ha to forskjellige lydsignaler. Det må ikke kunne veksles automatisk mellom disse.Motorvogn som nyttes som utrykningskjøretøy kan i tillegg ha signalhorn med stor lydstyrke. Tonehøyden skal ikke være jevn.Signalhorn med vekslende tonehøyde tillates ikke.3. Måling av lydtrykk på signalhornet skal gjøres på basis av kurve A etter IEC-standarden (International Electrotechnical Commission) med lydtrykkmåler som spesifisert i IEC publikasjon nr. 179 1965 «Precision sound level meters».Målingen skal foretas i frie og mest mulig stille omgivelser eller i ekkofritt rom. Utendørs måling skal foretas på horisontal veg med fast dekke. Det skal ikke være lydreflekterende eller akustisk forstyrrende gjenstander som bygninger, trær, hekker, løs snø, høyt gress e.l. nærmere enn 20 m fra lydtrykkmåleren. Under målingen må personer ikke oppholde seg mellom mikrofon og signalhornet eller i umiddelbar nærhet av mikrofonen.Måling skal ikke foretas under nedbør eller i tett tåke. Støynivået fra andre støykilder, iberegnet vindstøy, skal ligge minst 10 dB (A) under de målte verdier.4. Lydsignalet fra separat signalhorn (atskilt fra motorvognen) skal måles slik som angitt i punktene 6.2.1-6.2.6 i ECE-reg.nr. 28 eller i vedlegg I nr. 1 i direktiv 70/388/EØF, eventuelt som endret i direktiv 87/354/EØF.5. Lydsignal fra signalhorn montert på motorvognen skal måles på en avstand av 7 m. Høyeste lydtrykk skal måles mellom 0,5 og 1,5 m over bakken. Mikrofonen skal være plassert i forlengelsen av motorvognens langsgående midtlinje. Motorvognens motor skal være stoppet under prøven.6. Trykkluftdrevet signalhorn kan være tilkoplet egen energikilde eller være koplet til motorvognens trykkluftanlegg.Trykkluftdrevet signalhorn på motorvogn med trykkluftbremseanlegg må bare tilføres energi på en slik måte at bruken av signalhornet eller feil i dette ikke kan medføre at det trykk som står til rådighet for bremsing i noen krets underskrider 65% av bremseanleggets beregningstrykk. Mellom trykkluftbeholder og signalhorn må det være installert en reduksjonsventil som sikrer det driftstrykk signalhornet er bygget for.Vakuumdrevet signalhorn skal være tilkoplet egen energikilde.7. Lydtrykket for signalhorn med jevn tonehøyde skal være høyst 118 dB (A) etter målemetoden i nr. 4 og 106 dB (A) etter målemetoden i nr. 5, men ikke lavere enn:Målemetodei nr. 4Målemetodei nr. 5Bil:105 dB (A)93 dB (A)To- og trehjulet motorvogn:101 dB (A)89 dB (A)Beltebil/beltemotorsykkel:101 dB (A)89 dB (A)Traktor/motorredskap:101 dB (A)89 dB (A)Signalhorn målt under målebetingelser som angitt i nr. 3 og etter målemetode som angitt i nr. 4 skal i frekvensområdet mellom 1.800 Hz og 3.550 Hz gi et lydtrykk som er høyere enn det samlede lydtrykket for de frekvenser som ligger over 3.550 Hz. Lydtrykket skal i nevnte frekvensområde minst ha de verdier som nevnt i forrige ledd.Lydsignal kan være sammensatt av lyd fra flere signalhorn. I så fall skal de gi en sammensatt lyd som tilfredsstiller kravene til lydtrykksnivå og frekvensområde.8. I sirene skal lydtrykket for hver av grunntonene være 113-121 dB (A), målt etter målemetoden i nr. 4 og 101-109 dB (A), målt etter målemetoden i nr. 5.Ytterfrekvensene skal være minst 400 Hz og høyst 1.200 Hz.Periodetallet målt pr. minutt skal være minst 10 og høyst 25.I tillegg til sirene som beskrevet i de foregående ledd («wail»), kan motorvogn være utstyrt med sirene etter følgende spesifikasjon («yelp»):- Det samlede lydtrykk, målt etter målemetoden i nr. 4 eller nr. 5, må være lavere enn 121 dB (A), respektive 109 dB (A).- Ytterfrekvensen skal være minst 500 Hz og høyst 1.600 Hz.- Periodetallet målt pr. minutt skal være minst 150 og høyst 250.- Aktivisering av sirenen skal skje ved en manuelt operert tidsbryter som gir en aktiviseringstid på høyst 10 sekunder. Sirenen («yelp») skal være koplet slik at sirenen («wail») automatisk utkoples i den tid sirenen («yelp») er aktivert.- Sirene skal være slik koblet at den bare kan virke sammen med varsellykt som gir blinkende blått lys til alle sider.9. Ved første gangs godkjenning og ved godkjenning av ettermontert signalhorn skal det fremlegges bevitnelse fra kjøretøyfabrikanten eller produsenten eller fra kompetent uavhengig laboratorium om at signalhornet er målt etter de foreskrevne målemetoder og målebetingelser og at lydtrykket og frekvensene tilfredsstiller kravene.Slik bevitnelse kreves ikke for signalhorn med jevn tonehøyde dersom signalhornet eller motorvognen er E-merket i samsvar med ECE-reg.nr. 28 eller er e-merket i samsvar med direktiv 70/388/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF.For to- og trehjulede motorvogner godtas at signalhorn tilfredsstiller kravene i direktiv 93/30/EØF, og er e-merket i henhold til dette.For jordbruks- eller skogbrukstraktor gjelder at bevitnelse ikke kreves dersom traktoren eller signalhornet er e-merket i henhold til direktiv 74/151/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 88/410/EØF, direktiv 97/54/EF eller direktiv 98/38/EF, eller direktiv 2009/63/EF.10. Når det gjelder to- og trehjulede motorvogner, får bestemmelsene i nr. 3, 4, 5, 6 og 7 i denne paragraf bare anvendelse for motorvogner typegodkjent før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003.Eksempel på merking av lydsignalinnretningen:Fig. 11471Dette merket på lydsignalinnretningen viser at den er prøvd etter gjeldende ECE-regulativ.Tallene 4 og 1471 angir henholdsvis hvilket land prøven er utført i, og hvilket nummer prøven er tildelt.Fig. 21471Dette merket på lydsignalinnretninger viser at den er prøvd etter direktiv 70/388/EØF.Tallene 4 og 1471 angir henholdsvis hvilket land prøven er utført i, og hvilket nummer prøven er tildelt.Fig. 328Eksempel på merking av kjøretøyet:Dette merket på et kjøretøy viser at kjøretøyets lydsignalinnretning er prøvd etter ECE-reg.nr. 28.Tallet 4 viser hvilket land prøven er foretatt i, her Nederland.11. Bestemmelsene i denne paragraf får bare anvendelse på traktor godkjent før 1. juli 2005.

§ 29-2Signalhorn på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/30/EØF)#

1. Kravnivå: Direktiv 93/30/EØF (om signalhorn på to- og trehjulede motorvogner).2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 28.00.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden:KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerAlle1. oktober 199917. juni 2003

§ 29-3Signalhorn på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005#

Signalhorn til traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal oppfylle kravene i vedlegg IV til direktiv 74/151/EØF som senest endret ved direktiv 98/38/EF eller bilag IV til direktiv 2009/63/EF.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF. Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

Kap. 30 · Speil

§ 30-1Generelt om speil#

1. Speil skal ha slik størrelse og være slik utformet og plassert at de gir tilstrekkelig utsyn bakover fra førerplassen.2. Speil skal være utført uten skarpe kanter, spisser mv. og for øvrig slik at unødig fare ved berøring eller sammenstøt unngås.Speil skal dessuten være slik utført at gjenstående deler ikke er til unødig fare ved brudd på steder hvor slikt kan påregnes skje ved slag mot speilet.Innvendig speil som er slik plassert at førerens eller passasjerers hode kan støte mot det under kollisjon e.l. skal være slik konstruert at foten brekker, løsner eller gir etter uten å etterlate skarpe kanter, spisser e.l. når speilet bakfra (mot speilflaten) eller fra sidene, i ethvert plan innenfor en vinkel av 45° over og under horisontalplanet gjennom speilets senter, utsettes for en kraft som er 40 kp eller mer.Utvendig speil som rager utenfor kjøretøyets ytre begrensningslinje skal være slik konstruert at det gir etter og blir ført innenfor nevnte begrensningslinje når det utsettes for en kraft forfra eller bakfra, parallelt med kjøretøyets, lengdeakse, som er 25 kp eller mer.Utvendig speil som er anbragt foran et vertikalplan midt mellom støtfangerens og frontrutens forreste punkt, vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse, skal være slik konstruert at det gir etter når det utsetttes for en kraft forfra, parallelt med kjøretøyets lengdeakse, som er 25 kp eller mer. Dette gjelder ikke for speil hvor huset er plassert helt ned til karosseriet i myk overgang fra dette uten fremspring e.l. og hvor speilets høyde ikke er større enn bredden.Speil skal være stillbart. Det skal være slik utført at innstillingen ikke forandres på grunn av rystelser som normalt vil kunne oppstå i kjøretøyet eller på grunn av trykket fra fartsvinden.Innvendig speil og utvendig speil på den siden hvor rattet er anbragt skal være slik utført at de kan innstilles uten hjelp av verktøy.Speil skal være godt festet på kjøretøyet.3. Speilflaten skal være plan eller svakt konveks.Krumningsradius for konveks speilflate skal ikke være mindre enn 1.200 mm.Speilflaten skal gjengi det reflekterende bilde på tydelig måte uten nevneverdig forvrengning og slik at farger og lyssignaler kan identifiseres.For speil med to eller flere speilflater, som er forskjøvet i en viss vinkel i forhold til hverandre for å oppnå større synsfelt, skal de fastsatte krav til minimumsstørrelse på speilflaten og til synsfelt for de forskjellige kjøretøygrupper gjelde for hovedspeilflaten.4. Speil skal være slik plassert at det ikke unødig, og ikke mer enn det som er forsvarlig, reduserer sikten fremover eller til noen av sidene.Utvendig speil skal være slik plassert at hele speilflaten kan sees gjennom sideruten eller gjennom den del av frontruten som rengjøres av vinduspusserne.Utvendig speil skal være slik plassert at det så lite som mulig blir ragende utenfor kjøretøyets ytre begrensning, utover det som er nødvendig for å oppfylle kravene om synsfelt.Utvendig speil på den side hvor rattet er anbragt skal være plassert slik at det kan innstilles fra førerplassen.5. Speil skal gi slikt synsfelt at føreren i normal kjørestilling har tilstrekkelig oversikt over vegbanen og trafikken bakenfor.Innvendig speil skal både ved belastet og ubelastet kjøretøy gi slikt synsfelt at føreren, også når førersetet er i bakerste stilling, kan se vegbanen i en bredde av minst 3,5 m til hver side for vertikalplanet gjennom kjøretøyets lengdeakse på en avstand av 20 m bakenfor speilet og videre bakover så langt øyet rekker.Utvendig speil skal både ved belastet og ubelastet kjøretøy gi slikt synsfelt at føreren, også når førersetet står i bakerste stilling, kan se vegbanena. på venstre side i en bredde av minst 2,5 m på en avstand av 10 m bakenfor speilet og videre bakover så langt øyet rekker.b. på høyre side i en bredde av minst 2 m på en avstand av 10 m bakenfor speilet og videre så langt bakover som øyet rekker.Bredden måles fra et vertikalplan parallelt med kjøretøyets lengdeakse som tangerer kjøretøyet på den side som speilet er plassert.For vogntog, hvor tilhengeren/tilhengerredskapen er bredere enn trekkvognen, måles bredden fra et vertikalplan som tangerer tilhengeren/-tilhengerredskapen parallelt med vogntogets lengdeakse.Minst ett speil på kjøretøy som trekker tilhenger/tilhengerredskap skal gi slikt synsfelt at tilhengeren/tilhengerredskapen kan sees.Er tilhengeren/tilhengerredskapen like bred eller bredere enn trekkvognen, skal minst begge sider av tilhengeren/tilhengerredskapen kunne sees i de utvendige speil.6. Speil som tilfredsstiller ECE-regulativ nr. 46 (er E-merket) eller direktiv 71/127/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 79/795/EØF, direktiv 85/205/EØF, direktiv 86/562/EØF, direktiv 88/321/EØF eller direktiv 2003/97/EF som endret ved direktiv 2005/27/EF (er e-merket) godkjennes, selv om de avviker fra bestemmelsene i dette kapittel.7. For kjøretøy som omfattes av § 30-2, § 30-3 eller § 30-4 kommer bestemmelsene i denne paragraf ikke til anvendelse.

§ 30-2Speil på bil (direktiv 2003/97/EF som endret ved direktiv 2005/27/EF og direktiv 2007/38/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 2003/97/EF som endret ved direktiv 2005/27/EF.2. Virkeområde: Alle kjøretøy M og N, med unntak for M2 og M3 leddbuss i klasse I (som definert i bilag I til direktiv 2001/85/EF), som angitt i direktiv 2003/97/EF artikkel 2 pkt. 7.3. Alternativ standard: ECE-reg. 46.01.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden:Typegodkjenning:- 26. januar 2006 for typegodkjenning av ny type kjøretøy og nytt utstyr for indirekte sikt. For klasse VI frontspeil som komponent utsettes ikrafttredelsestidspunktet med 12 måneder, jf. direktiv 2003/97/EF artikkel 2 andre ledd og artikkel 3 andre ledd.Registrering:- 26. januar 2007 for kjøretøy i gruppe M2, M3, N2 og N3.- 26. januar 2010 for kjøretøy i gruppe M1 og N1.Komponenter og tekniske enheter til bruk som reservedeler kan fortsatt godkjennes, selges og tas i bruk på kjøretøy typegodkjent i henhold til direktiv 71/127/EØF innen 26. januar 2007.6. Kjøretøy i gruppe N2 og N3 som er registrert etter 1. januar 2000 skal, med de unntak som følger av direktiv 2007/38/EF, innen 31. mars 2009 ha ettermontert speil som oppfyller de krav som fremgår av direktiv 2007/38/EF.

§ 30-3Speil på bil#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for kjøretøy som ikke omfattes av § 30-2.2. Bil skal ha minst tre speil, hvorav ett skal være plassert innvendig og ett på hver side utvendig. Innvendig speil kreves dog ikke dersom bilen på grunn av bruksområde eller nødvendige konstruktive hensyn er bygd slik at speilet aldri kan brukes.3. Innvendig speil skal ha speilflate på minst 70 cm² .Utvendig speil skal ha speilflate av følgende størrelse:a. På bil med største lengde mindre enn 6 m: minst 70 cm²b. På buss med største lengde 6 m eller mer: minst 300 cm²c. På annen bil enn buss med største lengde 6 m eller mer: konveks speilflate minst 200 cm² , plan speilflate minst 300 cm² .4. Bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 71/127/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 79/795/EØF, direktiv 85/205/EØF, direktiv 86/562/EØF, direktiv 87/354/EØF eller direktiv 88/321/EØF, eller kravene i ECE-reg.nr. 46, serie 01, tillegg 2, rettelse 1, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 2 og 3.

§ 30-4Speil på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 4)#

1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 4 (førerspeil til to- og trehjulede motorvogner).2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 81.00.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav. Dog kan speil godkjent og merket iht. direktiv 80/780/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 80/1272/EØF, fortsatt anvendes.5. Ikrafttreden: KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerAlle1. oktober 199917. juni 2003

§ 30-5Speil på to- og trehjuls motorvogn#

1. Åpen to- og trehjuls motorvogn skal ha minst ett speil som skal være plassert på venstre side.Lukket to- og trehjuls motorvogn skal ha minst tre speil, hvorav ett skal være plassert innvendig og ett på hver side utvendig. Innvendig speil kreves dog ikke dersom motorsykkelen på grunn av bruksområde eller nødvendige konstruktive hensyn er bygd slik at speilet aldri kan brukes.2. Innvendig og utvendig speil skal ha speilflate på minst 70 cm² .3. To- og trehjulet motorvogn som tilfredsstiller kravene i direktiv 80/780/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 80/1272/EØF eventuelt som erstattet av direktiv 97/24/EF kap. 4, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 1 og 2.

§ 30-6Speil på beltebil#

1. Beltebil skal ha minst to speil, hvorav det ene skal være plassert utvendig på venstre side.2. Innvendig speil skal ha speilflate på minst 70 cm² .Utvendig speil skal ha speilflate av følgende størrelse:a. På beltebil med største lengde ikke over 6 m: minst 70 cm² .b. På beltebil med største lengde over 6 m konveks speilflate minst 200 cm² , plan speilflate minst 300 cm² .

§ 30-7Speil på traktor og motorredskap#

1. Traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet på over 15 km/t og som har lukket førerhus skal ha minst to speil, hvorav det ene skal være plassert utvendig på venstre side.Traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet på over 15 km/t og som ikke har førerhus (åpen) skal ha minst ett speil som skal være plassert på venstre side.2. Innvendig speil skal ha speilflate på minst 70 cm² .Utvendig speil skal ha speilflate av følgende størrelse:a. På traktor og motorredskap med største lengde ikke over 6 m: minst 70 cm² .b. På traktor og motorredskap med største lengde mer enn 6 m: konveks speilflate minst 200 cm² , plan speilflate minst 300 cm² .3. Jordbruks- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 74/346/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 97/54/EF eller direktiv 98/40/EF, eller direktiv 2009/59/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 1 og 2.

Kap. 31 · Vindu m.m.

§ 31-1Generelt om vindu#

§ 31-2Vindu på bil (direktiv 2001/92/EF)#

§ 31-3Vindu på bil#

§ 31-4Vindu på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 12)#

§ 31-5Vindu på to- eller trehjuls motorvogn#

§ 31-6Vindu på beltebil og beltemotorsykkel#

§ 31-7Vindu på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005#

Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal tilfredsstille kravene i direktiv 92/22/EF som senest endret ved direktiv 2001/92/EF. For krav til vinduspusser, defroster, vindusspyler og solskjerm gjelder kravene i § 31-8 nr. 4.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF. Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 31-8Vindu på traktor som ikke omfattes av § 31-7 og motorredskap#

Kap. 32 · Skjerming av hjul

§ 32-1Generelt om skjerming av hjul#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for to- og trehjulede motorvogner eller for beltebil/beltemotorsykkel.For traktor gjelder bestemmelsene når kjøretøyet har konstruktiv hastighet over 40 km/h. For motorredskap gjelder bestemmelsene når kjøretøyet har konstruktiv hastighet over 50 km/h.For tilhenger/tilhengerredskap gjelder bestemmelsene når kjøretøyet har en konstruktiv hastighet over 40 km/h.Oppheves.2. Kjøretøys hjul skal være tilstrekkelig skjermet. Avskjermingen skal være solid og slik at den dekker hjulene i hele deres bredde og slik at den mest mulig effektivt hindrer fare og ulempe for annen trafikk ved vann-, søle- og steinsprut fra hjulene.Avstanden mellom hjul og avskjerming skal være slik at det blir tilstrekkelig plass for kjøretøyets fjæringsbevegelse. På bil med tillatt totalvekt over 3.500 kg skal det dessuten være plass for kjettinger.3. Bestemmelsene om skjerming av hjul skal være oppfylt med hjulene i normalstilling rett fram og med kjøretøyet i ubelastet tilstand. To- eller trehjuls motorvogn skal være belastet med fører.For kjøretøy med manuelt eller automatisk regulerbart nivåreguleringssystem skal bestemmelsene være oppfylt ved den normalstilling som er foreskrevet av fabrikanten.4. For kjøretøy med boggi- eller trippelaksel kan hjulene på samme side ha felles avskjerming, som foran det forreste hjulets sentrum og bakom det bakerste hjulets sentrum oppfyller bestemmelsene om avskjerming. Denne avskjerming skal være forbundet med en vannrett del over hjulene som skal oppfylle kravene til profildyp. Denne del av avskjermingen kan utgjøres av kjøretøyets karosseri/lasteplan.5. Avskjermingen skal være godt festet til kjøretøyets karosseri eller bærende deler og skal være utformet uten skarpe kanter, utstikkende deler e.l. som kan medføre unødvendig fare for andre trafikanter.6. Avskjermingen kan bestå av flere deler, forutsatt at delene samlet danner en ubrutt enhet. Avskjermingen kan være demonterbar, enten som enhet eller i flere deler.7. Skjerming av hjul kan utgjøres av hjulhus, karosseri, separat skjerm, del av skjerm, lasteplan, skvettlapp e.l.8. Ved bruk av skvettlapp skal denne minst skjerme hele dekkets bredde ved enkeltmonterte hjul og de to dekkenes bredde ved tvillinghjul.9. Personbil som tilfredsstiller kravene i direktiv 78/549/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 94/78/EF, eller bil som oppfyller kravene i direktiv 91/226/EØF, anses å oppfylle kravene i nr. 1-8.

§ 32-2Skjerming av hjul på bil#

§ 32-3Opphevet#

§ 32-4Skjerming av hjul på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005#

Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal ha skjerming av hjul som tilfredsstiller kravene i direktiv 91/226/EØF.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF. Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 32-5Skjerming av hjul på traktor som godkjennes før 1. juli 2005 og motorredskap#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for traktor som godkjennes før 1. juli 2005 og motorredskap, begge med konstruktiv hastighet over 50 km/t.2. Hjul på traktor og motorredskap med største totalvekt ikke over 3.500 kg skal være avskjermet etter samme bestemmelser som gjelder for bil med største totalvekt ikke over 3.500 kg.3. Hjul på traktor og motorredskap med største totalvekt over 3.500 kg skal være avskjermet etter samme bestemmelser som gjelder for bil med største totalvekt over 3.500 kg.

§ 32-6Skjerming av hjul på tilhenger og tilhengerredskap#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for tilhenger/tilhengerredskap med konstruktiv hastighet over 40 km/t.2. Hjul på tilhenger/tilhengerredskap med største totalvekt ikke over 3.500 kg skal være avskjermet etter samme bestemmelser som gjelder for bil med største totalvekt ikke over 3.500 kg. Det kreves ikke slik avskjerming dersom karosseri/lasteplan gir gunstigere sprutvinkel målt fra hjulets understøttelsespunkt.3. Hjul på tilhenger/tilhengerredskap med største totalvekt over 3.500 kg skal være avskjermet etter samme bestemmelser som gjelder for bil med største totalvekt over 3.500 kg.4. Tilhenger/tilhengerredskap som oppfyller bestemmelsene i direktiv 91/226/EØF anses å oppfylle bestemmelsene i denne paragraf.

Kap. 33 · Underkjøringshinder

§ 33-1Underkjøringshinder bak på kjøretøy#

1. Kravnivå: Direktiv 70/221/EØF som senest endret ved direktiv 2006/20/EF.2. Virkeområde: Kjøretøy i gruppe M, N og O.3. Følgende kjøretøy er unntatt fra kravet om underkjøringshinder:- trekkbiler for semitrailere,- spesialtilhengere for transport av tømmerstokker og andre lange gjenstander,- kjøretøyer som med underkjøringshinder bak ville bli hindret i sin bruk.4. Ikrafttreden:KategoriFor typegodkjenning av ny type kjøretøyFor nye registreringerAlle11. september 200711. mars 2010

§ 33-2Underkjøringshinder bak på kjøretøy (bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av bestemmelsene i § 33-1)#

§ 33-3Underkjøringshinder bak på bil#

1. Lastebil skal ha underkjøringshinder bak.

§ 33-4Avskjerming mot underkjøring foran på bil#

1. Kravnivå: Direktiv 2000/40/EF med tekniske krav i henhold til FN/ECE-regulativ nr. 93.2. Virkeområde: Bil i gruppe N2 og N3 med unntak av terrengkjøretøy og kjøretøy hvis bruk ikke er forenlig med bestemmelsene for underkjøringshinder foran.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden:KategoriFor typeg. av ny type kjt.RegistreringN2 og N3 unntatt terrengkjøretøy10. august 200310. august 2003

§ 33-5Underkjøringshinder på motorredskap#

1. Motorredskap med største totalvekt over 3.500 kg og som er konstruert for en hastighet på over 50 km/t skal ha underkjøringshinder bak.

§ 33-6Underkjøringshinder på tilhenger#

1. Tilhenger med største totalvekt over 3.500 kg og som er konstruert for en hastighet på over 40 km/t skal ha underkjøringshinder bak.

Kap. 34 · Låsutstyr, tyverisikring

§ 34-1Generelt om låseutstyr#

1. Motorvogn, herunder lukket to- eller trehjuls motorvogn, skal, foruten eventuell dørlås, ha fast montert enten tenningslås, girlås, rattlås eller annen fast montert låsinnretning med likeverdig sikkerhet, slik at uvedkommende hindres i å bruke motorvognen.Motorvogn som oppfyller kravene i direktiv 74/61/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 95/56/EF, anses å tilfredsstille bestemmelsene i første ledd.2. Åpen to- eller trehjuls motorvogn skal, foruten eventuell tenningslås, ha hjullås, styrelås eller annen fast montert låseinnretning med likeverdig sikkerhet.To- eller trehjuls motorvogn som oppfyller kravene i direktiv 93/33/EØF anses å tilfredsstille kravene i første ledd.3. For to- og trehjulede motorvogner gjelder bestemmelsene i denne paragraf kjøretøy som er typegodkjent før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003.

§ 34-2Låsutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 1999/23/EF)#

1. Kravnivå: direktiv 93/33/EØF som endret ved direktiv 1999/23/EF (om sikringsutstyr mot uvedkommende bruk av to- og trehjulede motorvogner).2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF, med unntak av mopeder, men dersom sikringsutstyr er montert skal kravene i direktivet tilfredsstilles.3. Alternativ standard: direktiv 74/61/EØF.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. IkrafttredenKategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerAlle1. juli 2000

§ 34-3Låseutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/33/EØF)#

1. Bestemmelsen i denne paragraf gjelder for to- og trehjulede motorvogner som ikke omfattes av § 34-2.2. Kravnivå: Direktiv 93/33/EØF (om sikringsutstyr mot uvedkommende bruk av to- og trehjulede motorvogner).3. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF, med unntak av moped, men dersom sikringsutstyr er montert på moped skal kravene i direktivet tilfredsstilles.4. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 62.00.5. Godkjenning: Ved godkjenning skal det det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.6. Ikrafttreden:KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerAlle1. oktober 199917. juni 2003

Kap. 35 · Hastighetsmåler

§ 35-1Hastighetsmåler på bil#

1. Bil skal ha hastighetsmåler plassert godt synlig fra førerplassen. Den skal vise hastighet i km/t med tilnærmet nøyaktighet og må ikke vise mindre hastighet enn den virkelige.Hastighetsmåler som oppfyller kravene i direktiv 75/443/EØF vedlegg II, eventuelt som endret ved direktiv 97/39/EF, eller ECE-reg.nr. 39, tillegg 1 anses å oppfylle bestemmelsene i første ledd.

§ 35-2Hastighetsmåler på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2000/7/EF)#

1. Kravnivå:Direktiv 2000/7/EF.2. Virkeområde m.m.:Direktivet gjelder for kjøretøy som omfattes av direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske kjøretøy registrert på forsvaret.3. Alternativ standard:ECE-reg.nr. 39.4. Godkjenning:Ved EØF-typegodkjenning og registrering av to- og trehjulede motorvogner skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.5. Ikrafttreden:Denne paragraf trer i kraft 1. juli 2001 for to- og trehjulede motorvogner (1. juli 2002 for mopeder).

§ 35-3Hastighetsmåler på to- og trehjulede motorvogner#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for kjøretøy som ikke omfattes av § 35-2.2. To- og trehjulede motorvogner skal ha hastighetsmåler plassert godt synlig fra førerplassen. Den skal vise hastighet i km/t med tilnærmet nøyaktighet og må ikke vise mindre hastighet enn den virkelige.3. Nr. 2 gjelder ikke for kjøretøy typegodkjent eller registrert etter enkeltgodkjenning i perioden 1. oktober 1999 til 1. juni 2001.4. Dersom kjøretøy som er typegodkjent eller registrert etter enkeltgodkjenning i perioden 1. oktober 1999 til 1. juni 2001, er utstyrt med hastighetsmåler, gjelder likevel nr. 2.5. To- og trehjulede motorvogner utstyrt med hastighetsmåler som tilfredsstiller ECE-reg.nr. 39 eller direktiv 2000/7/EF anses å tilfredsstille nr. 1.

§ 35-4Hastighetsmåler på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005#

Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal ha hastighetsmåler som tilfredsstiller kravene i direktiv 75/443/EØF som senest endret ved direktiv 97/39/EF.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF. Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 35-5Hastighetsmåler på traktor som godkjennes før 1. juli 2005 og motorredskap#

Traktor som godkjennes før 1. juli 2005 og motorredskap, begge konstruert for en hastighet over 50 km/t skal ha hastighetsmåler plassert godt synlig fra førerplassen. Den skal vise hastighet i km/t med tilnærmet nøyaktighet og må ikke vise mindre hastighet enn den virkelige.

Kap. 36 · Transportutstyr

§ 36-1Generelt om transportutstyr#

1. Utstyr for transport og for sikring av last skal være solid utført, egnet for formålet og forsvarlig festet til kjøretøyet, slik at det ikke oppstår fare for at utstyret eller det som transporteres løsner under bruk.2. Takstativ må være så solid utført at det tåler de påkjenninger det blir utsatt for. Takstativ, bortsett fra nødvendig festeanordning, må i sideretning ikke rage utenfor kjøretøyets breddebegrensning i takhøyde. (I alminnelighet ikke utenfor takrenne). Takstativ må ikke være slik utformet at det har spisse eller skarpe kanter forover.

Kap. 37 · Hjelpe- og arbeidsutstyr

§ 37-1Generelt om hjelpe- og arbeidsutstyr#

1. Hjelpe- og arbeidsutstyr, herunder utstyr for av- og pålessing, må være solid utført og forsvarlig montert og ha tilstrekkelig sikkerhet mot feilbetjening.

Kap. 38 · Tilhengerkopling – drag

§ 38-1Generelt om tilhengerkopling, drag#

1. Oppheves.2. Frem til 1. juni 2017 gjelder følgende: Del av tilhengerkopling som er montert på trekkende kjøretøy (trekkdel) og den del som er montert på tilhenger/tilhengerredskap for å koples til trekkdelen (dragdel), skal være solid utført, godt festet, lett og sikker å betjene og sikker mot utilsiktet løsing. Etter 1. juni 2017 gjelder følgende: Del av tilhengerkopling som er montert på motorvogn (trekkdel) og den del som er montert på tilhenger/tilhengerredskap (dragdel) skal være solid utført, godt festet, lett og sikker å betjene og sikker mot utilsiktet utløsning.Tilhengerkopling som tilfredsstiller kravene i direktiv 94/20/EF, eventuelt direktiv 97/24/EF, kapittel 10, når det gjelder to- og trehjulede motorvogner, anses å oppfylle kravene i første ledd. Tilhengerkopling til jordbruks- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 89/173/EØF vedlegg IV, eventuelt som endret ved direktiv 97/54/EF eller direktiv 2002/1/EF, ev. som erstattet ved direktiv 2009/144/EF, anses også å oppfylle bestemmelsene i første ledd.3. Godkjent kjøretøy skal fremstilles for ny godkjenning dersom det utstyres med trekkdel for tilhenger/tilhengerredskap, se § 6-8.

§ 38-2Tilhengerkopling på bil#

1. Bestemmelsene i nr. 1-3 gjelder for personbil og varebil.2. Bilens trekkdel skal ha tydelig og varig merking som angir fabrikat og største tillatte tilhengervekt.For trekkdel som er typegodkjent i henhold til direktiv 94/20/EF er merking som angitt i direktivet tilstrekkelig.3. Bilens trekkdel skal ha en kule med diameter 50 mm.

§ 38-3Tilhengerkopling til to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 10)#

1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 10 (tilkoplingsanordninger for tilhenger til to- og trehjulede motorvogner).2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF, med påmontert tilhengerkopling.3. Alternativ standard: Ingen4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Dersom kjøretøyprodusenten ikke oppgir krav i henhold til direktiv 97/24/EF kapittel 10 vedlegg 1 nr. 4.4 og 4.5, når det gjelder festepunkter og eventuelle deler til montering av trekkbeslag, type kopling, tilhengerens tillatte masse og/eller den statiske vertikale belastningen i koplingspunktet, kreves ikke dette. Tilhengerens tillatte masse fastsettes da i tråd med § 10-4.Dersom kjøretøyprodusenten oppgir krav som nevnt i første ledd, skal disse legges til grunn for godkjenning.6. Ikrafttreden:KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerAlle1. oktober 199917. juni 2003

§ 38-4Tilhengerkopling på to- og trehjulede motorvogner#

1. Dersom to- og trehjulet motorvogn har tilhengerfeste (trekkdel) med kule, skal kulediameteren være 50 mm. Dersom motorvognen har trekkdel med annen utførelse, f.eks. for å trekke tilhenger med ett hjul, skal motorvogn og tilhenger godkjennes sammen og dette anmerkes i vognkortene. Tilhenger til motorsykkel med sidevogn behøver ikke spore sentrisk i forhold til selve motorsykkelen.2. Tilhengerfeste (trekkdel) og dets montering, skal være godkjent før bruk. Ved godkjenningen kan underlag fra tilhengerfestefabrikanten, motorvognfabrikanten eller uavhengig laboratorium legges til grunn.3. Tilhengerfestet skal være merket slik at det kan identifiseres i forhold til det underlag som fremlegges ved godkjenning.

§ 38-5Tilhengerkopling, drag på tilhenger og tilhengerredskap#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for tilhenger/tilhengerredskap til personbil, varebil og to- og trehjulede motorvogner.2. Drag på tilhenger/tilhengerredskap skal være solid utført, godt festet og tilstrekkelig dimensjonert i forhold til kjøretøyets største totalvekt og type.3. Tilhenger/tilhengerredskapens dragdel skal passe til trekkdelen.4. Tilhenger/tilhengerredskap, som ikke har bremser som settes til automatisk dersom tilhengeren skilles fra trekkvognen under fart, skal være festet til trekkvognen ved en tilleggsforbindelse. Tilleggsforbindelsen skal være to kjettinger eller ståltau. Tillegggsforbindelsen, inklusive kroker og innfesting, skal hver ha en bruddstyrke som minst er lik tilhengerens største tillatte totalvekt. Lenkene må være så korte at tilhengerdraget ikke kan falle ned i vegen og skal være så lange at de ikke begrenser svingmulighetene.

§ 38-6Tilhengerkopling på jordbruks- eller skogbrukstraktor (direktiv 2009/144/EF)#

1. Kravnivå:Direktiv 2009/144/EF.2. VirkeområdeBestemmelsen i denne paragraf gjelder for jordbruks- eller skogbrukstraktorer.Bestemmelsene gjelder ikke for forsvarets militærtaktiske jordbruks- eller skogbrukstraktorer.3. Alternativ standard:Ingen4. GodkjenningVed typegodkjenning av ny type jordbruks- eller skogbrukstraktor skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktiv 2009/144/EF er tilfredsstilt.5. Ikrafttreden:Denne paragraf trer i kraft for typegodkjenning 1. juni 2010.

§ 38-7Tilhengerkopling på jordbruks- eller skogbrukstraktor (direktiv 2000/1/EF)#

1. Kravnivå:Direktiv 89/173/EØF som endret ved direktiv 2000/1/EF.2. VirkeområdeBestemmelsen i denne paragraf gjelder for jordbruks- eller skogbrukstraktorer.Bestemmelsene gjelder ikke for forsvarets militærtaktiske jordbruks- eller skogbrukstraktorer.3. Alternativ standard:Ingen4. GodkjenningVed typegodkjenning av ny type jordbruks- eller skogbrukstraktor skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktiv 89/173/EØF som endret ved direktiv 2000/1/EF er tilfredsstilt.5. Ikrafttreden:Denne paragraf trer i kraft for typegodkjenning 12. januar 2001.

Kap. 39 · Kjennemerker, antall og plassering

§ 39-1Generelt om kjennemerke#

1. Statens vegvesen fastsetter platekvalitet, utforming av plate, utforming av tegn og plassering av tegn på de enkelte kjennemerker.2. Reglene i kap. 39 gjelder ikke kjøretøyer som omfattes av forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 2-15 første til tredje ledd.

§ 39-2Generelt om plassering og antall kjennemerker#

§ 39-3Plassering av kjennemerker på bil#

1. Kjennemerket foran skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av kjennemerket er 25 cm eller mer, mens høyden fra vegbanen til øverste kant skal være mindre enn 80 cm.For kjennemerke bak skal de tilsvarende høyder være hhv. 30 cm og 120 cm.I særlige tilfelle, hvor en bils konstruksjon eller det utstyr den brukes med gjør det nødvendig, kan høyden fra vegbanen til øverste kant av kjennemerket økes til den høyde som er nødvendig.Målene skal tas når bilen er ubelastet.2. Kjennemerke skal være godt synlig i et område avgrenset av 4 plan gjennom kjennemerkets 4 sidekanter. Disse plan skal sideveis og utover danne en vinkel på minst 30° med bilens lengdeakse. Det øverste plan skal danne en vinkel på minst 30° oppover, målt i forhold til horisontalplanet, og det nederste plan må være horisontalt eller danne en vinkel nedover. Såfremt kjennemerkets øverste kant er høyere enn 120 cm fra vegbanen, skal det nederste plan danne en vinkel på minst 15° nedover i forhold til horisontalplanet.

§ 39-4Plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2009/62/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 2009/62/EF (om plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjulede motorvogner).2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden:KategoriFor typegodkj. av ny type kjøretøyFor nye registreringerAlle1. januar 2010

§ 39-5Plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 1999/26/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 93/94/EØF som endret ved direktiv 1999/26/EF (om plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjulede motorvogner).2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.3. Alternativ standard: Ingen4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden:KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerAlle1. juli 2000

§ 39-6Plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/94/EØF)#

1. Kravnivå: Direktiv 93/94/EØF (om plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjulede motorvogner).2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.5. Ikrafttreden:KategoriFor typeg. av ny type kjt.For nye registreringerAlle1. oktober 1999For 17. juni 2003

§ 39-7Plassering av kjennemerke på to- eller trehjuls motorvogn#

1. Kjennemerke skal være synlig i et område avgrenset av 4 plan gjennom kjennemerkets 4 sidekanter. Disse plan skal sideveis og utover danne en vinkel på minst 30° med bilens lengdeakse. Det øverste plan skal danne en vinkel på minst 30° oppover, målt i forhold til horisontalplanet, og det nederste plan må være horisontalt eller danne en vinkel nedover.

§ 39-8Plassering av kjennemerke på tilhenger til bil#

Plassering av kjennemerke på tilhenger til bil skal skje i samsvar med § 39-2.

§ 39-9Plassering av kjennemerke på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005#

Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal oppfylle kravene i bilag II til direktiv 74/151/EØF som senest endret ved direktiv 98/38/EF, eller bilag II til direktiv 2009/63/EF når det gjelder plasseringssted for og montering av bakre kjennemerke.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF. Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 39-10Størrelse på kjennemerke#

§ 39-11Type kjennemerke etter kjøretøygruppe#

1. Bil skal ha store kjennemerker. De kan være smale eller høye.Bil kan i enkelte tilfeller tildeles lite kjennemerke. De kan være smale eller høye. Bil kan i enkelte tilfeller også tildeles kjennemerke i størrelse 30,3 x 15,3 cm. Slikt kjennemerke kan tildeles bil hvor eier må foreta tilpasninger eller ombygginger for å få montert stort kjennemerke. Statens vegvesen fatter vedtak om tildeling av slikt kjennemerke.Lisensiert rallybil som er fritatt for engangsavgift/tilleggsavgift, skal ha lite kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.For lite kjennemerke tildelt 31. mai 2005 eller senere, men før 1. oktober 2008 gjelder følgende forutsatt at dette er anmerket i vognkortet; bil kan benytte lite kjennemerke bak, dersom det fra fabrikanten ikke er avsatt plass nok til stort kjennemerke.Bestemmelsen i fjerde ledd trer i kraft 31. mai 2005.For lite kjennemerke tildelt før 31. mai 2005 gjelder følgende forutsatt at dette er anmerket i vognkortet; bil som originalt ikke har plass nok for stort kjennemerke på det stedet fabrikanten har avsatt for dette, kan bruke lite kjennemerke, smalt eller høyt. Dersom slik bil originalt har plass til stort kjennemerke foran eller bak der fabrikanten har avsatt plass til dette, skal slikt kjennemerke brukes der.Bestemmelsen i sjette ledd trer i kraft 1. oktober 2001.2. Motorsykkel skal ha lite kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.3. Beltebil og beltemotorsykkel skal ha lite kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.4. Traktor og motorredskap skal ha lite kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.5. Tilhenger skal ha stort kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.Tilhenger med bredde ikke over 1.25 m kan ha lite kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.

§ 39-12Nasjonalitetsmerke#

1. Integrert nasjonalitetsmerkeNasjonalitetsmerke kan inngå som en del av kjennemerket. Dette må være levert av den produsenten Statens vegvesen benytter og kan ikke påføres i etterkant.Integrert nasjonalitetsmerke skal bestå av den latinske bokstaven N malt i hvitt og supplert av det norske flagget. Begge symboler skal stå på blå, retroreflekterende bakgrunn. Bokstaven skal være 20 mm høy for stort kjennemerke og 16 mm høy for lite kjennemerke.Nasjonalitetsmerket skal være plassert helt til venstre på kjennemerket. Flagget skal være plassert over bokstaven.2. Separat nasjonalitetsmerkeUtstyres kjøretøyet med separat nasjonalitetsmerke skal dette være utført som eget merke og må ikke være kombinert med nasjonalitetsflagg eller annet. Det må ikke være en del av kjennemerket.Merket skal være utformet som en ellipse med hvit bunn og være påført den latinske bokstaven N malt i sort og plassert symmetrisk om ellipsens midtpunkt. Ellipsen skal være minst 175 mm bred og 115 mm høy. Bokstaven skal ha en høyde på minst 80 mm og strektykkelse minst 10 mm.Når separat nasjonalitetsmerke benyttes skal dette være plassert bak på kjøretøyet og må ikke festes på en slik måte at det kan forveksles med kjennemerket eller hindre dets leselighet.Det skal være plassert vertikalt eller tilnærmet vertikalt og vinkelrett eller tilnærmet vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse. Den lengste akse skal være horisontal.

Kap. 40 · (Opphevet)

Kap. 41 · Varseltrekanter og refleksvester

§ 41-1Varseltrekanter i bil#

1. Bil skal være utstyrt med minst en varseltrekant.2. Varseltrekanter skal tilfredsstille kravene i ECE-reg.nr. 27.03 og være merket i overensstemmelse med denne.Merkingen er utført som vist i fig. 1.3. Varseltrekanter skal være anbragt i emballasje av solid, tett og bestandig materiale.«E-merkingen» er utført slik:I tillegg kan det være anført R27.(Godkjenningsnummeret vil variere.)Fig. 1

§ 41-2(Opphevet 1 jan 2014 ved forskrift 20 juni 2013 nr. 679.)#

Kap. 42 · Styrthjelmer

§ 42-1Krav til styrthjelmer#

1. Styrthjelm skal tilfredsstille kravene i ECE-reg.nr. 22.02 og være merket i overensstemmelse med denne. Se fig. 1.2. Med hver hjelm som leveres skal det medfølge en instruksjon skrevet på norsk, svensk eller dansk med følgende opplysninger:a. Hjelmen må være godt tilpasset hodet for å gi best mulig beskyttelse.Eventuell reguleringssnor må være knyttet slik at den ikke løsner.b. Hjelm som har vært utsatt for et kraftig støt må kasseres, selv om ikke skadene er synlige for øyet. Dette skyldes at hjelmen er konstruert slik at energien av et hardt støt blir absorbert ved en delvis ødeleggelse av skallet og/eller det beskyttende dempningsmaterialet inne i hjelmen.«E-merkingen» er utført slik:022439-41628 (godkjenningsnummeret vil variere)Fig. 1

Kap. 43 · Barnesikringsutstyr

§ 43-1Generelt om barnesikringsutstyr i bil#

1. Utstyr for sikring av barn deles inn i 5 vektklasser:Gruppe 0:For barn fra0 –9 kgGruppe 0+For barn fra0 –13 kgGruppe 1:For barn fra9 –18 kgGruppe 2:For barn fra15 –25 kgGruppe 3:For barn fra22 –36 kg2. Utstyret deles videre inn i 3 kategorier:Universell som anvendes på alle typer kjøretøy.Halv-universell som anvendes på nærmere spesifiserte kjøretøy.Særskilt kjøretøy som anvendes på en bestemt type kjøretøy.3. Utstyret kan dessuten være av 2 klasserEn integrert klasse bestående av en kombinasjon av bånd eller fleksible komponenter med en sikkerhetslås, instillingsanordning, innfestingsanordning og i noen tilfelle en ekstra stol og/eller fangpute som kan festes med sitt eget (egne) bånd.En ikke-integrert klasse som kan bestå av en del av et sikringsutstyr som, når det anvendes sammen med et voksenbelte som løper rundt barnets kropp eller holder fast den anordning som barnet er plassert i, danner et fullstendig sikringsutstyr for barn.4. Sikringsutstyr for barn skal være av godkjent type og skal, dersom det tas i bruk, være montert på betryggende måte.5. Opphevet.6. Sikringsutstyret skal være forsynt med godkjenningsmerke i henhold til gjeldende ECE-regulativ, se fig. 1, eller gjeldende EU-direktiv, se figur 2.I eksemplet i figur 1 er utstyret godkjent for bruk av alle typer kjøretøy, for barn fra 3-36 kg (Gr. 3) (Se dog monteringsanvisningen). Det er godkjent i Nederland (4) med godkjenningsnummer 032439 i henhold til ECE-reg.nr. 44.03 (03 i godkjenningsnummeret.Fig. 1Følgende symboler nyttes:- Bokstaven «E» og godkjenningslandets kodetall/-bokstaver, omgitt av en sirkel.- Til hvilke kjøretøykategori (i dette tilfelle er det et universalutstyr).- Vektklasse (i dette tilfelle 1, 2 og 3).- Utstyrets godkjenningsnummer (under sirkelen).I eksemplet i figur 2 er utstyret godkjent for bruk i alle typer kjøretøy, for barn fra 9-36 kg (Gr. 3) (Se dog monteringsanvisningen). Det er godkjent i Nederland (4) med godkjenningsnummer 03 1234 i henhold til direktiv 77/541/EØF, som endret ved direktiv 2000/3/EF (03 i godkjenningsnummeret referer til direktiv 2000/3/EF).Fig. 2Følgende symboler nyttes:- Bokstaven «e» og godkjenningslandets kodetall/-bokstaver, omgitt av et rektangel.- Til hvilke kjøretøykategori (i dette tilfelle er det et universalutstyr).- Vektklasse (i dette tilfelle 1, 2 og 3).- Utstyrets godkjenningsnummer (under rektangelet).

§ 43-2Integrert barnesikringsutstyr i bil (direktiv 2000/3/EF, ECE-reg.nr. 44.03)#

1. Originalmontert integrert barnesikringsutstyr i M1-biler skal fra 30. april 2001 tilfredsstille direktiv 77/541/EØF, som senest endret ved direktiv 2000/3/EF.2. Montert integrert barnesikringsutstyr i N1- og M2-biler med tillatt totalvekt høyst 3,5 tonn skal fra 1. oktober 2002 tilfredsstille direktiv 77/541/EØF, som senest endret ved direktiv 2000/3/EF.

§ 43-3Barnesikringsutstyr i bil (direktiv 2000/3/EF, ECE-reg.nr. 44.03)#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for barnesikringsutstyr som ikke omfattes av § 43-2.2. Barnesikringsutstyr som selges eller tas i bruk første gang 1. oktober 1998 eller senere, skal være godkjent og merket i henhold til ECE-reg.nr. 44.03 eller direktiv 77/541/EØF, som senest endret ved direktiv 2000/3/EF. Videre må utstyret monteres og brukes som forutsatt av fabrikanten.3. Barnesikringsutstyr som utleies ervervsmessig 1. januar 2003 eller senere, skal være godkjent og merket i henhold til ECE-reg.nr. 44.03 eller, som et unntak som utløper 1. juli 2003, være godkjent og merket i henhold til ECE-reg.nr. 44.02.4. Utstyr som ikke omfattes av ECE-reg.nr. 44.03, kan i særlige tilfelle godkjennes av Vegdirektoratet.

§ 43-4Barnesikringsutstyr i bil (ECE-reg.nr. 44.02)#

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for barnesikringsutstyr som ikke omfattes av § 43-2.2. For at utstyret skal anses som godkjent, må det tilfredsstille kravene i ECE-reg.nr. 44.02. Dette må kunne dokumenteres av fabrikanten av utstyret eller av prøvelaboratorium. Videre må utstyret monteres som forutsatt av fabrikanten.3. Utstyr som ikke omfattes av ECE-reg.nr. 44.02 kan i særlige tilfelle godkjennes av Vegdirektoratet.4. Utstyr som tilfredsstiller senere endringer av ECE-krav, vil også bli godkjent i Norge.

Kap. 44 · Sidehinder

§ 44-1Generelt om sidehinder på kjøretøy#

§ 44-2Sidehinder på bil#

1. Bil gruppe N2 og N3 skal ha sidehinder, der avstanden mellom sentrene på to etterfølgende aksler er større enn 3 m.2. Avstanden fra sidehinderets framkant til bakkant av nærmeste hjul foran sidehinderet får ikke være mer enn 300 mm.Dersom førerhus/skjerm, ev. eksosrør/luftfilterinntak stikker ned mellom sidehinderets forkant og bakkant av nærmeste hjul, får avstanden fra forkant av sidehinderet til den aktuelle konstruksjonsdel ikke være over 100 mm.

§ 44-3Sidehinder på motorredskap#

1. Motorredskap med største totalvekt over 3.500 kg, og som er konstruert for en hastighet på over 50 km/t, skal ha sidehinder, der avstanden mellom sentrene på to etterfølgende aksler er større enn 3 m.2. Avstanden fra sidehinderets framkant til bakkant av nærmeste hjul foran sidehinderet får ikke være mer enn 300 mm.Dersom førerhus/skjerm, ev. eksosrør/luftfilterinntak stikker ned mellom sidehinderets forkant og bakkant av nærmeste hjul, får avstanden fra forkant av sidehinderet til den aktuelle konstruksjonsdel ikke være over 100 mm.

§ 44-4Sidehinder på tilhenger#

1. Tilhenger i gruppe O3 og O4 skal ha sidehindera. når avstanden mellom sentrene på to etterfølgende aksler er større enn 3 m.b. når tilhengeren er en semitrailer og avstanden mellom senteret av den fremste akselen og senterlinjen gjennom king-pin er mer enn 4,5 m. Har semitraileren mer enn en king-pin, måles det til den bakerste.c. når tilhengeren er en påhengsvogn og avstanden mellom senteret av den fremste akselen og framkant av påbygget (karosseri, lasteplan e.l.) er mer enn 1,5 m.2. For slepvogn gjelder at avstanden fra sidehinderets framkant til bakerste del av det nærmeste foranliggende hjul ikke får være mer enn 500 mm.3. For semitrailer gjelder at avstanden fra sidehinderets framkant til et vertikalt plan gjennom king-pin-senter og vertikalt på semitrailerens lengdeakse ikke får være mer enn 2,7 m. Har semitraileren mer enn en king-pin, måles det til den bakerste.Har semitraileren støtteben, gjelder dessuten at avstanden fra sidehinderets framkant til et vertikalt plan gjennom støttebenets innfestingspunkt og vertikalt på semitrailerens lengdeakse ikke får være mer enn 250 mm.4. For påhengsvogn gjelder at sidehinderet skal trekkes fram til framkant av påbygget (karosseri, lasteplan e.l.) og derfra knekkes inn mot tilhengerdraget i en vinkel på maksimalt 45° (sidehinderet skal trekkes helt inn til tilhengerdraget, eller så langt inn mot draget som mulig).5. For tilhenger som er uttrekkbar eller som har flyttbar aksel eller flyttbar akselkombinasjon skal kravene oppfylles når den er skjøvet sammen til sin minste lengde/akselavstand; når den er trukket ut skal sidehinderet tilfredsstille § 44-4 nr. 2 eller § 44-1 nr. 2.6, men ikke nødvendigvis begge. Uttrekking av tilhengeren/akselavstanden må ikke føre til at det oppstår mellomrom i sidehinderets lengde.

§ 44-5Sidehinder på tilhengere for tømmertransport#

1. Som et alternativ til bestemmelsene i § 44-4 kan slepevogn for tømmertransport, som er uttrekkbar eller som har flyttbar aksel/akselkombinasjon utstyres med sidehinder laget av spennbånd. Det må tilfredsstille kravene i § 44-1 med unntak av nr. 2.1 andre ledd siste punktum.2. I tillegg skal følgende krav være oppfylt:Spennbåndene skal være utstyrt med strammeanordning, enten automatisk eller manuell:a. Automatisk strammeanordning skal stramme båndene til den kraft som er nødvendig for å oppfylle kravene i § 44-1 nr. 3.b. Manuell strammeanordning skal strammes med momentnøkkel og det skal være et lett synlig skilt som angir det moment som er nødvendig for å oppfylle kravene i § 44-1 nr. 3.Fig. 1Fig. 2Fig. 3

§ 44-6Sidehinder på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005#

Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal ha sidehinder som tilfredsstiller kravene i direktiv 89/297/EØF.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF. Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

Kap. 45 · Lastsikringsutstyr

§ 45-1Lastsikringsutstyr#

Kap. 46 · Vernedress

§ 46-1(Opphevet ved forskrift 4 juni 2004 nr. 820.)#

Kap. 47 · Hastighetsbegrenser

§ 47-1Hastighetsbegrenser på bil#

1. Bil i gruppe M2, M3, N2 og N3 som godkjennes fra 1. januar 2005 skal i henhold til direktiv 92/6/EØF, senest endret ved direktiv 2002/85/EF, være utstyrt med hastighetsbegrenser (e-merket) som tilfredsstiller kravene i direktiv 92/24/EØF, som senest endret ved direktiv 2004/11/EF.Bil i gruppe N2, med tillatt totalvekt ikke over 7500 kg, og M2 kan etter 1. januar 2005 godkjennes uten hastighetsbegrenser dersom de bare skal benyttes til nasjonal transport. Bil som godkjennes etter dette unntaket må innen 1. januar 2008 ha montert hastighetsbegrenser i henhold til direktiv 92/6/EØF, som senest endret ved direktiv 2002/85/EF.Bil som tilfredsstiller grenseverdiene i direktiv 88/77/EØF (euro-3 motorer) og som er registrert mellom 1. oktober 2001 og 1. januar 2005 skal ha montert hastighetsbegrenser i henhold til direktiv 92/6/EØF, som senest endret ved direktiv 2002/85/EF innen følgende datoer:a. Bil gruppe N2 (lastebil)- 1. januar 2006 for internasjonal transport- 1. januar 2007 for nasjonal transport.b. Bil gruppe M2 (buss) og gruppe M3 (buss) med største tillatte totalvekt fra 5 til 10 tonn- 1. januar 2006 for internasjonal transport- 1. januar 2007 for nasjonal transport.2. Bil gruppe M3 med totalvekt over 10.000 kg og bil gruppe N3, registrert etter 1. januar 1988 og som ikke faller inn under punkt 1, skal i henhold til direktiv 92/6/EØF være utstyrt med hastighetsbegrenser (e-merket) som tilfredsstiller kravene i direktiv 92/24/EØF, som senest endret ved direktiv 2004/11/EF.3. Følgende kjøretøy er unntatt for kravet om hastighetsbegrenser:a. Bil som tilhører forsvaret, sivilforsvaret eller brannvesenet, utrykkningskjøretøy samt politiets biler.b. Bil som av konstruksjonsmessige årsaker ikke kan kjøres med større hastighet enn det hastighetsbegrenseren er innstilt på.c. Bil som brukes i vitenskapelig forsøk, etter samtykke fra Statens vegvesen.d. Bil som benyttes utelukkende til offentlig transport i tettbygd område.4. Hastighetsbegrenser skal for bil i gruppe N2 og N3 være innstilt til maksimalt 90 km/h. Dette anses oppfylt dersom enten:a. hastighetsbegrenseren justeres etter fabrikantens opplysninger om maksimal toleranse, slik at justert hastighet er maksimalt 90 km/h minus maksimal toleranse, ellerb. hastighetsbegrenseren justeres ved bruk av hastighetssimulator, slik at maksimal hastighet ikke overstiger 90 km/h.Dersom maksimal toleranse ikke er oppgitt eller verkstedet ikke har hastighetssimulator, skal hastighetsbegrenseren justeres til 85 km/h.5. Hastighetsbegrenser for bil gruppe M2 og M3 skal være innstilt til maksimalt 100 km/h.6. Hastighetsbegrenseren skal være plombert mot uautorisert justering eller energiavbrudd. Spesialverktøy for montering av hastighetsbegrensere kan erstatte plombering.7. Montering, justering og plombering, samt reparasjon av hastighetsbegrenser kan bare utføres av godkjent verksted for montering av hastighetsbegrenser, i henhold til direktiv 92/24/EØF, som senest endret ved direktiv 2004/11/EF.8. Bilfabrikant kan likevel foreta montering, justering og plombering på nye biler i samsvar med direktiv 92/24/EØF, som senest endret ved direktiv 2004/11/EF.9. Montering, justering kan foretas av utenlandsk verksted som nasjonalt er godkjent til å foreta montering av hastighetsbegrensere.10. Bare verksted som er godkjent som monteringsverksted eller plomberingsverksted for fartsskrivere, kan godkjennes for montering av hastighetsbegrensere. Verkstedpersonale som foretar arbeid med hastighetsbegrenser skal av fabrikanten for vedkommende type hastighetsbegrenser ha fått opplæring i arbeidet.11. Verkstedet må ha utstyr for montering av hastighetsbegrenser beskrevet av fabrikanten av vedkommende type hastighetsbegrenser.12. Ved montering, justering og plombering av hastighetsbegrenser skal det på godt synlig sted i førerhuset monteres installasjonsmerke. Installasjonsmerke, som kan kombineres med installasjonsplaten for fartsskriver, skal inneholde følgende opplysninger:a. verkstedets navn og adresseb. justert hastighetc. dekkdimensjond. dato for montering/reparasjon.13. Etter montering/reparasjon av hastighetsbegrenser skal det utfylles kontrollkort, som skal ha følgende opplysninger:a. fabrikant, samt kjøretøyets registreringsnummerb. kjøretøyets kilometerstand ved monteringc. dekkdimensjon og rulleomkretsd. hastighetsbegrenserens type og merkee. justert hastighetf. antall plomberg. monterings/reparasjons datof. verkstedets underskrift og stempel.Kortet skal oppbevares i minst to år, og skal kunne forevises Statens vegvesen eller politiet ved kontroll.14. Statens vegvesen er godkjenningsmyndighet for monteringsverksted for hastighetsbegrensere. Søknad om godkjenning som monteringsverksted for hastighetsbegrensere sendes Statens vegvesen. Søknaden skal vedlegges dokumentasjon fra fabrikant eller importør av vedkommende type hastighetsbegrenser om at verkstedet har nødvendig utstyr for montering av hastighetsbegrenser. Videre skal kopi av godkjenningsbevis for monteringsverksted eller plomberingsverksted for fartsskriver vedlegges.15. Godkjent verksted vil få tildelt godkjenningsbevis og identifikasjonsnummer som vil være likt med nummeret for monteringsverksted eller plomberingsverksted for fartsskriver.16. Ved opphør av verkstedet skal skriftlig melding sendes Statens vegvesen.

Kap. 48 · Kollisjonsegenskaper for bil

§ 48-1Krav til styreinnretningens egenskaper ved kollisjon forfra (direktiv 74/297/EØF)#

1. Styreinnretning samt det utstyr som eventuelt er anbrakt på styreinnretningen, slik som overføringer og betjeningshåndtak for rattgir, hornknapp, rattlås mv., skal være slik utført og plassert at det ikke voldes unødig skade på fører ved kollisjon e.l.2. Ved godkjenning av personbil som ikke er frembygd, skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium om at bilen tilfredsstiller kravene i direktiv 74/297/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 91/662/EØF. Bil som tilfredsstiller direktiv 96/79/EF anses å tilfredsstille vedlegg I punkt 5 i nevnte direktiv. Alternativt kan tilsvarende fremlegges for ECE-reg.nr. 12. Dokumentasjon/bevitnelse/garanti som nevnt kreves ikke hvis bil er e-merket i henhold til nevnte direktiv eller E-merket i henhold til nevnte regulativ.3. Med frembygd bil menes bil som har rattnavnet plassert innenfor den forreste fjerdedel av bilens totale lengde.

§ 48-2Krav til egenskaper ved kollisjon fra siden (direktiv 96/27/EF)#

1. IkrafttredelseBestemmelsen i denne paragraf trer i kraft 1. oktober 1998 for typegodkjenning av ny type bil, så sant biltypen før denne datoen ikke er typegodkjent i henhold til to av følgende tre direktiver: direktiv 70/387/EØF (dørlåser og -hengsler), direktiv 74/483/EØF (utvendig utforming) og direktiv 76/115/EØF (festepunkter for bilbelter). Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. oktober 2003 for nye registreringer.2. For M1- og N1-biler skal det ved typegodkjenning – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse//garanti fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktiv 96/27/EF er tilfredsstilt.

§ 48-3Krav til egenskaper ved kollisjon forfra (direktiv 96/79/EF, direktiv 1999/98/EF)#

1. IkrafttredelseBestemmelsene i nr. 2 trer i kraft 1. oktober 1998 for typegodkjenning av ny type bil, så sant biltypen før denne datoen ikke er typegodkjent i henhold til direktiv 74/297/EØF. Bestemmelsene i nr. 2 trer i kraft 1. oktober 2003 for nye registreringer. Bestemmelsene i nr. 3 trer i kraft 1. april 2001.2. For M1-biler med tillatt totalvekt ikke over 2500 kg, unntatt etappevis oppbygde kjøretøy produsert i små serier, skal det ved typegodkjenning – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktiv 96/79/EF, eventuelt som endret ved direktiv 1999/98/EF, er tilfredsstilt.3. For M1-biler med tillatt totalvekt ikke over 2500 kg, unntatt etappevis oppbygde kjøretøy produsert i små serier, skal det ved typegodkjenning fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktiv 96/79/EF, som endret ved direktiv 1999/98/EF, er tilfredsstilt.

§ 48-4Krav til egenskaper ved kollisjon med myke trafikanter (direktiv 2003/102/EF)#

1. IkrafttredelseBestemmelsene i denne paragraf trer i kraft som følger:- Fra 1. oktober 2005 skal det ikke utstedes EF-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning med mindre biltypen oppfyller kravene i direktiv 2003/102/EF vedlegg I nr. 3.1 eller nr. 3.2. Dette gjelder bare hvis biltypen med hensyn til karosseriets konstruksjon og utforming foran A-stolpene skiller seg vesentlig fra biltype som har fått EF-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning før denne dato.- Fra 1. september 2010 skal det ikke utstedes EØF-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning med mindre biltypen oppfyller kravene i direktiv 2003/102/EF vedlegg I nr. 3.2.- Fra 31. desember 2012 skal det ikke registreres, selges eller tas i bruk ny bil med mindre bilen oppfyller kravene i direktiv 2003/102/EF vedlegg I nr. 3.1 eller nr. 3.2.- Fra 1. september 2015 skal det ikke registreres, selges eller tas i bruk ny bil med mindre bilen oppfyller kravene i direktiv 2003/102/EF vedlegg I nr. 3.2.2. For biler i gruppe M1 med tillatt totalvekt 2500 kg eller mindre, og biler i gruppe N1 som er avledet fra bil i gruppe M1 og har tillatt totalvekt 2500 kg eller mindre, skal det ved typegodkjenning og for nye ikke typegodkjente biler, ved første gangs registrering fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at kravene i direktiv 2003/102/EF er oppfylt.

Kap. 49 · Drivstofforbruk og CO2 -utslipp

§ 49-1Opplysninger om drivstofforbruk og CO2 -utslipp fra personbil#

1. Ved godkjenning av personbil (M1 ) skal det fremlegges underlag fra fabrikant eller uavhengig laboratorium som viser drivstofforbruk og CO2 -utslipp i henhold til direktiv 80/1268/EØF som endret ved direktiv 1999/100/EF.2. Nr. 1 trer i kraft:Tillatt totalvektFor nye typegodkjenningerFor nye registreringer≤ 25001. november 20001. januar 2001> 25001. januar 20011. januar 2002

§ 49-2Opplysninger om drivstofforbruk og CO2 -utslipp fra varebil#

1. Ved godkjenning av varebil (N1 ) skal det fremlegges underlag fra fabrikant eller uavhengig laboratorium som viser drivstofforbruk og CO2 -utslipp i henhold til direktiv 80/1268/EØF som endret ved direktiv 2004/3/EF. Unntatt er varebiler med motorer avgasstypegodkjent i henhold til direktiv 88/77/EØF som erstattet av direktiv 2005/55/EF, når kjøretøyfabrikantens samlede årlige produksjon av varebiler (N1 ) på verdensplan er på under 2000 enheter. Direktivet gjelder heller ikke for restkjøretøy og kjøretøy som anses konstruert med spesiell teknologi slik at de ikke kan tilfredsstille kravene (bestemmelsene i artikkel 8, nr. 2 i direktiv 70/156/EØF kommer til anvendelse).2. Nr. 1 trer i kraft:KlasseKjøretøyvekt, kgTypegodkjenningRegistreringIRV¹ ≤ 13051. januar 2005²1. januar 2006²II1305 < RV ≤ 17601. januar 2007²1. januar 2008²III1760 < RV1. januar 2007²1. januar 2008²

§ 49-3Opplysninger om drivstofforbruk og CO2 -utslipp fra to- og trehjulede motorvogner#

Kap. 50 · Gjenbruk, gjenvinning og nyttiggjøring

§ 50-1Krav til gjenbruk, gjenvinning og nyttiggjøring av kasserte kjøretøy (direktiv 2005/64/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2009/1/EF)#

1. Kravnivå: Direktiv 2005/64/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2009/1/EF.2. Virkeområde: Kjøretøy i klasse M1 og N1, som definert i del A i bilag II til direktiv 70/156/EØF, og på nye eller gjenbrukte komponenter til slike kjøretøy. Unntatt:- Kjøretøy som er til spesiell bruk, definert i del A, pkt. 5 i bilag II til direktiv 70/156/EØF- kjøretøy i klasse N1 som er bygd i flere etapper hvis basiskjøretøy er i overensstemmelse med dette direktiv- kjøretøy som er produsert i små serier, omtalt i artikkel 8, stk. 2 litra a) i direktiv 70/156/EØF.3. Alternativ standard: Ingen.4. Godkjenning:Ved typegodkjenning av ny type bil – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium for at direktiv 2005/64/EF eventuelt som endret ved direktiv 2009/1/EF er tilfredsstilt.5. Ikrafttreden:DirektivFor godkj. av ny type kjøretøyFor nye registreringer2005/64/EF15. desember 200815. juni 20102009/1/EF1. januar 2012–

Vedlegg 1 til kjøretøyforskriften

Vedlegg 2 til kjøretøyforskriften

Contains data from Lovdata (lovdata.no) under the Norwegian Licence for Open Government Data (NLOD) 2.0.